Bjeffing..usikker?

[Caro]

BC min Caro har nå i det siste blitt utrolig "vokal", hører han en minste lyd som er uvanlig så knurrer han og kommer med små boff både når vi er inne og ute.

Han er 1 år nå så jeg tenker kanskje det har litt med alderen å gjøre...men jeg er neimen ikke sikker.

Det som skjer: Han hører kanskje stemmer fra naboen, da bjeffer han ut i lufta og kommer knurrende mot oss og står/legger seg bak beina våre å "gjemmer" seg. Han er absolutt ingen tøffing når det kommer til dette, han høres voldsom ut, men kommer tiltene til oss med halen mellom beina, noe jeg syns virker som han er litt nervøs/usikker.

Det vi da pleier å gjøre er bare å gå ifra han, da slutter han (er dette lurt eller kan det bli verre?)

vi har også regelen #bjeffing ute = inn, bjeffing inne = inn på soverommet# Men syns heller ikke dette virker lenger...

Han er så absolutt ikke aggressiv mot mennesker eller andre hunder/dyr, han kommer løpende/krypende/vinglende mot alle i ren glede ETTER en økt med "VOFFVOFF GRRRRR"

Til og med mot svigers, samboeren og andre kjente lager han lyd mot.

Vi kjørte traktor for litt siden på ett jorde, da noen folk vi hadde akkurat hilst på sto å så på, Caro bjeffa HVER GANG vi passerte dem...what to do?!?!?

Tar imot alle tips...jeg er snart tom for ideer...

[ida]

Det er forskjell på bjeffing og bjeffing. Når mine hunder velger å gå bak meg (om de har bjeffet først, eller ikke), lar jeg dem gjøre det og da får heller ingen følge etter, klappe, forholde seg til dem. Heller ikke andre hunder. Når hundene mine viser meg den tillitten at jeg kan beskytte dem, så gjør jeg det. Det kan være kosedamer som vil dille med hun som ikke liker fremmede, eller en bråkete hund som Scilos velger å la meg møte først.

Tullebjeffing på lyder ute, stopper jeg med et: "Ti stille", jeg. Ikke det at det alltid hjelper, men det er ikke så mye å bjeffe på her ute at det bjeffes daglig, en gang.

Hundene får heller ikke "overfalle" gjester, rørleggere, eller andre enn oss. De skal være på stua til de får lov til å hilse. Iallfall Fibi. Fremmede får igrunnen beskjed om å overse henne til hun kommer bort for å hilse, også. Når hun først har godtatt noen, liker hun dem for alltid. Hun er grei sånn.

Usj, det jeg prøver å si er at det er lov å be bikkja si holde kjeft og det litt strengt. Hva hensikten med å isolere den når den bjeffer er, ser jeg ikke helt.

[Caro]

Så hvis han kommer løpende mot oss når han bjeffer osv så skal vi la han gjøre det?

Det er jo på en måte betryggende å vite att han kommer til oss hvis det skjer noe uvanlig eller kommer/går folk forbi her, istede for att han stormer ut i veien osv....(for noen dager siden gikk det to hunder forbi her og da var Caro ute alene, jeg hørte han bjeffa så jeg kikka etter han...hvor var han?? joda han satt på trappa klistra inn til døra å ville inn...det er ganske kjekt da.)

Åjada han får høre "hysj, Fy, Nei, stille" ofte nok, men det hjelper ikke mye...han slutter å bjeffe, men det går bare over til knurring/grynting.

Men hva kan det ha seg att han bjeffer på kjente folk han ser så å si hver dag? burde han ikke kjenne dem igjen...eller varsler han oss om det kanskje?? "De er der asså! ser du mor?! se der!!"