Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund på prøvetid..


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har et vennepar som har tatt til seg en omplasseringshund på 1år.

De har han nå bare på prøve,og de hentet han på fredag.

Dette er en ganske stor hannhund, blanding av schæfer,samojed & border collie.

Han er 1år gammel,og ikke kastrert.

MEN de har allerede opplevd problemer ved å ha han der.

Fra før har de en chihuahua gutt på snart 7år,og han er blitt et lett offer for denne andre hunden.

2 ganger nå.

Chi'en fikk tydelig vondt under sammenstøtet,og skal trolig til dyrlegen.

Så det er jo et problem.

Det neste er at dette venneparet har 3barn. (I annonnsen skulle hunden ikke være vant til barn,men være grei rundt de)

De har 3barn på 6år, 3,5år,og sistemann er 13mnd.

Den eldste kan ligge på gulvet med hunden,kose den,og leike og herje.

3,5åringen går greit,men noe stemmer ikke der heller.

Minstemann er verst.

Han kan sitte på gulvet,og leke fint,og plutselig setter hunden i han,og "napper".

Er det noensomhelst mulighet for å kunne trene dette vekk?

Hunden er litt klikkertrent, men kan ikke så mye. Sitt,Gi Labb,og Ligg.

Igår var jeg der inne,og hunden satt fint på gulvet,og hadde fokus på meg med klikker,mens moren satte seg ned rett ved siden av med minsten på fanget.

Dette gikk helt fint.

Rett etterpå passerte hunden minsten på gulvet opptil flere ganger,uten noen reaksjon.

MEN .. Hvor lenge varer det? Han har allerede vært borti minsten flere ganger,og dette med den andre hunden. Er det noen som helst mulighet for å venne disse til hverandre? Og ungene?

Ingen av hundene er kastrerte.

Og den "nye" hunden er STOR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hundene kan vennes til hverandre.

Ja, hunden kan fungere uten å nappe i barnet.

Men, det krever arbeid og atter arbeid. Hvor mye er familien villig til å bruke på tid til trening av denne hunden?

Og etter disse få dagene med han, har de lyst til å jobbe med han, lyst til å beholde han?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel hvor mye tid denne familien har til å trene det bort.

Det er en stor,og veldig krevende hund.

Det merkes med engang.

Jeg prøver så godt jeg kan å komme med tips til de,men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gå frem for å hjelpe.

Jeg vil ikke trene FOR nært ,og for lenge nær minste barnet.

HVA om han skulle bite.

Verst er d jo at minsten er livredd hunden nå,og bare snur seg vekk,og skriker når han er på fanget også :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Rekkefølgen?

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

Hadde min opprinnelige hund blitt offer først, så kommer pluss at den har vist usikker oppførsel rundt mine barn etterpå.

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

A) Går ikke fint sammen deres egen hund, og B) stoler ikke helt på den rundt barna.

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

For sin egen del, den gamle hunden, den nye hunden, og så barna.

Det var ingen big deal, jeg syns bare det er interessant å se hvordan det blir på hundeforum. For min del trenger det ikke å være mer enn en av delene som hadde gjort at en hund ble levert tilbake herfra. Går den ikke overens med min første hund, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med barna mine, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med hverken barn eller hund, så hadde jeg helt klart ikke beholdt den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe sånn ja... For min del var det nok pga rekkefølgen på TS innlegg, der skriver hun jo først om den andre hunden så om barna. Jeg leser start-innleggene flere ganger mens jeg skriver så da blir det sånn ;) Selvfølgelig er barna førsteprioritet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg er vel av den oppfatningen at her må det skjerming til og går ikke skjerming så lever hunden tilbake. Velger man skjerming så har man fortsatt ikke noen garanti for at det blir trykt mellom barn og hund og barna først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri beholdt en hund som ikke er til stole på rundt et lite barn. Små barn handler på impuls, hva skjer den dagen det lille barnet plutselig har f.eks. dradd hunden i halen, når den reagerer som dette rundt barnet helt uprovosert? Neida, barn og hund skal ikke være alene, MEN med tre barn så har man jo ingen garanti for at man ikke er uoppmerksom et lite øyeblikk, og mer skal ikke til. Når de har en bitteliten hund som allerede er angrepet av den andre hunden i tillegg, hvorfor vil de virkelig ha den nye hunden? Det er nok av hunder der ute som leter etter ett nytt hjem, de finner helt sikkert en hund som er både hunde- og barnevennlig. Denne hunden høres ut som om den har det best i hjem som enehund (eller med tispe istedenfor hannhund) og uten barn :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...