Gå til innhold
Hundesonen.no

Suksess til slutt? Kanskje LP-debut på 9åringen etter jul :P


Orca
 Share

Recommended Posts

Heihei! Følte bare for å skrive et lite happy-innlegg!

Har ikke vært mye på sonen, men føler for å skrive her fordeom, folk virker så koselige her. Dette er kanskje ikke sååå interessant, men for meg betyr det mye :)

Etter 8 år blir det kanskje kanskje Lp-debut :P

Da jeg fikk lille Dixie var jeg 13, hun var 6 mnd. Begynte på hundetreninger som 14, men fikk ikke til noe som helst, hun var helt helt fjern, var så stresset og ikke mulig å ha kontakt med på trening. På sommerleiren til NKKU 2005 var hun helt borte, gikk ikke an å trene i det hele tatt. Vet det er noen få her på sonen som var på samme leir og kanskje husker Dixie :) Jeg var så fortvilet, og som fjortissen jeg var drømte jeg om ny hund jeg kunne trene med. Jeg hadde sååå lyst til å konkurrere i LP og agility!

Men det gikk bare ikke an følte jeg, og motivasjonen sank til bunns. Jeg sluttet på treningene i klubben og mistet kontakt med nesten alle hundefolkene jeg kjente. Hadde gitt opp håpet med Dixie, og tenkte at jeg heller ville satse den dag jeg kunne skaffe en til hund senere. Så gikk det flere år uten at jeg var aktig med hund i det hele tatt. Turde nesten ikke vise meg på treninger, det var bare for flaut og prestasjonsangst ødela mye. Ga det et par sjanser husker jeg, hvor jeg kanskje var på to treninger før jeg ga opp igjen.

Men da jeg reiste for å studere bodde jeg på et sted der det ikke var lov med hund. Og da ble savnet enormt, og alt av hundeinteressen blusset opp igjen! Mye takket være en god venninne og som er veldig inspirerende :) Så tenkte jeg at jeg ville begynne å trene igjen.

Tidligere i vår fikk jeg vite om at klubben skulle ha et lite uoffisielt lydighetsstevne. En koselig dame jeg kjenner spurte o jeg ville bli med og delta, hun hadde heller ikke debutert i LP enda med sin. Fin sjanse tenkte vi! Så da jeg kom hjem til sommerferie trente jeg og en venninne masse. Og det er jo så GØY. Dixie har vært helt super! Ikke den samme hunde som for mange år siden, hun er idag en normalt trenbar hund! Vet ikke om jeg har gjort noe spesielt eller om hun bare har forandret seg, men hun er virkelig en fryd og trene med idag for tiden. Enkelte dager er hun sløv og fjern, men det kan ikke sammenlignes med hvordan hun var den gang. Nå lar jeg bare være å trene de dagene hun er sløv, for jeg vet det kommer bedre dager. Og det gjør det og! Har hatt kjempemange gode treningsøkter i sommer, og sammen med andre er det jo såå mye mer motiverende og, å få råd og tips.

Så kom dagen, det var heldigvis ingen påmeldingsfrist, så jeg var ikke veldig nervøs, for det varbare en helt uoffisiell treningskonkurranse. Vet ikke om det kunne kalles konkrranse en gang, var lov og belønne i ringen og alt. Men situasjonen var lignende.

Og jeg syntes det gikk helt supert! Ikke perfekt såklart, men det er min feil, jeg overvurderte oss litt, hehe. Fellesdekken trodde jeg skulle bli easy peasy, men der reiste hun seg med en gang :P Hehe.

Men var mest resten av opplegget i ringen som betydde mest. Jeg tenkte å prøve og se an og ikke belønne i ringen. Hadde avstandsbelønning, en skål utenfor ringen med mase godt og vårfor som hun elsker. Da vi gikk inn i ringen var hun SÅ giret! Skikkelig helt med! Så var det bare og starte. For meg er det veldig stort at vi gikk 4 øvelser etter hverandre uten problemer! FVF gikk supert, hun var sååå flink og jeg var så stolt jeg holdt på å sprekke. Stå under mars gikk fint, og innkalling fra sitt som jeg ikke hadde store forventninger til gikk også strålende! Dekk fra holdt også ok. Jeg drøyde det for lenge, tenkte at hallo dette gikk jo såå bra, så jeg lot være å belønne. Så var det hopp over hinder, hehe. Der kom hun først i strålende fart, men rett etter hinderet fant hun ut at NÅ hadde hun gjort seg fortjent til belønningen, og hun føyk ut av ringen og bort til skålen :P En venninne av meg tok den bort så hun ikke fikk belønt seg selv, så jeg fikk halt henne med meg inn i ringen igjen og gikk noen få skritt fvf som ble ganske fine før jeg bare sa versegod og lot henne løpe til skålen.

