Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg trenger oppmuntring til ny alenetrening av voksen hund


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg har flyttet slik at jeg deler på en stor leilighet med en annen. Jeg er vant til å være herre over mitt eget, så det er mange nye ting å tenke på... blant annet at hunden bør være på mitt rom når han er alene. Rommet er stort (over 25kvm), og det burde jo ikke være ille for han å være alene der. Problemet er bare at i alle år har han gått fritt i leilighetene vi har bodd. Han blir tydeligvis stressa av å stenges på rommet, og deretter forlater jeg huset. Slik har jo han aldri hatt det. Jeg forstår den.

Han tar livet med ro når han får gå fritt i leiligheta og er alene, men han er urolig når han lukkes på rommet mitt når han er alene. (skraper på døra = stoppet alenetida der ja)

Jeg vet jo hva som skal til med "valpeinntrening", men det føles litt tungt ut med den halvgamle gubben av ei bikkje. Kan jeg få et spark i rævva, litt motivasjon, ett smart råd jeg ikke visste om og/eller masse håp fra noen?

På forhånd stor takk! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må den være på ett rom? Hvis hunden ikke ødelegger noe, bør det ikke være noe problem å la den være løs, så lenge ikke de du deler leilighet med har noe i mot det?

"Samboeren" ønsker at hunden er på rommet mitt når den er alene, ikke fordi den ødelegger..men fordi det tydeligvis føles best for den andre personen. Jeg forstår det, for det er jo en stor hund som da er tilstede :)

Men hvis du skal ha han på rommet ditt, må du bare ta korte økter av gangen, når du er hjemme. La han være der litt mens du er på badet feks. Gi han noe godt så han kan tygge på feks. Så strekk ut tiden. I begynnelsen kan det hende du bare må lukke døra, og så vente i et halvt minutt. Du ser tiden før han begynner å skrape.

Jepp! Jeg gjør dette, og jeg har kommet så langt at han kan være der så lenge jeg gidder mens jeg er i leiligheten, problemet er når jeg går ut ytterdøra. Bare da.

Jeg har aldri hatt noe "signal" på at jeg går (jeg vet mange sier ett eller annet når de får fra hunden sin). Så kanskje jeg burde lage til en spesiell rutine, så han forstår at jeg går ut av rommet...og så ut ytterdøra? Eller? Altså, ta treningen kun på den rutinen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kan hende han er nyskjerig som hu min er hun er i tilleg en klegg så jeg har begynt å gi alle godbiter utenom maten ute i band når hun er stille og det har hjulpet på. Altså alt som det kan gnages på og godbitsøk og sane ting. Når jweg er inne nå så er hun stille når hun står i band, eller hun står helt intill trappa og prøver å få med seg tingene som skjer inne. Noen ganger så legger hun seg ned også. Vi må bare trene på det så kommer det seg nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg, men kan ikke se for meg at en hund som er vant til og være alene vil trenge så lang tid på og venne seg til en ny plass/litt mindre plass. Mulig du må starte på scratch, men resultatene burde jo komme raskt. Du er sikker på at ikke du oppfører deg annerledes når du drar fra han? Har aldri vært borti lignende problem her vertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort noe av det samme som deg, flytta inn og deler hus med noen -og vil ha bikkjene på soverommet når jeg er på jobb. Jeg løste det med å la de være på rommet en del mens jeg gjorde andre ting i huset. Feks når jeg var på badet, eller laget middag, eller bare satt og pratet med rommis.... Bare sånn at de skulle være vandt med at jeg gikk i fra dem på rommet, men at det allikevel kan være folk i huset.

Det har fungert fint for oss, de var veldig vandt med å fotfølge meg overalt i den gamle leiligheten, og nå har de vendt seg til at det trenger de ikke -og da var det plutselig ikke noe problem når jeg dro på jobb heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Putt'n i bur! :D

Vet ikke hva du har gjort med aktivisering og sånt? De "klassiske" tipsene er jo å sørge for at hunden får nok aktivisering før du skal gå fra den, og evt. gi den noe å holde på med når du er borte (kong?). Det vil jo uansett forsterke det å bli forlatt på en positiv måte, forhåpentligvis.

Det er nok lurt å starte på scratch, men det går sannsynligvis fortere så snart hunden har skjønt poenget og akseptert det. :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...