Gå til innhold
Hundesonen.no

Suksess til slutt? Kanskje LP-debut på 9åringen etter jul :P


Orca
 Share

Recommended Posts

Heihei! Følte bare for å skrive et lite happy-innlegg!

Har ikke vært mye på sonen, men føler for å skrive her fordeom, folk virker så koselige her. Dette er kanskje ikke sååå interessant, men for meg betyr det mye :)

Etter 8 år blir det kanskje kanskje Lp-debut :P

Da jeg fikk lille Dixie var jeg 13, hun var 6 mnd. Begynte på hundetreninger som 14, men fikk ikke til noe som helst, hun var helt helt fjern, var så stresset og ikke mulig å ha kontakt med på trening. På sommerleiren til NKKU 2005 var hun helt borte, gikk ikke an å trene i det hele tatt. Vet det er noen få her på sonen som var på samme leir og kanskje husker Dixie :) Jeg var så fortvilet, og som fjortissen jeg var drømte jeg om ny hund jeg kunne trene med. Jeg hadde sååå lyst til å konkurrere i LP og agility!

Men det gikk bare ikke an følte jeg, og motivasjonen sank til bunns. Jeg sluttet på treningene i klubben og mistet kontakt med nesten alle hundefolkene jeg kjente. Hadde gitt opp håpet med Dixie, og tenkte at jeg heller ville satse den dag jeg kunne skaffe en til hund senere. Så gikk det flere år uten at jeg var aktig med hund i det hele tatt. Turde nesten ikke vise meg på treninger, det var bare for flaut og prestasjonsangst ødela mye. Ga det et par sjanser husker jeg, hvor jeg kanskje var på to treninger før jeg ga opp igjen.

Men da jeg reiste for å studere bodde jeg på et sted der det ikke var lov med hund. Og da ble savnet enormt, og alt av hundeinteressen blusset opp igjen! Mye takket være en god venninne og som er veldig inspirerende :) Så tenkte jeg at jeg ville begynne å trene igjen.

Tidligere i vår fikk jeg vite om at klubben skulle ha et lite uoffisielt lydighetsstevne. En koselig dame jeg kjenner spurte o jeg ville bli med og delta, hun hadde heller ikke debutert i LP enda med sin. Fin sjanse tenkte vi! Så da jeg kom hjem til sommerferie trente jeg og en venninne masse. Og det er jo så GØY. Dixie har vært helt super! Ikke den samme hunde som for mange år siden, hun er idag en normalt trenbar hund! Vet ikke om jeg har gjort noe spesielt eller om hun bare har forandret seg, men hun er virkelig en fryd og trene med idag for tiden. Enkelte dager er hun sløv og fjern, men det kan ikke sammenlignes med hvordan hun var den gang. Nå lar jeg bare være å trene de dagene hun er sløv, for jeg vet det kommer bedre dager. Og det gjør det og! Har hatt kjempemange gode treningsøkter i sommer, og sammen med andre er det jo såå mye mer motiverende og, å få råd og tips.

Så kom dagen, det var heldigvis ingen påmeldingsfrist, så jeg var ikke veldig nervøs, for det varbare en helt uoffisiell treningskonkurranse. Vet ikke om det kunne kalles konkrranse en gang, var lov og belønne i ringen og alt. Men situasjonen var lignende.

Og jeg syntes det gikk helt supert! Ikke perfekt såklart, men det er min feil, jeg overvurderte oss litt, hehe. Fellesdekken trodde jeg skulle bli easy peasy, men der reiste hun seg med en gang :P Hehe.

Men var mest resten av opplegget i ringen som betydde mest. Jeg tenkte å prøve og se an og ikke belønne i ringen. Hadde avstandsbelønning, en skål utenfor ringen med mase godt og vårfor som hun elsker. Da vi gikk inn i ringen var hun SÅ giret! Skikkelig helt med! Så var det bare og starte. For meg er det veldig stort at vi gikk 4 øvelser etter hverandre uten problemer! FVF gikk supert, hun var sååå flink og jeg var så stolt jeg holdt på å sprekke. Stå under mars gikk fint, og innkalling fra sitt som jeg ikke hadde store forventninger til gikk også strålende! Dekk fra holdt også ok. Jeg drøyde det for lenge, tenkte at hallo dette gikk jo såå bra, så jeg lot være å belønne. Så var det hopp over hinder, hehe. Der kom hun først i strålende fart, men rett etter hinderet fant hun ut at NÅ hadde hun gjort seg fortjent til belønningen, og hun føyk ut av ringen og bort til skålen :P En venninne av meg tok den bort så hun ikke fikk belønt seg selv, så jeg fikk halt henne med meg inn i ringen igjen og gikk noen få skritt fvf som ble ganske fine før jeg bare sa versegod og lot henne løpe til skålen.

Jeg er kjempefornøyd jeg. Fordi det var MIN feil at hun løp ut, jeg hadde ikke trent på at hun skulle holde ut såå lenge. Så det viser jo at jeg må trene mer på det. MEN at det ikke er en så fjern drøm lengre, for jeg hadde sett for meg at hun skulle bli totalt fjern og fraværende i en ring uten belønning eller bare ikke være interessert og rusle sin vei. Men hun presterte helt supert mens det varte!

