Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøre hard regime når det kommer til bur?


Sela
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg kan godt finne et par av de, om det er ønskelig? :)

Hva eksakt er forskjellen da?

Tja.... jeg synes for eksempel ikke det er noe greit å stappe bikkja i bur fordi den er needy, tigger mat ved bordet osv. - da ville jeg nok heller gått en tur ut om den var plagsom, om den tagg ville jeg jobbet med den biten liksom. Jeg synes heller ikke det er noe ok at folk har bikkjene i bur dag og natt i hele hundens levetid. Det burde være unødvendig.

Jeg synes burbruk er ok i en begrenset periode, og målet bør alltid være at hunden skal ha fritt leide i huset (dog kanskje på begrenset område). Hvor lang perioden er kommer jo an på hunden tenker jeg, men mine har stort sett blitt prøveløslatt rundt halvannet års alder og det har stort sett gått bra. Frøken fralle derimot - hun kan se langt etter prøveløslatelse, når du velger å gå rett fra tur til soverommet for å pisse i senga så er det ingen mulighet for parole rett og slett - for den slags er ting som lett kan gjøre meg til en usannsynlig dårlig hundeeier rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hunder er ikke burdyr, hunder skal ikke oppbevares i bur. Hva gjør hun når hun må bort? Putter hunden i bur da også? Hva når hun er på skole/jobb? Brått er hunden i bur både på dagtid og om natta - da

Lurer på om sonisene noengang tenker over det faktum at det finnes plenty med hundefolk som bruker bur, faktisk kun om natten? At man bruker bur, betyr ikke nødvendigvis at hunden BOR i bur. Alt med m

Akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde en peace-tegn-smiley. Eller et fredsflagg. Dere må slutte å ta alt så personlig, og bite tilbake med like personlige kommentarer. ALLE har fått med seg hva DERE

Vel, personlig som "mild burbruker" (herregud for en diskusjon :lol: ) så kan jeg jo si at jeg syns det er bra at folk klarer seg UTEN bur, men jeg syns det er kjedelig at f. eks i den andre tråder hvor det blir spurt om "hvor stort er buret ditt" så må folk komme med "45 kvadratmeter fnis fnis" og da virker det veldig som at det lages et stort poeng ut av at de ikke trenger/vil bruke bur og sparker nedover mot de som bruker bur av forskjellige grunner.

Jeg kunne aldri finne på å si noe negativt til noen som IKKE bruker bur, altså, hvor er grunnlaget for det, da :icon_confused: .

Det eneste som irriterer meg, og som jeg hittil har prøvd å unngå å si noe om, er den holdningen om at "joda, du kan leve uten buret, bare rydd mer, bygg en ekstra vegg i stua, lei inn elektriker for å sveise inn ledninger i veggen, hyr en hundelufter om du skal bort to timer, kast ut vegg til vegg teppet på soverommet" eller lignende. Evt "JEG trengte ikke bur, jeg bare ryddet rommet, JEG klarte å oppdra fjorten hunder uten bur, DU TRENGER ikke bruke bur for å få til X eller Y".

Man er ikke gud fordi man ikke bruker bur, og man er ikke en fæl person om man bruker bur innimellom.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne aldri finne på å si noe negativt til noen som IKKE bruker bur, altså, hvor er grunnlaget for det, da :icon_confused: .

De som ikke bruker bur er jo ufordragelig flinke og selvfølgelig totalt trangsynte mens de henger høyt oppe på pidestallen sin hvor de lyser av selvgodhet og hellighet, det må da vel alle forstå? Det er også verdt å nevne at hvis noen skulle komme til å foreslå å se på andre muligheter i første omgang eller faktisk svare trådstater, de er selvfølgelig burhatere som også hører til i overnevnte gruppe.

:D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens de som bruker bur er ufordragerlig late og totalt trangsynte i forhold til sin egen hunds behov, samt har de hunder som mentalt sett er helt skurrete - og de kan iallefall ikke ha en "normal hund" (hva nå pokker det er) for en "normal hund" får jo alle til uten å bruke bur som hjelpemiddel i en begrenset periode.

Djeez. Er det rart disse debattene blir 114 sider lange når den ene siden føler den andre siden er trangsynt og nedlatende, og vice versa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chico elsker å ligge innklemt under pulten til mamma, eller under sofaen, men det betyr ikke at jeg ser grunn til å putte ham i bur. Han legger seg også opp i sofaen om det ikke er noen hjemme (det er nemlig egentlig ikke lov).

På soverommet så ligger han enten under senga, eller over, evt. bytter på i løpet av natten.

Å bruke bur med måte, er i mine øyne noen måneder i valpeperioden dersom man ikke har annen mulighet med kompostgrinder, og evt. om noen andre passer hunden og krever at hunden er i bur den helgen den er der. Det skal aldri være mange timer om gangen heller, og størrelsen skal være såpass at hunden lett kan endre liggestilling samt ha både mat, vann og noe tyggeben der inne.

Bruk av bur både natt og dag er forkastelig i mine øyne, og det finnes dem som lar hunden leve et sånn liv og det er flere enn man tror.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er aldeles uinteressant for dere at noen faktisk klarer seg uten bur. Er det det dere mener? Det er jo ganske arrogant, når dere skriver lange innlegg om eget hundehold og burbruk selv. Det er ikke så veldig vanskelig å respektere at andre har sine erfaringer og preferanser, er det? Det burde ikke være så vanskelig å forstå at enkelte av oss ikke helt klarer å etisk forsvare at hunder står i bur både natt og dag, heller.

Det er helt uinteressant for meg at andre har andre forutsetninger for sitt hundehold, og dermed greier seg uten bur. Om det er forskjell på hvor mye man er hjemme, hvor mye tid man har til trening, om hundene aldri tygger på ting enten det er sko, leker eller vegger, eller bare ikke er store nok til å nå opp til dørhåndtaket...

Når det står på respekten, så deg om det. Det er ikke så veldig vanskelig å respektere at andre har sine erfaringer og preferanser, er det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt uinteressant for meg at andre har andre forutsetninger for sitt hundehold, og dermed greier seg uten bur. Om det er forskjell på hvor mye man er hjemme, hvor mye tid man har til trening, om hundene aldri tygger på ting enten det er sko, leker eller vegger, eller bare ikke er store nok til å nå opp til dørhåndtaket...

Når det står på respekten, så deg om det. Det er ikke så veldig vanskelig å respektere at andre har sine erfaringer og preferanser, er det?

Dette ga ingen mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen jeg har i hus nå syntes bur var teit og dumt å bli trykket inn i, satte meg ned med klikker og kastet godbiter inn og lærte han burleker. Av den enkle grunnen at når jeg trengte å putte han i bur på hytta i en time fordi jeg ikke ville ha vill herjing innendørs når jeg var ute så gikk han frivillig inn og la seg.

Burleker har jeg brukt på kelpien også, hun ligger i åpent bur på trening.

og igår i bursdagsselskap trøkte jeg alle 3 inn i det største tøyburet jeg har mens vi spiste middag, bare av praktiske grunner som at de ikke skulle få lov til å få masse mat av ungene ol. Når vi ikke har 4 småbarn til bordet får hundene ligge løs under bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...