Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen her med astma som har hund? Eller eventuelt som har måttet gi opp hundehold pga astma?

Jeg har hatt astma siden jeg var to år gammel. Det er arvelig astma i familien, så det er nok det som gjør det, men mine foreldre måtte kvitte seg med de to hundene vi hadde da jeg ble verre av det. Jeg er ikke sikker på om det ble tatt noen allergitest den gangen. Siden den gang vokste jeg av meg astmaen, men fikk den tilbake tenårene. Hadde en periode på 2-3 år der jeg måtte bruke medisin daglig igjen (symbicort) og var dårlig(ingen allergier påvist ved blodprøve), men det gikk over og jeg har ikke brukt medisin annet enn sporadisk de siste fire-fem år.

Fikk min første egne hund for tre år siden, men han var veldig mye ute og selv om jeg merket litt på pusten var det ikke så gale. Han ble omplassert av andre årsaker (hund som bl.a. stikker av og jakter sau er IKKE kult, når man har sau selv, samt tre av naboene er sauebønder)! Fikk ny hund, den jeg har nå. Hun er ei tispe på to år, blandet av dvergshanuzer og cocker spaniel. Første året merket jeg ingenting, men da hun passerte året begynte jeg å merke astmatendenser igjen. Siden jeg var gravid og kunne ta minimalt med astmamedisin, så passet besteforeldrene mine henne et halvt år, og da var astmaen veldig ok, kun litt på de kaldeste vinterdagene (sånn har den vert de senere årene, men ikke noe å bry seg med). Når hun kom igjen merket jeg det littegranne, men trengte ikke medisin. Det var i februar. Dette er en hund som, til tross for løpestreng og alt, er mye inne, og ligger i sofaen i stua bl.a. og har korga si her inne. Hun foretrekker å ligge oppå meg etter at ungene er lagt om kvelden.

Nå i slutten av mai ble det kraftig forverring i pusten min, og sånn har det holdt på siden. Altså i to måneder, med dårlig pust dag ut og dag inn. Har blitt skjekket i "hue og rævva" med lungerøntgen, EKG for hjertet osv.. Alle prøver er fine (bortsett fra jern men det er nå så...). Ingen utslag på allergi på blodprøve, ikke sjekket på prikketest. Har vert nesetett, munntørrhet med svelgevansker, pusteproblemer osv hele veien. Akkurat som om noen strammer et belte rundt brystet så man ikke får puste. Herlig.. hjelper jo ikke at man er, og blir, stresset av sånne ting...Astmamedisinen min har minimalt effekt, føler jeg.

Når vi reiste på ferie, hadde vi ikke hunden med. Det er det beste jeg har vert hele denne perioden. Da hunden kom hjem igjen, begynte det igjen for fullt. No "snapper" jeg etter pusten med både nese og munn store deler av døgnet..

Ble langt dette her, kanskje mye unyttig som er skrevet.. men jeg lurer på, selv om blodprøvene for hundeallergi var negative, kan hunden utløse en forverring av astma tidligere? Siden jeg reagerte på hund da jeg var liten, og selv om jeg ikke har reagert som dette siden den gang..

Hunden reiser til besteforeldrene mine på mandag, og skal være i to uker så jeg får vasket ned hus osv og se om det faktisk er henne jeg reagerer på. I beste fall er det ikke det (og jeg må leite videre etter årsak), i verste fall blir jeg hundeløs... :no::cry:

Noen innspill? Erfaringer? Tips og råd?

Skrevet

Siden du ble bedre da dere reiste på ferie er vel sjansen stor for at du reagerer på hunden.

I mine øyne er et friskt og hundeløst liv bedre enn et liv med astma og hund ...

Guest lijenta
Skrevet

Det høres ikke lovende ut for et hundehold desverre. Men som site krampetrekninger før du må ta noen valg så kan du vaske ned alt, ha hunden mer ute, ha hunden ut fra soverom og ned av sofaen. Du kan også vaske hunden med petal clincer(tror det er det heter) skal gi mindre med allergener. På noen funker det og på andre funker det ikke. Og samtidig støvsuge og tørrmoppe gulvene hver dag.

Men det blir jo etter hvert så mye som må tilrettelegges at jeg ville tenkt sterkt på å omplassere. Hadde helt sikkert grått mine modige tårer, men det blir jo ikke noe liv av det. Og du sliter med å puste, dette er jo arvelig. Har ungen arvet det?