Og det å være inni ringen og gå med henne når hun var så flink, var virkelig bare utrolig morsomt, og ga virkelig mersmak. Og tror ikke jeg ville vært så nervøs heller eegentlig. Hadde forestilt meg at jeg skulle bli flau og sur om noe fikk galt, men det var ikke flaut i det hele tatt, jeg bare lo.

Så nå har jeg bare lyst til å fortsette og trene og kanskje starte LP 1 en dag på ordentlig. Det kunne gått. Bare synd jeg er vekke 5 mnd på utveksling, nå som jeg egentlig bare ville trene hund, hehe :) Men håper på å få fortsatt treningen etter jul.

Hadde jo vært litt stilig og debutere med en hund på 9 år :P

Gamla, savner henne såååå mye! <3

img4129bh.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig, og så kjedelig å måtte ta den pausen! Jeg synes det er ille nok å være borte fra Odin i to uker nå som vi er i gang. Kanskje vi får debutert i LP1 samtidig? Men min er bare 6 år da. Uansett, deilig å komme dit med hunden sin, uansett alder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja, var litt kjedelig og reise nå som jeg ble så giret på å trene. Men det gjør og at jeg gleder meg til å komme hjem igjen og :)

Så kult, hvilken hund skal du gå Lp med? :D

Odin, kanskje, hvis Maren greier å lære oss avstandskommandering om to uker.

Kovu kan ingenting enda. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er utrolig motiverende og lese!

Jeg debuterte første gang med en 6-7åring om jeg ikke husker feil, han blir ihvertfall 8 nå snart og det er vel litt over et år siden. Det gikk ikke til topps, men vi gjennomførte og hadde det gøy. Og det er jo det viktigste med trening!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er utrolig motiverende og lese!

Jeg debuterte første gang med en 6-7åring om jeg ikke husker feil, han blir ihvertfall 8 nå snart og det er vel litt over et år siden. Det gikk ikke til topps, men vi gjennomførte og hadde det gøy. Og det er jo det viktigste med trening!

Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det :) Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte :) Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder.

men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene.

Odin er gårdshunden på 6 (har skrevet en del både her og på Canis om at han har slitt med fryktaggresjon og litt ymse), Kovu er 2 år gammel pøbel-ridgeback. ;)

ååååja :9 Men SÅ kult hvis du går LP med gårdhunden, det hadde vært såå gøy og se! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer ikke å komme til topps jeg heller, men virkelig moro var det :) Men er ganske sikker på at vi hadde fått opprykk HVIS vi hadde klart øvelsene, hehe, for hun utførte alle øvelsene veldig godt. Mulig hun som dømte var litt snill med poengene siden det var treningskonkurranse, men fikk 9 og 10 på de vi klarte :) Manglet bare fellesdekken, avstandskommanderingen og hopp over hinder.

men håper på å starte kl1 etter jul når jeg er hjemme igjen, håper jeg er like giret da. Uansett merker jeg hvor mye mer motiverende det er og ha noen og trene med! Har manglet det litt de siste årene.

Det minner meg om at jeg jo fikk godkjent poengsum og andre plass om jeg ikke husker feil med Chico på Sonenmesterskapet ifjor høst. Og selvom Benedicte her inne sikkert var snill, så hjelper det masse på motivasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonenmesterskapet, når og hvor er det? Er det som en vanlig uoffisiell konkurranse arrangert av folk her inne? Høres kjekt ut!

Vi arrangerte det ifjor men vi har ikke laget noen plan for iår enda. Var ganske mye å ordne :P

Jeg har selv en 9 år gammel Bc som jeg aldri kunne konkurere med av ymse grunner men jeg tror nå som hun er 9 og roet seg såpass at vi kunne startet i lp og hun ville oppført seg :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historien din bekrefter jo bare at med tålmodighet og pågangsmot kan man komme hvor langt man vil!

Lykke, lykke til! :thumbs:

Njaa tålmodiget var vel ikke akkurat det, var vel det jeg ikke hadde, som gjorde at jeg ga opp alt kanskje? For vet ikke hva som har skjedd, hun er bare mye mer annerledes nå, kanskje vokst opp litt :P Hadde jo flere år hvor jeg ikke trente noe spesielt utenom små triks inne på kjøkkenet ;)

Men nå er hun liksom en helt annen hund :) Husker så godt hvor lei meg jeg var da jeg ikke fikk til noenting med henne, alle ambisjonene raste liksom sammen, hehe. Jeg var nok litt for sløv og ga opp for lett, men det var ikke noe motiverende og trene en hund som bare sto og glodde ut i luften og ikke registrerte at jeg var tilstede :P

Hehe er på utveksling nå i Australia, men gleder meg sånn til komme hjem jeg og trene hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Ååååh planene er utsatt et halvt år! Frustrerende, selvom jeg trives kjempegodt i Australia. Utvidet utvekslingen min et til semester.

Savner lille klumpen så ubeskrivelig mye, og jeg håper så inderlig at hun enda husker ting og er trenbar når jeg kommer hjem! Familien min trener ikke sp mye lydighet akkurat.

Da blir det LP-debut med rundt 10 år gammel hund. Krysser fingrene for at hun er i slaget etter en del trening etter jeg har kommet hjem!! Ååååh savner lille trollet mitt sånn <3 Mer enn jeg savner familie og alt annet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...