Gå til innhold
Hundesonen.no

Utstilling og røyting


Ara
 Share

Recommended Posts

Jeg er jo ganske ny innen dette utstillings styret og lurer litt på dette :

Jeg skal stille Oscar om litt under en måneds tid igjen. Nå har han røytet noe så sjukt og røyter enda. Han ser absolutt ikke fin ut i pelsen.

Pleier dere droppe utstillinger da? hvor mye har det å si at en hund er nedrøytet på utstilling ? er jo normalt for alle hunder å gjøre tenker jeg. Vi trenger uansett treninga, spesielt meg hehe, så vi drar nok uansett denne gangen. Men tenker sånn generelt, trekker det veldig ned hos dommeren ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer hvor mye dommeren trekker for nedrøyta hund i min erfaring. Har hunden nok pels til at de kan evaluere pelskvaliteten så er det ikke alltid det trekkes noe nevneverdig for midt på sommeren.

Men det jeg gjør er å børste og bade jevnlig for å raskest mulig stimulere til ny pels og unngå at hunden blir helt "naken".

Blir hunden trukket for å stille i "bikini" på en sommerutstilling så får det bare være. Jeg stiller allikevel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, takk for svar :)

Jeg børster og børster til den store gullmedaljen, føler jeg innhalerer hår når jeg puster her for tida. Tror den siste valpepelsen skal av sammen med røyting pga varmen, så er skikkelig ille akuratt nå. Men får bare stille så får det gå som det går. Meg og Oscar trenger treninga så. Men skulle jo ønske han så litt finere ut enn han gjør nå da, kan jo hende han ser hakket bedre ut om noen uker til, lov å håpe hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer ja. Jeg har stilt en gang med nedrøytet hund og da fikk jeg flat blå, men en fin kritikk på resten :) Når jeg stilte Varga på sunndalsøra hadde hun røyta ned helt ca en mnd i forveien. Badet, børstet og ga ekstra b-vitamin i forhåpning om at pelsen ville komme litt raskere da, hun fikk god pelskvalitet på utstillinga, men det er jo litt mindre pels som skal ut på en malle enn en st. bernard :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja er nok det. Akuratt nå ser han en smule rar ut, for røytet veldig på sidene, så nesten som ei stripe med ekstra mye pels langs ryggen ..får bare håpe det går seg litt til iallefall..drømmer om røytefri sankt bernhard hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det samme som Synnøve, bader med en gang jeg ser de begynner å røyte for å få fortgang i det (og om jeg vil ha det av fort (til f.eks. utstilling) bader jeg en gang til når de går over fra å slippe underull til dekkhår. Gre godt gjennom hver dag, og bruk fingrene (eller Kong Zoom Groom) til dekkhårene, og blåser er gull verdt (også for å få opp det lille som er der før utstillingen).

Jeg tviler jo på han har så mye pels om en måned, sitter med en ung dame på 12 måneder her i samme "kondisjon" som slipper siste rest av dekkhårene nå. Kommer til å stille henne om under en måned, så håper jeg det at hun er godt kroppet "redder" oss litt ;) Om ikke tar vi det som du sier for erfaringens del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tips :)

Da har jeg testa ut blåseren, sto utenfor å blåste i vei etter han var badet. Gud så utrolig greit, at jeg ikke har fått kjøpt sånn før altså. Gikk jo så kjapt å føne ham, og slapp å bruke ørten håndkær osv. Har bare testa den såvidt på ham tørr før, bare for å se hvordan han reagerte, han var litt redd, men idag gikk det utrolig greit. Tommel opp for blåser altså hehe.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knipsa et bilde av ham på bytur idag. Her har han jo nylig blitt badet, børstet og fønet skikkelig. Så jo ikke så ille ut lengre da syns jeg, så hjalp på. Selv om han nesten kan minne om en korthåra sanktis hehe.

283697_10150872571770771_334970433_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...