Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

BC min Caro har nå i det siste blitt utrolig "vokal", hører han en minste lyd som er uvanlig så knurrer han og kommer med små boff både når vi er inne og ute.

Han er 1 år nå så jeg tenker kanskje det har litt med alderen å gjøre...men jeg er neimen ikke sikker.

Det som skjer: Han hører kanskje stemmer fra naboen, da bjeffer han ut i lufta og kommer knurrende mot oss og står/legger seg bak beina våre å "gjemmer" seg. Han er absolutt ingen tøffing når det kommer til dette, han høres voldsom ut, men kommer tiltene til oss med halen mellom beina, noe jeg syns virker som han er litt nervøs/usikker.

Det vi da pleier å gjøre er bare å gå ifra han, da slutter han (er dette lurt eller kan det bli verre?)

vi har også regelen #bjeffing ute = inn, bjeffing inne = inn på soverommet# Men syns heller ikke dette virker lenger...

Han er så absolutt ikke aggressiv mot mennesker eller andre hunder/dyr, han kommer løpende/krypende/vinglende mot alle i ren glede ETTER en økt med "VOFFVOFF GRRRRR"

Til og med mot svigers, samboeren og andre kjente lager han lyd mot.

Vi kjørte traktor for litt siden på ett jorde, da noen folk vi hadde akkurat hilst på sto å så på, Caro bjeffa HVER GANG vi passerte dem...what to do?!?!?

Tar imot alle tips...jeg er snart tom for ideer...

Skrevet

Det er forskjell på bjeffing og bjeffing. Når mine hunder velger å gå bak meg (om de har bjeffet først, eller ikke), lar jeg dem gjøre det og da får heller ingen følge etter, klappe, forholde seg til dem. Heller ikke andre hunder. Når hundene mine viser meg den tillitten at jeg kan beskytte dem, så gjør jeg det. Det kan være kosedamer som vil dille med hun som ikke liker fremmede, eller en bråkete hund som Scilos velger å la meg møte først.

Tullebjeffing på lyder ute, stopper jeg med et: "Ti stille", jeg. Ikke det at det alltid hjelper, men det er ikke så mye å bjeffe på her ute at det bjeffes daglig, en gang.

Hundene får heller ikke "overfalle" gjester, rørleggere, eller andre enn oss. De skal være på stua til de får lov til å hilse. Iallfall Fibi. Fremmede får igrunnen beskjed om å overse henne til hun kommer bort for å hilse, også. Når hun først har godtatt noen, liker hun dem for alltid. Hun er grei sånn.

Usj, det jeg prøver å si er at det er lov å be bikkja si holde kjeft og det litt strengt. Hva hensikten med å isolere den når den bjeffer er, ser jeg ikke helt.

Skrevet

Så hvis han kommer løpende mot oss når han bjeffer osv så skal vi la han gjøre det?

Det er jo på en måte betryggende å vite att han kommer til oss hvis det skjer noe uvanlig eller kommer/går folk forbi her, istede for att han stormer ut i veien osv....(for noen dager siden gikk det to hunder forbi her og da var Caro ute alene, jeg hørte han bjeffa så jeg kikka etter han...hvor var han?? joda han satt på trappa klistra inn til døra å ville inn...det er ganske kjekt da.)

Åjada han får høre "hysj, Fy, Nei, stille" ofte nok, men det hjelper ikke mye...han slutter å bjeffe, men det går bare over til knurring/grynting.

Men hva kan det ha seg att han bjeffer på kjente folk han ser så å si hver dag? burde han ikke kjenne dem igjen...eller varsler han oss om det kanskje?? "De er der asså! ser du mor?! se der!!" :dog_running:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...