Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva med å bare gi henne romtemperert V&H 2 ganger om dagen, og så fjerne det om hun ikke viser interesse med en gang når hun får det? Er jo bare å ta opp posjonspakkede V&H biter og la de tine. Hvis det er det hun spiser...?

Ellers tror også jeg at det er alderen. MANGE unghunder/valper duller en del med matinntaket rundt denne alderen.. Forrige tispa mi var sånn fra hun var 7mnd og oppover. Hun ble tynn men jeg kunne ikke noe for det. Ville hun ikke spise maten når hun fikk den servert så fikk hun ikke mat før neste måltid. Ble bedre etterhvert.

Guest lijenta
Skrevet

Kjenner meg godt igjen. Var kjempebekymret for mengden mat når BC kom i hus her, før den så hadde jeg hunder med vakumsug. Den vile helst ikke spise og jeg snakket med vetrinær. Hun kunne fortelle at BC var gjerne hobby anorektikere fram til de var ca 1,5 og ja det gikk over men hun var nærmere to. Urbi Vorsteh jeg har nå hadde to store knuter i magesekken i fjorten ddager før hun kastet dem opp. Kunne ikke se forskjell på almentilstanden. Det eneste jeg så var at jeg syntes buken var litt mer nedsunket enn vanlig. Hun spiste og gikk på do som før.

Det kan være greit med en tur til vet for å sjekke tenner, hals og om det finnes fremmedlegemer i mage tarmsystem. Men hvor grundig dere skal sjekke bestememr dere.

Ellers ville jeg servert mat to ganger om dagen og at maten tilbys en kort periode før den forsvinner. Jeg hadde glatt holdt på i en måned eller lengere, men jeg hadde fulgt med på vekt og almmentilstanden. (Med BC ble det jo nesten to år vi holdt på men hun hadde en god almentilstand og vekt hele vegen)

Skrevet

Hvis du er så bekymra, hvorfor drar du ikke til veterinæren slik de kan sjekke om det faktisk er noe galt? :blink:

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Skrevet

De fleste valpene jeg har hatt, har fått gå ned fra 3 til 2 måltider når de begynte å tøyse med maten. Det har gjerne fikset saken!

Men når det er sagt, Strider her er blitt hobby-anorektiker og jeg synes det er kjempeslitsomt for jeg har aldri før hatt hund som ikke spiser. Vel og bra at en frisk hund ikke sulter ihjel - men de kan bli fryktelig tynne altså. Jeg har de siste ukene stått og sett på Strider miste muskelmasse fordi han kun spiste en brøkdel av det han trenger. Men nå har jeg oppdaget at ved å bytte foringstider - samt med 1/2 boks kattemat i maten - så spiser han plutselig greit nok. Han vil ikke spise når han er trøtt, og om morgenen er han trøtt. Han vil gjerne spise etter vi har vært på tur og det skal være hovedmåltidet. Og så tar han en liten porsjon til ved halv ti tiden, ca 1/2 timer før han legger seg for kvelden. Så istedenfor å fore morgen og kveld, forer vi nå ettermiddag og kveld, og passer på at siste måltidet ikke er for sent.

Og forøvrig - Strider kan ikke fordra rå mat han, forsøkte en stund med rå kyllingvinger her.. kjempe deilig å rulle seg i synes Strider, og gøyal leke (klistrer seg fast på veggen når han kastet dem - artig altså!) men spise dem - niks!

Skrevet

Variasjon kan jo og muligens være en løsning. Harly luttet å spise når labbisen ble avlivet, løsningen for han ble å veksle mellom NP, tørrfòr og div rått :)

Skrevet

Fordi allmenntilstanden er god, jeg ikke kan se noe galt i munnhulen, og veterinæren fnyste av meg da jeg var der for 14 dager siden...

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Skrevet

Det med og gi mat etter mat han luftet hunden litt godt kan også hjelpe.. Da får de i gang systemet litt og føler mest sannsynlig mer behov for næring.

Jeg merka godt på tispa mi om det ble rolige perioder, altså vi gikk tur, men ikke ekstremt langt eller mye og selv om vi da gjerne var ute en time om dagen og hun har behov for mat så spiste hun lite. Var vi på ski/sykkelturer eller gikk lengre turer eller hun fikk springe løs i et par timer så spiste hun godt.

Liker hun tørrfor kan det også være et alternativ og bytte til feks høyenergifor så hun får i seg mer næring selv om hun spiser litt lite.

Hun kan løpe "til hun stuper", men er fortsatt uinteressert i mat etterpå.. Og tørrfor, da er vi jo tilbake på det at hun spyr det opp igjen..

Hva er det slags veterinær du bruker, som fnyser av muligheten for å tjene penger?? For å sjekke halsen behøves sedasjon og evt røntgen med kontrastvæske.

En som normalt er veldig flink, men som tydeligvis mente jeg overdrev da jeg sa jeg trodde det var noe galt..

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Skrevet

Vannet du tørrforet btw? Amiga spyr konsekvent om vi glemmer å ha i vann. Og kelpien spydde fordi hun spiser for fort så hun fikk Skål med knotter i som løste det :-P

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Skrevet

Vannet, uvannet, knust, servert på gullfat, samma pokker, går det ned kommer det opp igjen.. :icon_confused:

Jeg sier det igjen, gå til veterinær! Om den du gikk til med det først fnøs av det og ikke gadd å undersøke henne ordnetlig, gå til en annen å få deres vurdering.

Det ville hvertfall jeg gjort, før jeg begynte med alle de andre rådene her :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...