Gå til innhold
Hundesonen.no

Sukk hunden fikk tak i en pakke med Ibuprofen


Recommended Posts

Han tygde på den. Manglet en 4-5 tabletter, men jeg plukket opp sikkert like mange. Håper det går bra, men blir bekymret. En tablett inneholder 400mg.

Jeg telte hvor mange tabletter som manglet på brettet, og telte hvor mange jeg fant. Fant fire hele og et par i biter. Jeg tror ikke hunden fikk i seg noe.

Takk Husvarm. Klem. Hunden viser ikke noen tegn på å ha blitt forgiftet. Han tygde på brettet med tabletter, men han har ikke fått i seg noe er jeg sikker på. Jeg fant alle pillene ja. De fleste hele og en i deler. Jeg er sikkert på at han ikke spiste noen.

Om du hadde sjekket dette før du startet tråden så hadde du ikke engang trengt å starte den kanskje? Alfa og omega i slike situasjoner er jo å få fakta på bordet med en gang - har den fått i seg noe eller ikke? Har den det så ringer man giftinformasjonen og ber om råd, evt ringer vakthavende vet og ber om råd. Man sitter ikke og lager tråder på et forum når man ikke engang er interessert i å få hjelp eller følge rådene man får.

Det sagt, veldig godt det gikk bra med vofsen! Men basert på det du har skrevet her, så er det bare flaks!

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud for en SUR gjeng dere er :lol:

Trådstarter opplevde en skikkelig ekkel episode, og jeg kunne LETT ha laget tråd om Selma hadde tygget på et pillebrett, selv om jeg hadde funnet igjen alle pillene. Om ikke annet for å lette litt på trykket, man kan få hjerteklapp av mindre liksom. En fin oppvekker for å passe bedre på pillene sine er det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen er Sara, at du hadde tatt til deg rådene og ikke bare sjangset på at det gikk bra for å slippe å dra til dyrlegen eller ta en telefon ;)

Jeg hadde ringt giftsentralen ja. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite akkurat hvor redd jeg blir i slike situasjoner :lol: Men TS sier at han fant igjen alle pillene med en gang. Det var bare en ekkel opplevelse som han ville dele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk SaraS for din forståelsefulle tilbakemeldinger. Det har gått 24 timer nå, og hunden viser ingen tegn til forgiftelse. Leste på en side at man måtte kontakte vet. om hunden fikk tegn på forgiftning. Han har vært i kjempeform i hele dag, sitt vanlige selv. Det ser ut som det har gått bra. Jeg hadde flaks, og det er jeg glad for. Jeg elsker hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...