Gå til innhold
Hundesonen.no

Ordner hundene opp sjølv (parringa)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Teit spørsmål fra en grønnskolling.... Det jeg lurer på er om man må holde tispa/hjelpe hannen til å finne fram osv. Eller ordner de som regel sakene sjølv?

Jeg har høyløpsk tispe hos meg nå og hun vrenger villig vekk halen og lar Amigo prøve seg. Men hun skvetter unna sjølv om jeg holder henne og stakkars Amigo treffer ikke - han er noe større enn henne. Og han hopper ikke opp på henne når jeg holder henne og ber ham hoppe; lurer på om han skjønner hva jeg vil...

Jeg er helt grønn på dette og trenger litt moralsk støtte her.

Et annet grønnskollespørsmål - hvor lang tid tar det før de henger fast? Sekunder eller minutter eller hva? Han har gjort noen forsøk som sagt med jukking og jeg vet ærlig talt ikke om han har vært inni henne før hun spratt vekk.

Sjølve henginga er grei - det er hvor fort de smekker sammen.

Føler meg litt stressa da jeg er alene og denne tispa har kommet langveisfra for parring. Begge hundene er uerfarne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo som så at dette er instinkter og dyra vil fikse det sjølv (tenk på alle tjuvparringer som er - de får jo ingen assistanse :) ). Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

Har aldri sett en parring engang jeg *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

De som sier dette er vel stort sett gærningene med ekstremraser som ikke klarer formere seg naturlig. Ta det rolig, har du snakket med eieren av tispa?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Når både tispa og hannhunden er uerfarne, så ville jeg ikke latt de gå alene uten oppsyn ihvertfall. Fordi det innimellom skjer at en av de får panikk fordi de plutselig sitter fast i hverandre, da er det veldig greit å kunne gå inn og holde fast og berolige dem.

At ting gjøres i naturen hele tiden - ja, det er helt riktig det. Jeg går ut fra at i naturen så blir både tisper og hanner skadd med jevne mellomrom også. Jeg tipper at det er ei tispe eller tre som dør under fødsel, eller valper som stryker med også, og det er helt naturlig. Men når disse bikkjedyra bor sammen med oss, da passer vi på. Vi sitter sammen med tispa under fødselen, sånn at vi kan hjelpe til OM det er nødvendig (og på de aller fleste raser, så går det som regel av seg selv). Vi reiser til veterinær hvis tispa får problemer, og vi tar keisersnitt om det er er det som trengs. Vi hjelper i gang svake valper, så de i det minste har en sjans til å leve opp, vi gir tispa tilleggsfor og god pleie så både hun og valpene sånn at valpene får en god start på livet og kullet ikke blir en belastning for tispa. Vi gir markkur og vaksiner, og vi opererer f.eks en hund som knekker beinet - dette er ting som ikke skjer i naturen.

I naturen ville ei tispe som fikk problemer under fødselen i beste fall miste en valp eller tre, i verste fall dø selv. I naturen ville en svak valp dø. I naturen vil tispa bli skinnmager pga lite mat, hun og valpene vil få mark, og i naturen vil ganske mange dø av kennelhoste, parvovirus og andre ting vi vaksinerer i mot. I naturen ville heller ikke ei tispe komme fra Finland for å parre seg med en hanne, hun ville ha funnet en i lokalområdet sitt, og var det flere potensielle maker, ville de sloss om henne, hvorav de tapende hannene i beste fall hadde blitt skadd, i verste fall drept.

Poenget mitt er at hundeavl er passe naturstridig. Derfor passer vi på, selv om de stort sett ordner selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt dem i hundegården og latt dem ta seg ut under oppsyn sjølvsagt. Men tispa vrir seg unna og piper høyt og da gir Amigo seg med en gang.

Det er jo mulig at hun ikke står ennå? Jeg ville latt dem prøve litt innimellom, men ellers holde dem adskilt.

Tipper at din venninne har litt mer å bidra med imorgen, lykke til det ordner seg helt sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som tispa er jhelt klar. Ikke la dem være sammen hele tiden, de bare kjaser seg ut. La dem få et par timers pause, slipp dem sammen- ny pause hvis det ikke løsner for dem. Når begge er uerfarne, blir det gjerne mye skrik og lite ull :-). Går sikkert bedre imorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Har ikke så veldig mye å komme med, da jeg har lite greie på dette... Men tenkte jeg kunne si at når tispa vår skulle bli parret, endte det med inseminasjon. Hannen viste lite interesse for henne, og hun skjønte sikkert ikke helt "greia" (han har hatt ett/to(?) kull etter seg, og det var første gang for tispa), så det ble slik for å være sikker på at hun ble drektig. Hun var hos han og eierne hans i to dager, og de prøvde flere ganger. Gikk fint her - hun fødte naturlig og uten komplikasjoner, og det kom syv friske valper :)

Det er vel best med naturlig parring, men jeg tenkte at inseminasjon kanskje er en mulighet om det ikke går noe bedre, spesielt siden hunden har reist såpass langt (jeg mener at det er kjedelig om den måtte reise såpass langt for "ingenting").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort :) Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

post-206-0-27939000-1342348525_thumb.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

Noen hanner liker å få hjelp *ler*

Bra at dere har fått til to parringer :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Jeg ville stoppet nå jeg - tre parringer holder. Grunnen til det er at det blir vanskelig å fastsette termin. Parer du hver dag i fem til seks dager så blir det vanskelig å finne termindato - har hun tatt seg på første paring så vil termin være fem dager før siste datoen. Og selv om ting helst går bra så er det greit å vite når man bør dra til veteriæren om ting ikke kommer igang om du skjønner hva jeg mener. Om oppdretter venter og venter fordi termine like godt kan være fem dager frem i tid så risikerer man f.eks. at ting går galt fordi man helst burde vært hos vetten fem dager tidligere.

Personlig så foretrekker jeg en paring, pause en dag og så paring igjen og deretter stopp. Reiser man utenlands parer man ved ankost og morgenen etter og drar hjem liksom. :)

Tror dette går bra jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Og her lo jeg høyt :lol: :lol:

Godt de fikk det til selv etterhvert :)

Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å si, annet enn at Belgerpia har et veldig godt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill; jeg følte meg veldig liten og smånervøs skal jeg innrømme all den tid jeg aldri har SETT en parring engang. Største skrekken var jo om hundene skulle få helt panikk og prøve å dra seg fra hverandre og jeg var alene om det.

Men det gikk nå heldigvis bra; tispa har sikkert gitt meg permanent nedsatt hørsel for i dag morges ulte hun rett inn i øret mitt helt til han hadde festa seg. Og skarpe ul 10 cm fra trommehinna er voooooooondt!

Dessuten tenkte jeg seriøst at nå kommer politiet og sjekker hva slags husbråk som foregår her til alle tider ;)

Amigo fikk litt krampe i låret på slutten og måtte få massasje underveis og jeg med min elendige rygg - vel jeg KJENNER at jeg har drevet workout :)

post-206-0-33792900-1342438583_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...