Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har et vennepar som har tatt til seg en omplasseringshund på 1år.

De har han nå bare på prøve,og de hentet han på fredag.

Dette er en ganske stor hannhund, blanding av schæfer,samojed & border collie.

Han er 1år gammel,og ikke kastrert.

MEN de har allerede opplevd problemer ved å ha han der.

Fra før har de en chihuahua gutt på snart 7år,og han er blitt et lett offer for denne andre hunden.

2 ganger nå.

Chi'en fikk tydelig vondt under sammenstøtet,og skal trolig til dyrlegen.

Så det er jo et problem.

Det neste er at dette venneparet har 3barn. (I annonnsen skulle hunden ikke være vant til barn,men være grei rundt de)

De har 3barn på 6år, 3,5år,og sistemann er 13mnd.

Den eldste kan ligge på gulvet med hunden,kose den,og leike og herje.

3,5åringen går greit,men noe stemmer ikke der heller.

Minstemann er verst.

Han kan sitte på gulvet,og leke fint,og plutselig setter hunden i han,og "napper".

Er det noensomhelst mulighet for å kunne trene dette vekk?

Hunden er litt klikkertrent, men kan ikke så mye. Sitt,Gi Labb,og Ligg.

Igår var jeg der inne,og hunden satt fint på gulvet,og hadde fokus på meg med klikker,mens moren satte seg ned rett ved siden av med minsten på fanget.

Dette gikk helt fint.

Rett etterpå passerte hunden minsten på gulvet opptil flere ganger,uten noen reaksjon.

MEN .. Hvor lenge varer det? Han har allerede vært borti minsten flere ganger,og dette med den andre hunden. Er det noen som helst mulighet for å venne disse til hverandre? Og ungene?

Ingen av hundene er kastrerte.

Og den "nye" hunden er STOR!

Skrevet

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

  • Like 1
Skrevet

Ja, hundene kan vennes til hverandre.

Ja, hunden kan fungere uten å nappe i barnet.

Men, det krever arbeid og atter arbeid. Hvor mye er familien villig til å bruke på tid til trening av denne hunden?

Og etter disse få dagene med han, har de lyst til å jobbe med han, lyst til å beholde han?

  • Like 1
Skrevet

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

Skrevet

Problemet er vel hvor mye tid denne familien har til å trene det bort.

Det er en stor,og veldig krevende hund.

Det merkes med engang.

Jeg prøver så godt jeg kan å komme med tips til de,men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gå frem for å hjelpe.

Jeg vil ikke trene FOR nært ,og for lenge nær minste barnet.

HVA om han skulle bite.

Verst er d jo at minsten er livredd hunden nå,og bare snur seg vekk,og skriker når han er på fanget også :/

Skrevet

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Skrevet

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Skrevet

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Rekkefølgen?

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

Hadde min opprinnelige hund blitt offer først, så kommer pluss at den har vist usikker oppførsel rundt mine barn etterpå.

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

A) Går ikke fint sammen deres egen hund, og B) stoler ikke helt på den rundt barna.

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

For sin egen del, den gamle hunden, den nye hunden, og så barna.

Det var ingen big deal, jeg syns bare det er interessant å se hvordan det blir på hundeforum. For min del trenger det ikke å være mer enn en av delene som hadde gjort at en hund ble levert tilbake herfra. Går den ikke overens med min første hund, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med barna mine, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med hverken barn eller hund, så hadde jeg helt klart ikke beholdt den.

Skrevet

Hehe sånn ja... For min del var det nok pga rekkefølgen på TS innlegg, der skriver hun jo først om den andre hunden så om barna. Jeg leser start-innleggene flere ganger mens jeg skriver så da blir det sånn ;) Selvfølgelig er barna førsteprioritet :)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg er vel av den oppfatningen at her må det skjerming til og går ikke skjerming så lever hunden tilbake. Velger man skjerming så har man fortsatt ikke noen garanti for at det blir trykt mellom barn og hund og barna først.

Skrevet

Jeg hadde aldri beholdt en hund som ikke er til stole på rundt et lite barn. Små barn handler på impuls, hva skjer den dagen det lille barnet plutselig har f.eks. dradd hunden i halen, når den reagerer som dette rundt barnet helt uprovosert? Neida, barn og hund skal ikke være alene, MEN med tre barn så har man jo ingen garanti for at man ikke er uoppmerksom et lite øyeblikk, og mer skal ikke til. Når de har en bitteliten hund som allerede er angrepet av den andre hunden i tillegg, hvorfor vil de virkelig ha den nye hunden? Det er nok av hunder der ute som leter etter ett nytt hjem, de finner helt sikkert en hund som er både hunde- og barnevennlig. Denne hunden høres ut som om den har det best i hjem som enehund (eller med tispe istedenfor hannhund) og uten barn :yes:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...