Gå til innhold
Hundesonen.no

Utageringstrening - trenger motivasjon


laikamor
 Share

Recommended Posts

Begynte på clomicalm på fredag, og håper virkelig at det har noe effekt. Noen som har noe erfaring med det?
Hvor lang tid må jeg regne med det tar før jeg ser noe virkning, og hvordan merker jeg om det har noe virkning?
Selvfølgelig kombinerer jeg det med trening, men håper jo at hun kan roe seg litt med clomicalm, da det nå er nesten umulig å gå tur. Bare hun ser noen 100 meter, gjerne lengre også, borte så begynner hun allerede å bli vanskelig å få kontakt med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte på clomicalm på fredag, og håper virkelig at det har noe effekt. Noen som har noe erfaring med det?

Hvor lang tid må jeg regne med det tar før jeg ser noe virkning, og hvordan merker jeg om det har noe virkning?

Selvfølgelig kombinerer jeg det med trening, men håper jo at hun kan roe seg litt med clomicalm, da det nå er nesten umulig å gå tur. Bare hun ser noen 100 meter, gjerne lengre også, borte så begynner hun allerede å bli vanskelig å få kontakt med...

Jeg har ingen erfaring med bruk av Clomicalm, så det kan jeg ikke si noe om, men jeg lurer litt på (mulig du har skrevet om det tidligere i tråden, men...) - HVA legger du i trening? Hva GJØR du når dere trener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med bruk av Clomicalm, så det kan jeg ikke si noe om, men jeg lurer litt på (mulig du har skrevet om det tidligere i tråden, men...) - HVA legger du i trening? Hva GJØR du når dere trener?

Jeg driver med kindereggmetoden. Klikker og masse godbiter. Jeg prøver å ha øyne i nakken, og når jeg ser vi møter noen så gir jeg henne så stor plass som mulig: krysser veien, går oppi skauen, inn i oppkjørsler osv. Alt ettersom, men jeg gir henne så stor plass som mulig. Men, jeg synes likevel det er vanskelig, og jeg klarer ikke alltid å forhindre utfall. Folk kommer av og til overraskende på, spesielt syklister og joggere. I det siste har hun også blitt mye verre, så hun reagerer også ganske mye selv om vi har god avstand.

Jeg har i tillegg stått litt utenfor butikken, for å trene her. Dette gjør jeg ikke hver dag, og ikke lemge om gangen. Her kommer ikke folkene mot henne (jeg stiller meg slik at vi ikke er i veien for folkene), og det går da mye bedre enn de vi møter på tur. Er derfor nøye på å kun trene korte økter her, slik at det er positivt hele veien, også når vi går videre.

Om hun først får utfall er det ikke mye jeg kan gjøre... Da holder jeg henne godt fast, og passer på at hun ikke biter meg. År folkene har passert så venter jeg med å gå videre til hun har roet seg ned. Om jeg går før hun har roet seg så blir neste møte mye verre igjen, og hun stresser mer.

Merker på tur at hun går og ser bakover ganske ofte, for å se om det kommer noen. Det blir verre når det er mørkt, og naturligvis om hun har hørt noe lyder. Merker at hun generelt sett er veldig engstelig og redd for å møte noen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke ut i fra det siste innlegget ditt: Har du tenkt på om synet hennes kan ha blitt dårligere i det siste? I og med at det brått har blitt verre etter at du opplevde framgang tidligere, og at det er verre når det er mørkt. Kanskje dårlig syn kan gjøre henne mer engstelig, og gjøre at hun reagerer kratfigere/oftere, fordi hun ikke har like god oversikt og orienteringsevne som før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke ut i fra det siste innlegget ditt: Har du tenkt på om synet hennes kan ha blitt dårligere i det siste? I og med at det brått har blitt verre etter at du opplevde framgang tidligere, og at det er verre når det er mørkt. Kanskje dårlig syn kan gjøre henne mer engstelig, og gjøre at hun reagerer kratfigere/oftere, fordi hun ikke har like god oversikt og orienteringsevne som før.

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke tenkt på det, nei. Hun har alltid vært "mørkeredd", og jeg har alltid merket at hun har vært spesielt var for lyder da. F.eks. Om hun hører noen lukke en bildør når det er mørkt så kan hun gå med halen mellom beina en god stund etterpå. Hun er egentlig redd for det meste, men hun har egentlig vært slik så lenge jeg kan huske (har nok skjedd gradvis, hun var ikke slik da hun var valp). Kan selvsagt være noe i det du sier, men hun har altså vært slik i flereår, med bådefremgang og tilbakefall.

Ah, ok. Skjønner det er slitsomt når det er slik. Min hadde en slik periode i sin mest hormonelle ungdom (ikke utageringen, men engsteligheten), men han vokste det heldigvis av seg.

Lykke til i hvert fall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ville faktisk sluttet å trene henne, jeg. Det har åpenbart ikke virket - og da er det ikke noe poeng å holde på heller. Jeg ville heller satt på henne munnkurv slik at hun IKKE kan få bitt noen, også bare gått på tur, ikke dillet og styrt for mye med godbiter og sånt - det kan faktisk forverre problemene (litt på samme måte som når man trøster en hund som blir redd).

