Gå til innhold
Hundesonen.no

Ordner hundene opp sjølv (parringa)


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Teit spørsmål fra en grønnskolling.... Det jeg lurer på er om man må holde tispa/hjelpe hannen til å finne fram osv. Eller ordner de som regel sakene sjølv?

Jeg har høyløpsk tispe hos meg nå og hun vrenger villig vekk halen og lar Amigo prøve seg. Men hun skvetter unna sjølv om jeg holder henne og stakkars Amigo treffer ikke - han er noe større enn henne. Og han hopper ikke opp på henne når jeg holder henne og ber ham hoppe; lurer på om han skjønner hva jeg vil...

Jeg er helt grønn på dette og trenger litt moralsk støtte her.

Et annet grønnskollespørsmål - hvor lang tid tar det før de henger fast? Sekunder eller minutter eller hva? Han har gjort noen forsøk som sagt med jukking og jeg vet ærlig talt ikke om han har vært inni henne før hun spratt vekk.

Sjølve henginga er grei - det er hvor fort de smekker sammen.

Føler meg litt stressa da jeg er alene og denne tispa har kommet langveisfra for parring. Begge hundene er uerfarne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker jo som så at dette er instinkter og dyra vil fikse det sjølv (tenk på alle tjuvparringer som er - de får jo ingen assistanse :) ). Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

Har aldri sett en parring engang jeg *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Men hører også at man MÅ holde tispa og MÅ gjøre ditt og datt og da blir jeg nervøs.

De som sier dette er vel stort sett gærningene med ekstremraser som ikke klarer formere seg naturlig. Ta det rolig, har du snakket med eieren av tispa?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Når både tispa og hannhunden er uerfarne, så ville jeg ikke latt de gå alene uten oppsyn ihvertfall. Fordi det innimellom skjer at en av de får panikk fordi de plutselig sitter fast i hverandre, da er det veldig greit å kunne gå inn og holde fast og berolige dem.

At ting gjøres i naturen hele tiden - ja, det er helt riktig det. Jeg går ut fra at i naturen så blir både tisper og hanner skadd med jevne mellomrom også. Jeg tipper at det er ei tispe eller tre som dør under fødsel, eller valper som stryker med også, og det er helt naturlig. Men når disse bikkjedyra bor sammen med oss, da passer vi på. Vi sitter sammen med tispa under fødselen, sånn at vi kan hjelpe til OM det er nødvendig (og på de aller fleste raser, så går det som regel av seg selv). Vi reiser til veterinær hvis tispa får problemer, og vi tar keisersnitt om det er er det som trengs. Vi hjelper i gang svake valper, så de i det minste har en sjans til å leve opp, vi gir tispa tilleggsfor og god pleie så både hun og valpene sånn at valpene får en god start på livet og kullet ikke blir en belastning for tispa. Vi gir markkur og vaksiner, og vi opererer f.eks en hund som knekker beinet - dette er ting som ikke skjer i naturen.

I naturen ville ei tispe som fikk problemer under fødselen i beste fall miste en valp eller tre, i verste fall dø selv. I naturen ville en svak valp dø. I naturen vil tispa bli skinnmager pga lite mat, hun og valpene vil få mark, og i naturen vil ganske mange dø av kennelhoste, parvovirus og andre ting vi vaksinerer i mot. I naturen ville heller ikke ei tispe komme fra Finland for å parre seg med en hanne, hun ville ha funnet en i lokalområdet sitt, og var det flere potensielle maker, ville de sloss om henne, hvorav de tapende hannene i beste fall hadde blitt skadd, i verste fall drept.

Poenget mitt er at hundeavl er passe naturstridig. Derfor passer vi på, selv om de stort sett ordner selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt dem i hundegården og latt dem ta seg ut under oppsyn sjølvsagt. Men tispa vrir seg unna og piper høyt og da gir Amigo seg med en gang.

Det er jo mulig at hun ikke står ennå? Jeg ville latt dem prøve litt innimellom, men ellers holde dem adskilt.