Har ikke astma men en hund som har innendørsallergi og må tenke på samme måten for å få henne best mulig. Ja du kan godt reagere på ting uten at det slår ut på prøver. Jeg er et godt eksempel på det, Har noen ekstreme mat intolleranser men ingen diagnose. Legene har bare sett at dette er rett for meg og er enig.

Skrevet

Takk for svar, dere! Ja, jeg frykter jo at det er henne som er problemet. Ungene har foreløpig ikke noe av dette, de to eldste er fire og sju år, minsten 6 mndr men vet jo ikke om dette vil komme med tiden. Jeg tørrmopper / støvsuger to ganger for dagen, men hun røyter en del så det henger uansett igjen hår på gulv, i møbler, klær osv.. Hun har ikke tilgang til andre etasje, der soverommene er. Der er jeg strikt.. Om det viser seg at det er dette som er problemet, så flytter hun nok mest sannsynlg permanent til besteforeldrene mine. Så jeg vil jo uansett kunne hilse på henne, passe henne i gode perioder osv...men det er jo så trasig, vi har jo fått dreisen på agility og hele pakken. Dritkjipt hvis hun må vekk :cry:

Skrevet

Det kan hende at det har med klima å gjøre også. De med astma kan fungere helt annerledes i et tørrere, varmere klima. Nå vet jeg ikke hvor dere reiste på ferie, men om det var til varmere strøk, kan dette også være en del av forklaringen.

Skrevet

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Skrevet

Vi har vert i Norge hele veien, og hatt tilsvarende vær både på ferie og hjemme, så det er nok ikke der det ligger :no: Jeg pleier normalt ha noen "medisindager" på vinteren i sterk kulde, som skrevet i hovedinnlegget, men ikke på sommerstid. Det er nytt for meg...

Hmm, nei, da ligger det nok ikke der nei :hmm:

Guest atiram
Skrevet

faren min var veldig plaget med astma før, og måtte alltid ha sånn innhalator med seg. men etter at vi fikk hund ble han bedre og bedre. jeg vet ikke hvorfor, kanskje immunforsvaret begynte å bygge seg opp når han ble eksponert for hunden over lengre tid. de siste 15- 20 årene har han i alle fall ikke hatt noen anfall.

Guest lijenta
Skrevet

Bare en tanke, men bor besteforeldrene dine såpass nærme at du kan drive med agility selv om hunden bor der og hvordan vil du reagere på det. Da vil jo du og hunden være mye ute sammen.

Skrevet

Jeg har astma, og hund. Og hadde aldri kvittet meg med hunden, da jeg selv visste at jeg hadde astma før jeg skaffet meg hund. Men så tåler jeg hunder mye bedre enn f.eks katt. Katt kunne jeg ikke hatt i det heletatt, for da blir jeg virkelig syk.

Skrevet

Jeg har også Astma og hund. Har hatt atsma siden jeg var 5 år og har stort sett hunder i nær familie, og har reagert til tider. Merker at det er stor forskjell på raser. Finnes ikke allergisk mot vofsen vår nå, men da jeg drev med Hundekjøring reagerte jeg om jeg begravde hodet i pelsen (men da var vi aldri inne med hundene, tror det hadde vært 100x værre).

Jeg også tåler hunder mye bedre enn katt, men har hatt katt de første 19 årene av livet mitt, og kunne ikke vært foruten. Hadde nok ikke kvittet meg med hunden heller, men det er lett å si når man ikke er den som sliter med det hver dag, og det kan være utrolig slitsomt. Har dessverre ikke mange tips og råd, skjønner godt at det er en vanskelig situsasjon. Hvis du finner ut at det er hunden du reagerer på kan du jo ta en tur til legen og be om Singulair, om du ikke har prøvd det før. De har hjulpet meg igjennom mange tøffe vintre. Har lest om at det er mange og alvorlige bivirkninger, men for meg har det vært redningen (:

Skrevet

Katt har jeg hatt hele livet (26 år) og aldri reagert på, så for min del er det omvendt. Singulair har jeg prøvd, men med en del av bivrkningene dessverre. Men veldig bra at det virker for deg :D Jeg vil jo heller ikke kvitte meg med hunden, men å ikke få puste er liksom ikke noe alternativ :icon_confused: Besteforeldrene mine bor 1 time "feil vei" så det ville blitt to timer kjøring - to timer trening - to timer kjøring hver trening...

Skrevet

Jeg har astma og tar to forskjellige typer medisiner for det daglig. Men kan ikke ha hund på soverommet, da er jeg helt tett om morgenen. Har ikke slått ut på hundeallergi på tester jeg har tatt. Men merker at det er best om jeg bader de jevnlig og ikke har de på soverommet, da merker jeg lite til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...