Ok - ta det med en klype salt, jeg har jo verken sett deg eller hunden, og uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg har erfart flere hunder som er trent masse uten å bli nevneverdig bedre, men så snart de slapp all treningen, slapp å forholde seg til omgivelsene og slapp å måtte være i miljøer de ikke tålte, så ble tilværelsen om ikke bra, så iallefall bedre. Jeg ser jo at du lar henne få plass og unngår en del ting, men gjøres det på riktig måte? Nå spør jeg bare fordi det skal så himla lite til før det gode egentlig blir helt feil :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva? Jeg ville faktisk sluttet å trene henne, jeg. Det har åpenbart ikke virket - og da er det ikke noe poeng å holde på heller. Jeg ville heller satt på henne munnkurv slik at hun IKKE kan få bitt noen, også bare gått på tur, ikke dillet og styrt for mye med godbiter og sånt - det kan faktisk forverre problemene (litt på samme måte som når man trøster en hund som blir redd).

Ok - ta det med en klype salt, jeg har jo verken sett deg eller hunden, og uttaler meg på tynt grunnlag, men jeg har erfart flere hunder som er trent masse uten å bli nevneverdig bedre, men så snart de slapp all treningen, slapp å forholde seg til omgivelsene og slapp å måtte være i miljøer de ikke tålte, så ble tilværelsen om ikke bra, så iallefall bedre. Jeg ser jo at du lar henne få plass og unngår en del ting, men gjøres det på riktig måte? Nå spør jeg bare fordi det skal så himla lite til før det gode egentlig blir helt feil :).

At hunden har tilbakefall betyr vel ikke nødvendigvis at det ikke har funket. Men sånt tar tid, spesielt når treningen til stadighet til "spolert" av omverdenen. I would know... Jeg er utrolig glad nå for den innsatsen jeg la i å jobbe med Odin, også når vi hadde tilbakefall og dårlige perioder. Vi tok "pause-perioder" i treningen, men sluttet aldri helt å trene, og nå er jeg ganske fornøyd tross alt. Men igjen, dette er jo individuelt også.

Den siste delen er jeg til dels enig i, at det kan hjelpe om hunden slipper å forholde seg til de vanskelige miljøene og situasjonene, men når mennesker er problemet så er det jo tidvis litt vanskelig om man i det hele tatt skal bevege seg utendørs med hunden.

Men det jeg tenker, om det ikke er noen åpenbar årsak til forverringen, er å ta en pause. Det kan bli for mye trening også! Om mulig unngå miljøer som er problematiske en stund, prøv å gå turer på tider og steder der det ikke er folk.

Men det kan også være en idé å vurdere grime eller munnkurv (om du er redd hun faktisk skal bite) for at du skal kunne slappe av litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tanke, satt på spissen, er å kutte ut å trene. Jeg ville ikke gått så mye tur med henne heller, kun jobbet med henne mentalt - lydighet, triks osv, så hun får brukt seg litt. Om du har mulighet, så la andre gå tur med henne. Du sier du går med øyne i nakken og følger med hele tiden, og selv om du selv syns at du opptrer rolig og uanfektet, skal jeg love deg at hunden din merker din vaktsomhet. Jeg ville hvertfall prøvd det for en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver på telefon, så får ikke med svarene deres her...

Men takk for tips. Jeg prøver så godt jeg kan, spesielt i tider hvor motivasjonen min er på bunn, å gå tur på tider det er lite folk, men det skal jo noe til å ikke treffe på folk i det hele tatt.

Pause er nok et godt tips, men det har vi også hatt i perioder. Det har ikke vært noe bedring da... Slik som nå så er det mest ikke vits å ha med godbiter fordi hun får utfall uansett hvor god avstand vi har.

Treningen har nok effekt, men om vi får et utfall så blir vi jo satt mange skritt tilbake. Det kan veldg godt være at jeg gjør noe feil, mye tyder jo på det. Men, jeg ser ikke helt hva jeg skulle gjort anerledes. Har fått hjelp av ei med mye erfaring og fikk masse tips av henne, men hun har også sagt at hun synes Laika stresser utrolig mye og om ikke trening eller clomicalm funker så bør jeg nok tenke på avlivning. Tenker jo på det selv også, frister ikke å leve i 10år til med så store problemer som nå. Ut på tur hvor jeg må gå på vakt hele tiden, aldri få besøk av for henne fremmede folk osv. Men det er vanskelig, og jeg vil selvfølgelig prøve alt. Derfor jeg prøver clomicalm nå, jeg ville ikke normalt sett medisinert hunden min...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnnikenK: tur må hun ha, og jeg er heldig som har familie som kan ta henne på tur. Men jeg må gå med henne selv også noen dager, men for tiden blir det da bare korte turer på tidspunkt jeg vet jeg treffer lite folk.

Vi trener lydighet og triks og godbitsøk osv, hun trenger mye mentaltrening. Litt dumt at vi ikke kan trene med andre, da motivasjonen min ikke holder lenge når vi kun trener alene.

Hun merker nok velig godt at jeg er anspent og klar, men jeg klarer ikke å slappe av helt heller, uansett hvor mye jeg prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville prøvd, som Siri sier, å slutte å trene og heller sette på munnkurv og bare gå. Da kan det ikke skje noe galt, og du vil forhåpentligvis greie å slappe av. Bivirkning kan være at folk trekker seg unna om de legger merke til kurven. Det er nok ikke alltid så heldig, så det kan være lurt med en nøytral en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...