Gå til innhold
Hundesonen.no

Deleier- fordel eller ulempe?


Recommended Posts

Guest Lilli22
Skrevet

Jeg har noen spørsmål til dere gode hunde folk, angående det å deleie en hund.

Min søster skal kjøpe en Australsk terrier hannhund som de ønsker å stille ut.

Oppdretteren vil være deleier i hunden sånn at hun kan stille ut til rimeligere pris

(siden hun da har mer enn 3 hunder hun stiller ut)

Oppdretter sier at min søster er hovedeier/underskiftsberettiget og at hunden er fullt og helt deres.

Min søster er veldig usikker siden de aldri har gjort dette før og aner ikke hva dette går ut på.

De vil jo ha hunden selv, og de vil ikke at oppdretter kan kreve å ha hunden en periode for å stille

hunden ut i utlandet for eksempel.

De har fått beskjed om at de skal betale fullpris på hunden. Har de da mer rettigheter enn hvis de

bare skulle betalt halve summen?

Er det noe man må passe seg for angående deleie? Er det mer fordel for oppdretter eller kjøper?

Har du noen gode råd man må spørre om? Ting å tenke på? Fordeler og ulemper?

Takk på forhånd!

Skrevet

Jeg hadde ikke ingått avtale som deleier for fullpris, og om søstern din ikke vil at opdretter skal stille ut bør hun jo ikke gjøre det heller.

Guest Kåre Lise
Skrevet

Opplagt utelukkende en fordel for oppdretter og hunden burde derfor gå for halv pris.

Jeg hadde holdt meg langt unna, dette er den perfekta oppskrifta på konflikter.

Guest Lilli22
Skrevet

Takk for raske svar!

Så det har ingen ting å si at de betaler fullpris istedet for redusert? De har ikke mer rettighet av den grunn?

Skrevet
Takk for raske svar!

Så det har ingen ting å si at de betaler fullpris istedet for redusert? De har ikke mer rettighet av den grunn?

Nei. Ingenting. Prisen setter oppdretter selv.

Skrevet

Dette høyrest for meg ut som ein svært snuskete måte å omgå systemet på, ein "falsk" deleigarkontrakt som gjev oppdrettarane fordelar dei ikkje har rett på. Og som andre har nemnt, har kvalpekjøpar èin einaste fordel med dette lureriet? Det ser ikkje slik ut for meg.

Useriøs oppdrettar.

Skrevet

Men er det ikke sånn nå at det kun er EN ansvarlig eier som kan signere papirer/eierskifte, etc nå? I så fall vil jo hovedeieren (din søster) kunne overføre hunden på seg selv alene på hvilket som helst tidspunkt. (Det bør sjekkes med NKK!)

Da vil hun jo kunne nyte godt av rabattert pris på utst. hvor oppdretteren melder på flere hunder, hun kanskje også får inkl. gratis trimming/klipping av hunden, oppdr. kanskje viser hunden, tar den med rundt og får den promotert så den kanskje blir en attraktiv avlshund (som da din søster får penger for), osv. Eller er det kanskje kun oppdr. som skal få nyte godt av rabattert pris på utstilling?

Hunden hun får kan også være bedre (f.eks. 1.valget i kullet) - en som er så bra at den ikke vill bli solgt på annen måte. DET kan jo være moro i seg selv - enn å ha den dårligere hunden som får "deng" i ringen hele tiden..

Så det KAN faktisk være fordeler her som ikke er synlig sånn umiddelbart. Men ja, man bør såklart tenke seg fordeler og ulemper fra begge sidene. Er f.eks. gratis parring(er) involvert? Skal oppdr. kunne ta den med på utst. alene - evt. krav på dette? Vil din søster ha rettigheter til å låne den bort i avl, selv til oppdr. "bitreste fiende"?

Det er ikke alltid allt kun er sort eller hvitt. Og jeg synes det er direkte frekt å kalle oppdr. useriøs eller snuskete KUN med en info'en vi har fra startinnlegget...

Men som kjøper MÅ man så absolutt vise klart mer aktsomhet når det gjelder slike avtaler! Gjerne sette seg ned med noen som "kan hund" og notere ned fordeler og ulemper før man tar et seriøst valg på om dette er riktig eller feil.

Men personlig mener jeg jo at det er alltid enklest å eie selv, såklart. MIN hund, MINE avgjørelser er 100% og MITT ansvar. Men i starten av hunderiet satte jeg stooor pris på komme inn under "vingene" til en oppdretter som kunne og visste massevis. Og det er kanskje enklere hvis man har et nærmere forhold enn "bare" kjøper/selger. Kanskje lettere å få tilgang til info og kunnskap da...

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Jeg så det litt mer slik som Susanne jeg, det virker jo ikke som noe foravtale. Men ved å sette oppdretter som deleier så kan man oppnå rabatt på utstilling.

Personlig syntes jeg det virker som om oppdretter prøver å få til litt rabatt på utstilling, ikke ha noen rettigheter over hunden. Men likevel ville jeg ordnet en kontrakt som stadfester hvem som er offisiell eier av hunden.

Skrevet

Det er ikke alltid allt kun er sort eller hvitt. Og jeg synes det er direkte frekt å kalle oppdr. useriøs eller snuskete KUN med en info'en vi har fra startinnlegget...

Mens jeg syns det er frekt å selge en halv hund for full pris. At man får meldt på billigere på utstilling - da skal man være svært interessert i utstilling for at det skal være et gode, og er man så interessert i utstilling, så er man gjerne villig til å betale det det koster for å starte.

Jeg hadde ikke kjøpt en halv hund for full pris. Får jeg bare eie halve bikkja, så forventer jeg at jeg ikke betaler for mer enn det heller.

Skrevet

Jeg hadde aldri betalt full pris for en valp som bare skulle være halvveis min! No way.

Skal det være deleie, så deler man på valpens pris, det sier seg selv. En valp på deleie ville jeg kun betalt halv pris for!

Synes egentlig denne oppdretteren høres en smule frekk ut, som prøver å prakke på noen ferske hundeeiere en så egoistisk deal. Det blir en win-win situasjon for oppdretter, det der.

Jeg regner med at valpekjøperen betaler alle kostnader ellers også (valpens pris, fôring, veterinær, livsopphold generelt)....?

Guest Lilli22
Skrevet (endret)

Takk for svar.

Ifølge det oppdretteren skriver så får jeg også det til å høres ut som hun bare vil ha det billigere på utstilling og ikke helt vil gi slipp på en god hund i tilfelle den gjør det bra, men synes det virker litt rart å lage en slik avtale bare på grunn av dette.

Og ikke minst det at min søster skal betale fullpris på en halv hund virker også litt suspekt synes jeg. Nå vet jeg ikke så veldig mye mer om kontrakten og hva det stod på den, da min søster bare fikk en mail om det.

Og ja. Ifølge det jeg forsto så skulle min søster betale alt av utgifter siden min søster vil stå som hovedeier av hunden.

Men min søster har ihverfall takket nei til denne avtalen da hun fortsatt er alt for usikker rundt dette og vil ikke gå inn i noe hun føler har for mange fordeler for oppdretter.

Oppdretteren sa dette var helt greit.

Takk !

Edit: endret på teksten

Endret av Lilli22

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...