Tipper at din venninne har litt mer å bidra med imorgen, lykke til det ordner seg helt sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som tispa er jhelt klar. Ikke la dem være sammen hele tiden, de bare kjaser seg ut. La dem få et par timers pause, slipp dem sammen- ny pause hvis det ikke løsner for dem. Når begge er uerfarne, blir det gjerne mye skrik og lite ull :-). Går sikkert bedre imorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Har ikke så veldig mye å komme med, da jeg har lite greie på dette... Men tenkte jeg kunne si at når tispa vår skulle bli parret, endte det med inseminasjon. Hannen viste lite interesse for henne, og hun skjønte sikkert ikke helt "greia" (han har hatt ett/to(?) kull etter seg, og det var første gang for tispa), så det ble slik for å være sikker på at hun ble drektig. Hun var hos han og eierne hans i to dager, og de prøvde flere ganger. Gikk fint her - hun fødte naturlig og uten komplikasjoner, og det kom syv friske valper :)

Det er vel best med naturlig parring, men jeg tenkte at inseminasjon kanskje er en mulighet om det ikke går noe bedre, spesielt siden hunden har reist såpass langt (jeg mener at det er kjedelig om den måtte reise såpass langt for "ingenting").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Frøkna vekket hele nabolaget så høyt hylte hun men det gav seg fort :) Deretter ble det bare godprating fra hennes side mens de hang. Jeg hjalp Amigo på plass og så støttet jeg henne hele tiden. De var så flinke atte og nå er jeg lettet!

post-206-0-27939000-1342348525_thumb.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Parring nr 2 gjennomført; 15 min heng denne gangen også.

Ikke vet jeg om det er vanlig men Amigo sliter skikkelig med å finne inngangen. Klarer alle hanner det sånn uten videre??

Jeg føler meg som ei kløne når jeg må prøve å styre ham på plass.

Noen hanner liker å få hjelp *ler*

Bra at dere har fått til to parringer :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Jeg ville stoppet nå jeg - tre parringer holder. Grunnen til det er at det blir vanskelig å fastsette termin. Parer du hver dag i fem til seks dager så blir det vanskelig å finne termindato - har hun tatt seg på første paring så vil termin være fem dager før siste datoen. Og selv om ting helst går bra så er det greit å vite når man bør dra til veteriæren om ting ikke kommer igang om du skjønner hva jeg mener. Om oppdretter venter og venter fordi termine like godt kan være fem dager frem i tid så risikerer man f.eks. at ting går galt fordi man helst burde vært hos vetten fem dager tidligere.

Personlig så foretrekker jeg en paring, pause en dag og så paring igjen og deretter stopp. Reiser man utenlands parer man ved ankost og morgenen etter og drar hjem liksom. :)

Tror dette går bra jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det - i dag tidlig ble det nok en parring og denne gangen klarte de det uten inngripen fra meg :) Så snart han hadde funnet gull så støttet jeg tispa så godt jeg kunne for han er stor og kraftig og hun liten og sped; hun hadde vel havna i nettingen hvis ikke :)

De hang i 30 minutter i et forferdelig styrtregn men det brydde de seg ikke om heldigvis.

Om to dager drar vi tilbake til Finland - strengt tatt er det vel ikke nødvendig med flere parringer men skal de få fortsette så lenge lysta er der?

Jeg føler virkelig at jeg har debutert jeg også :icon_redface:

Og her lo jeg høyt :lol: :lol:

Godt de fikk det til selv etterhvert :)

Ellers har jeg ikke så mye fornuftig å si, annet enn at Belgerpia har et veldig godt poeng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill; jeg følte meg veldig liten og smånervøs skal jeg innrømme all den tid jeg aldri har SETT en parring engang. Største skrekken var jo om hundene skulle få helt panikk og prøve å dra seg fra hverandre og jeg var alene om det.

Men det gikk nå heldigvis bra; tispa har sikkert gitt meg permanent nedsatt hørsel for i dag morges ulte hun rett inn i øret mitt helt til han hadde festa seg. Og skarpe ul 10 cm fra trommehinna er voooooooondt!

Dessuten tenkte jeg seriøst at nå kommer politiet og sjekker hva slags husbråk som foregår her til alle tider ;)

Amigo fikk litt krampe i låret på slutten og måtte få massasje underveis og jeg med min elendige rygg - vel jeg KJENNER at jeg har drevet workout :)

post-206-0-33792900-1342438583_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...