Jeg er kjempefornøyd jeg. Fordi det var MIN feil at hun løp ut, jeg hadde ikke trent på at hun skulle holde ut såå lenge. Så det viser jo at jeg må trene mer på det. MEN at det ikke er en så fjern drøm lengre, for jeg hadde sett for meg at hun skulle bli totalt fjern og fraværende i en ring uten belønning eller bare ikke være interessert og rusle sin vei. Men hun presterte helt supert mens det varte!

Og det å være inni ringen og gå med henne når hun var så flink, var virkelig bare utrolig morsomt, og ga virkelig mersmak. Og tror ikke jeg ville vært så nervøs heller eegentlig. Hadde forestilt meg at jeg skulle bli flau og sur om noe fikk galt, men det var ikke flaut i det hele tatt, jeg bare lo.

Så nå har jeg bare lyst til å fortsette og trene og kanskje starte LP 1 en dag på ordentlig. Det kunne gått. Bare synd jeg er vekke 5 mnd på utveksling, nå som jeg egentlig bare ville trene hund, hehe :) Men håper på å få fortsatt treningen etter jul.

Hadde jo vært litt stilig og debutere med en hund på 9 år :P

Gamla, savner henne såååå mye! <3

img4129bh.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig, og så kjedelig å måtte ta den pausen! Jeg synes det er ille nok å være borte fra Odin i to uker nå som vi er i gang. Kanskje vi får debutert i LP1 samtidig? Men min er bare 6 år da. Uansett, deilig å komme dit med hunden sin, uansett alder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, var litt kjedelig og reise nå som jeg ble så giret på å trene. Men det gjør og at jeg gleder meg til å komme hjem igjen og :)

Så kult, hvilken hund skal du gå Lp med? :D

Odin, kanskje, hvis Maren greier å lære oss avstandskommandering om to uker.

Kovu kan ingenting enda. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er utrolig motiverende og lese!

Jeg debuterte første gang med en 6-7åring om jeg ikke husker feil, han blir ihvertfall 8 nå snart og det er vel litt over et år siden. Det gikk ikke til topps, men vi gjennomførte og hadde det gøy. Og det er jo det viktigste med trening!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er utrolig motiverende og lese!

Jeg debuterte første gang med en 6-7åring om jeg ikke husker feil, han blir ihvertfall 8 nå snart og det er vel litt over et år siden. Det gikk ikke til topps, men vi gjennomførte og hadde det gøy. Og det er jo det viktigste med trening!

Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det :) Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte :) Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder.

men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene.

Odin er gårdshunden på 6 (har skrevet en del både her og på Canis om at han har slitt med fryktaggresjon og litt ymse), Kovu er 2 år gammel pøbel-ridgeback. ;)

ååååja :9 Men SÅ kult hvis du går LP med gårdhunden, det hadde vært såå gøy og se! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det :) Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte :) Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder.

men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene.

Det minner meg om at jeg jo fikk godkjent poengsum og andre plass om jeg ikke husker feil med Chico på Sonenmesterskapet ifjor høst. Og selvom Benedicte her inne sikkert var snill, så hjelper det masse på motivasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonenmesterskapet, når og hvor er det? Er det som en vanlig uoffisiell konkurranse arrangert av folk her inne? Høres kjekt ut!

Vi arrangerte det ifjor men vi har ikke laget noen plan for iår enda. Var ganske mye å ordne :P

Jeg har selv en 9 år gammel Bc som jeg aldri kunne konkurere med av ymse grunner men jeg tror nå som hun er 9 og roet seg såpass at vi kunne startet i lp og hun ville oppført seg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historien din bekrefter jo bare at med tålmodighet og pågangsmot kan man komme hvor langt man vil!

Lykke, lykke til! :thumbs:

Njaa tålmodiget var vel ikke akkurat det, var vel det jeg ikke hadde, som gjorde at jeg ga opp alt kanskje? For vet ikke hva som har skjedd, hun er bare mye mer annerledes nå, kanskje vokst opp litt :P Hadde jo flere år hvor jeg ikke trente noe spesielt utenom små triks inne på kjøkkenet ;)

Men nå er hun liksom en helt annen hund :) Husker så godt hvor lei meg jeg var da jeg ikke fikk til noenting med henne, alle ambisjonene raste liksom sammen, hehe. Jeg var nok litt for sløv og ga opp for lett, men det var ikke noe motiverende og trene en hund som bare sto og glodde ut i luften og ikke registrerte at jeg var tilstede :P

Hehe er på utveksling nå i Australia, men gleder meg sånn til komme hjem jeg og trene hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Ååååh planene er utsatt et halvt år! Frustrerende, selvom jeg trives kjempegodt i Australia. Utvidet utvekslingen min et til semester.

Savner lille klumpen så ubeskrivelig mye, og jeg håper så inderlig at hun enda husker ting og er trenbar når jeg kommer hjem! Familien min trener ikke sp mye lydighet akkurat.

Da blir det LP-debut med rundt 10 år gammel hund. Krysser fingrene for at hun er i slaget etter en del trening etter jeg har kommet hjem!! Ååååh savner lille trollet mitt sånn <3 Mer enn jeg savner familie og alt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...