Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund på prøvetid..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har et vennepar som har tatt til seg en omplasseringshund på 1år.

De har han nå bare på prøve,og de hentet han på fredag.

Dette er en ganske stor hannhund, blanding av schæfer,samojed & border collie.

Han er 1år gammel,og ikke kastrert.

MEN de har allerede opplevd problemer ved å ha han der.

Fra før har de en chihuahua gutt på snart 7år,og han er blitt et lett offer for denne andre hunden.

2 ganger nå.

Chi'en fikk tydelig vondt under sammenstøtet,og skal trolig til dyrlegen.

Så det er jo et problem.

Det neste er at dette venneparet har 3barn. (I annonnsen skulle hunden ikke være vant til barn,men være grei rundt de)

De har 3barn på 6år, 3,5år,og sistemann er 13mnd.

Den eldste kan ligge på gulvet med hunden,kose den,og leike og herje.

3,5åringen går greit,men noe stemmer ikke der heller.

Minstemann er verst.

Han kan sitte på gulvet,og leke fint,og plutselig setter hunden i han,og "napper".

Er det noensomhelst mulighet for å kunne trene dette vekk?

Hunden er litt klikkertrent, men kan ikke så mye. Sitt,Gi Labb,og Ligg.

Igår var jeg der inne,og hunden satt fint på gulvet,og hadde fokus på meg med klikker,mens moren satte seg ned rett ved siden av med minsten på fanget.

Dette gikk helt fint.

Rett etterpå passerte hunden minsten på gulvet opptil flere ganger,uten noen reaksjon.

MEN .. Hvor lenge varer det? Han har allerede vært borti minsten flere ganger,og dette med den andre hunden. Er det noen som helst mulighet for å venne disse til hverandre? Og ungene?

Ingen av hundene er kastrerte.

Og den "nye" hunden er STOR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene kan vennes til hverandre.

Ja, hunden kan fungere uten å nappe i barnet.

Men, det krever arbeid og atter arbeid. Hvor mye er familien villig til å bruke på tid til trening av denne hunden?

Og etter disse få dagene med han, har de lyst til å jobbe med han, lyst til å beholde han?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel hvor mye tid denne familien har til å trene det bort.

Det er en stor,og veldig krevende hund.

Det merkes med engang.

Jeg prøver så godt jeg kan å komme med tips til de,men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gå frem for å hjelpe.

Jeg vil ikke trene FOR nært ,og for lenge nær minste barnet.

HVA om han skulle bite.

Verst er d jo at minsten er livredd hunden nå,og bare snur seg vekk,og skriker når han er på fanget også :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Rekkefølgen?

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

Hadde min opprinnelige hund blitt offer først, så kommer pluss at den har vist usikker oppførsel rundt mine barn etterpå.

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

A) Går ikke fint sammen deres egen hund, og B) stoler ikke helt på den rundt barna.

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

For sin egen del, den gamle hunden, den nye hunden, og så barna.

Det var ingen big deal, jeg syns bare det er interessant å se hvordan det blir på hundeforum. For min del trenger det ikke å være mer enn en av delene som hadde gjort at en hund ble levert tilbake herfra. Går den ikke overens med min første hund, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med barna mine, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med hverken barn eller hund, så hadde jeg helt klart ikke beholdt den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe sånn ja... For min del var det nok pga rekkefølgen på TS innlegg, der skriver hun jo først om den andre hunden så om barna. Jeg leser start-innleggene flere ganger mens jeg skriver så da blir det sånn ;) Selvfølgelig er barna førsteprioritet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg er vel av den oppfatningen at her må det skjerming til og går ikke skjerming så lever hunden tilbake. Velger man skjerming så har man fortsatt ikke noen garanti for at det blir trykt mellom barn og hund og barna først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri beholdt en hund som ikke er til stole på rundt et lite barn. Små barn handler på impuls, hva skjer den dagen det lille barnet plutselig har f.eks. dradd hunden i halen, når den reagerer som dette rundt barnet helt uprovosert? Neida, barn og hund skal ikke være alene, MEN med tre barn så har man jo ingen garanti for at man ikke er uoppmerksom et lite øyeblikk, og mer skal ikke til. Når de har en bitteliten hund som allerede er angrepet av den andre hunden i tillegg, hvorfor vil de virkelig ha den nye hunden? Det er nok av hunder der ute som leter etter ett nytt hjem, de finner helt sikkert en hund som er både hunde- og barnevennlig. Denne hunden høres ut som om den har det best i hjem som enehund (eller med tispe istedenfor hannhund) og uten barn :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...