Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg trenger oppmuntring til ny alenetrening av voksen hund


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har flyttet slik at jeg deler på en stor leilighet med en annen. Jeg er vant til å være herre over mitt eget, så det er mange nye ting å tenke på... blant annet at hunden bør være på mitt rom når han er alene. Rommet er stort (over 25kvm), og det burde jo ikke være ille for han å være alene der. Problemet er bare at i alle år har han gått fritt i leilighetene vi har bodd. Han blir tydeligvis stressa av å stenges på rommet, og deretter forlater jeg huset. Slik har jo han aldri hatt det. Jeg forstår den.

Han tar livet med ro når han får gå fritt i leiligheta og er alene, men han er urolig når han lukkes på rommet mitt når han er alene. (skraper på døra = stoppet alenetida der ja)

Jeg vet jo hva som skal til med "valpeinntrening", men det føles litt tungt ut med den halvgamle gubben av ei bikkje. Kan jeg få et spark i rævva, litt motivasjon, ett smart råd jeg ikke visste om og/eller masse håp fra noen?

På forhånd stor takk! :flowers:

Skrevet

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Skrevet

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

"Samboeren" ønsker at hunden er på rommet mitt når den er alene, ikke fordi den ødelegger..men fordi det tydeligvis føles best for den andre personen. Jeg forstår det, for det er jo en stor hund som da er tilstede :)

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Jepp! Jeg gjør dette, og jeg har kommet så langt at han kan være der så lenge jeg gidder mens jeg er i leiligheten, problemet er når jeg går ut ytterdøra. Bare da.

Jeg har aldri hatt noe "signal" på at jeg går (jeg vet mange sier ett eller annet når de får fra hunden sin). Så kanskje jeg burde lage til en spesiell rutine, så han forstår at jeg går ut av rommet...og så ut ytterdøra? Eller? Altså, ta treningen kun på den rutinen da.

Guest lijenta
Skrevet

Kan hende han er nyskjerig som hu min er hun er i tilleg en klegg så jeg har begynt å gi alle godbiter utenom maten ute i band når hun er stille og det har hjulpet på. Altså alt som det kan gnages på og godbitsøk og sane ting. Når jweg er inne nå så er hun stille når hun står i band, eller hun står helt intill trappa og prøver å få med seg tingene som skjer inne. Noen ganger så legger hun seg ned også. Vi må bare trene på det så kommer det seg nok

Skrevet

Jeg vet ikke jeg, men kan ikke se for meg at en hund som er vant til og være alene vil trenge så lang tid på og venne seg til en ny plass/litt mindre plass. Mulig du må starte på scratch, men resultatene burde jo komme raskt. Du er sikker på at ikke du oppfører deg annerledes når du drar fra han? Har aldri vært borti lignende problem her vertfall.

Skrevet

Jeg har gjort noe av det samme som deg, flytta inn og deler hus med noen -og vil ha bikkjene på soverommet når jeg er på jobb. Jeg løste det med å la de være på rommet en del mens jeg gjorde andre ting i huset. Feks når jeg var på badet, eller laget middag, eller bare satt og pratet med rommis.... Bare sånn at de skulle være vandt med at jeg gikk i fra dem på rommet, men at det allikevel kan være folk i huset.

Det har fungert fint for oss, de var veldig vandt med å fotfølge meg overalt i den gamle leiligheten, og nå har de vendt seg til at det trenger de ikke -og da var det plutselig ikke noe problem når jeg dro på jobb heller.

Skrevet

Putt'n i bur! :D

Vet ikke hva du har gjort med aktivisering og sånt? De "klassiske" tipsene er jo å sørge for at hunden får nok aktivisering før du skal gå fra den, og evt. gi den noe å holde på med når du er borte (kong?). Det vil jo uansett forsterke det å bli forlatt på en positiv måte, forhåpentligvis.

Det er nok lurt å starte på scratch, men det går sannsynligvis fortere så snart hunden har skjønt poenget og akseptert det. :)

Lykke til!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...