Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har et vennepar som har tatt til seg en omplasseringshund på 1år.

De har han nå bare på prøve,og de hentet han på fredag.

Dette er en ganske stor hannhund, blanding av schæfer,samojed & border collie.

Han er 1år gammel,og ikke kastrert.

MEN de har allerede opplevd problemer ved å ha han der.

Fra før har de en chihuahua gutt på snart 7år,og han er blitt et lett offer for denne andre hunden.

2 ganger nå.

Chi'en fikk tydelig vondt under sammenstøtet,og skal trolig til dyrlegen.

Så det er jo et problem.

Det neste er at dette venneparet har 3barn. (I annonnsen skulle hunden ikke være vant til barn,men være grei rundt de)

De har 3barn på 6år, 3,5år,og sistemann er 13mnd.

Den eldste kan ligge på gulvet med hunden,kose den,og leike og herje.

3,5åringen går greit,men noe stemmer ikke der heller.

Minstemann er verst.

Han kan sitte på gulvet,og leke fint,og plutselig setter hunden i han,og "napper".

Er det noensomhelst mulighet for å kunne trene dette vekk?

Hunden er litt klikkertrent, men kan ikke så mye. Sitt,Gi Labb,og Ligg.

Igår var jeg der inne,og hunden satt fint på gulvet,og hadde fokus på meg med klikker,mens moren satte seg ned rett ved siden av med minsten på fanget.

Dette gikk helt fint.

Rett etterpå passerte hunden minsten på gulvet opptil flere ganger,uten noen reaksjon.

MEN .. Hvor lenge varer det? Han har allerede vært borti minsten flere ganger,og dette med den andre hunden. Er det noen som helst mulighet for å venne disse til hverandre? Og ungene?

Ingen av hundene er kastrerte.

Og den "nye" hunden er STOR!

Skrevet

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

  • Like 1
Skrevet

Ja, hundene kan vennes til hverandre.

Ja, hunden kan fungere uten å nappe i barnet.

Men, det krever arbeid og atter arbeid. Hvor mye er familien villig til å bruke på tid til trening av denne hunden?

Og etter disse få dagene med han, har de lyst til å jobbe med han, lyst til å beholde han?

  • Like 1
Skrevet

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

  • Like 4
Skrevet

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

Skrevet

Problemet er vel hvor mye tid denne familien har til å trene det bort.

Det er en stor,og veldig krevende hund.

Det merkes med engang.

Jeg prøver så godt jeg kan å komme med tips til de,men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan gå frem for å hjelpe.

Jeg vil ikke trene FOR nært ,og for lenge nær minste barnet.

HVA om han skulle bite.

Verst er d jo at minsten er livredd hunden nå,og bare snur seg vekk,og skriker når han er på fanget også :/

Skrevet

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Skrevet

Interessant faktum: hundefolk er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet.

Min mening; Jeg hadde ikke sjanset med en sånn hund i hus. Jada, det er ting som kan jobbes med, men det tar tid og i mellomtiden så lever både barn og hund i fare for å bli skadet. Jeg hadde levert den tilbake.

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Skrevet

Hvorfor mener du at vi er mer bekymra for den lille hunden enn det lille barnet? Alle som har kommentert har da vel skrevet at de er bekymret både for barn og hund? :icon_confused:

Rekkefølgen?

Det meste kan vel trenes bort og vennes til, men min tanke er om de tørr å sjanse med denne hunden? Hadde min opprinnelige hund blitt offer for den nye, pluss at den hadde vist usikker oppførsel rundt mine barn så hadde jeg ikke nølt med å levere den tilbake. Skal man ha hund nr to finnes det mange andre hunder som forhåpentligvis passer inn i hjemmet fra dag en.

Hadde min opprinnelige hund blitt offer først, så kommer pluss at den har vist usikker oppførsel rundt mine barn etterpå.

Høres litt spesielt ut å ta inn en hund som viser at den A) ikke går helt fint sammen med deres "egen" hund, og B) som de ikke stoler helt på rundt barna? Mulig jeg er iskald og vrang, men det der høres ut som noe som lett kan få en tragisk fortsettelse i mine øyne, med mindre de virkelig vil, kan og gidder å virkelig legge seg i selen for at dette skal funke... Er jo en grunn til at man har omplasseringshund på prøve - og dette virker jo egentlig som om ikke funker for dem?

A) Går ikke fint sammen deres egen hund, og B) stoler ikke helt på den rundt barna.

Jeg tenker at det finnes mange hunder der ute og når dere ikke har gjort noe offisielt enda, men har mulighet til og levere tilbake hunden så hadde jeg nok heller gjort det. Både for deres, den gamle hunden, den nye hunden og barnas del.

For sin egen del, den gamle hunden, den nye hunden, og så barna.

Det var ingen big deal, jeg syns bare det er interessant å se hvordan det blir på hundeforum. For min del trenger det ikke å være mer enn en av delene som hadde gjort at en hund ble levert tilbake herfra. Går den ikke overens med min første hund, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med barna mine, så vil jeg ikke beholde den. Går den ikke overens med hverken barn eller hund, så hadde jeg helt klart ikke beholdt den.

Skrevet

Hehe sånn ja... For min del var det nok pga rekkefølgen på TS innlegg, der skriver hun jo først om den andre hunden så om barna. Jeg leser start-innleggene flere ganger mens jeg skriver så da blir det sånn ;) Selvfølgelig er barna førsteprioritet :)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg er vel av den oppfatningen at her må det skjerming til og går ikke skjerming så lever hunden tilbake. Velger man skjerming så har man fortsatt ikke noen garanti for at det blir trykt mellom barn og hund og barna først.

Skrevet

Jeg hadde aldri beholdt en hund som ikke er til stole på rundt et lite barn. Små barn handler på impuls, hva skjer den dagen det lille barnet plutselig har f.eks. dradd hunden i halen, når den reagerer som dette rundt barnet helt uprovosert? Neida, barn og hund skal ikke være alene, MEN med tre barn så har man jo ingen garanti for at man ikke er uoppmerksom et lite øyeblikk, og mer skal ikke til. Når de har en bitteliten hund som allerede er angrepet av den andre hunden i tillegg, hvorfor vil de virkelig ha den nye hunden? Det er nok av hunder der ute som leter etter ett nytt hjem, de finner helt sikkert en hund som er både hunde- og barnevennlig. Denne hunden høres ut som om den har det best i hjem som enehund (eller med tispe istedenfor hannhund) og uten barn :yes:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...