Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg trenger oppmuntring til ny alenetrening av voksen hund


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg har flyttet slik at jeg deler på en stor leilighet med en annen. Jeg er vant til å være herre over mitt eget, så det er mange nye ting å tenke på... blant annet at hunden bør være på mitt rom når han er alene. Rommet er stort (over 25kvm), og det burde jo ikke være ille for han å være alene der. Problemet er bare at i alle år har han gått fritt i leilighetene vi har bodd. Han blir tydeligvis stressa av å stenges på rommet, og deretter forlater jeg huset. Slik har jo han aldri hatt det. Jeg forstår den.

Han tar livet med ro når han får gå fritt i leiligheta og er alene, men han er urolig når han lukkes på rommet mitt når han er alene. (skraper på døra = stoppet alenetida der ja)

Jeg vet jo hva som skal til med "valpeinntrening", men det føles litt tungt ut med den halvgamle gubben av ei bikkje. Kan jeg få et spark i rævva, litt motivasjon, ett smart råd jeg ikke visste om og/eller masse håp fra noen?

På forhånd stor takk! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

"Samboeren" ønsker at hunden er på rommet mitt når den er alene, ikke fordi den ødelegger..men fordi det tydeligvis føles best for den andre personen. Jeg forstår det, for det er jo en stor hund som da er tilstede :)

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Jepp! Jeg gjør dette, og jeg har kommet så langt at han kan være der så lenge jeg gidder mens jeg er i leiligheten, problemet er når jeg går ut ytterdøra. Bare da.

Jeg har aldri hatt noe "signal" på at jeg går (jeg vet mange sier ett eller annet når de får fra hunden sin). Så kanskje jeg burde lage til en spesiell rutine, så han forstår at jeg går ut av rommet...og så ut ytterdøra? Eller? Altså, ta treningen kun på den rutinen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan hende han er nyskjerig som hu min er hun er i tilleg en klegg så jeg har begynt å gi alle godbiter utenom maten ute i band når hun er stille og det har hjulpet på. Altså alt som det kan gnages på og godbitsøk og sane ting. Når jweg er inne nå så er hun stille når hun står i band, eller hun står helt intill trappa og prøver å få med seg tingene som skjer inne. Noen ganger så legger hun seg ned også. Vi må bare trene på det så kommer det seg nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg, men kan ikke se for meg at en hund som er vant til og være alene vil trenge så lang tid på og venne seg til en ny plass/litt mindre plass. Mulig du må starte på scratch, men resultatene burde jo komme raskt. Du er sikker på at ikke du oppfører deg annerledes når du drar fra han? Har aldri vært borti lignende problem her vertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort noe av det samme som deg, flytta inn og deler hus med noen -og vil ha bikkjene på soverommet når jeg er på jobb. Jeg løste det med å la de være på rommet en del mens jeg gjorde andre ting i huset. Feks når jeg var på badet, eller laget middag, eller bare satt og pratet med rommis.... Bare sånn at de skulle være vandt med at jeg gikk i fra dem på rommet, men at det allikevel kan være folk i huset.

Det har fungert fint for oss, de var veldig vandt med å fotfølge meg overalt i den gamle leiligheten, og nå har de vendt seg til at det trenger de ikke -og da var det plutselig ikke noe problem når jeg dro på jobb heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putt'n i bur! :D

Vet ikke hva du har gjort med aktivisering og sånt? De "klassiske" tipsene er jo å sørge for at hunden får nok aktivisering før du skal gå fra den, og evt. gi den noe å holde på med når du er borte (kong?). Det vil jo uansett forsterke det å bli forlatt på en positiv måte, forhåpentligvis.

Det er nok lurt å starte på scratch, men det går sannsynligvis fortere så snart hunden har skjønt poenget og akseptert det. :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...