Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Skrevet

Mellom,dverg eller toypuddel? :)

EDIT: De er lette å ha med overalt og er som en stor i liten pakke, men skal jeg være helt ærlig så blir folk flest mest sjarmerte av min store da hun er roligheten selv. Den store elsker å få kos og kan gjerne sitte hos en som bare vil klappe, mens mellompuddelen liker best å leke. Begge er like gode og rolige inne og kan absolutt fungere som terapihund. Vi har faktisk vurdert å trene den store til å bli terapihund, men vi har ikke nok tid til det.

Skrevet

Jeg planlegger at hund nr to skal komme i hus neste sommer. En hund jeg vil jobbe mot å få godkjent som terapihund og ha den med i min utdanning innen hund. Kløv, agility, triks og mer blir også prioritert. Jeg hadde bestemt meg for kongepuddel, funnet drømmeoppdretter og lenge vært sikker på valget mitt, men nå begynner jeg å tvile. Jeg ser ikke på det som noe problem at jeg vil trives med og takle det, men samfunnet generelt. Skal man først ha to hunder blir man jo bedre "tatt i mot" med en mellomstor hund og en liten knøtt kontra to av litt str. Så nå vurderer jeg å legge kongepuddelen på vent og finne en mindre rase.

Jeg har en familie som ikke har noe interesse for hunder. Jeg bor alene, men har flyttet mye og kommer vel til å flytte en del.

Jeg ser på det som viktigere samme str at hunden er rolig inne og ikke gjør noe av seg om man er på besøk osv, enn at den ene hunden er liten men propell.

Hva er deres erfaringer med dette?

Desverre tar jeg lett ting til meg og jeg kjenner jeg ikke orker å få spydige kommentarer av bekjente stadig vekk.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du vil ha en mindre hund? Bare pga kommentarene? Tipper det er like lett å få leilighet med en veloppdratt kongepuddel som en liten hund.

Og altså: Ikke bry deg om kommentarene. Det er dem sitt eget tap om de ikke skjønner gleden med hund. Ettersom du blir eldre, så kommer du nok til å bry deg mindre og mindre om det uansett. :)

Skrevet

Det er jo du som skal ha hunden, ikkje samfunnet, så sånn sett hadde eg ikkje tenkt så mykje over kva alle andre seier så lenge du sjølv føler du kan takle det å ha to hundar med litt størrelse.

Og når det kjem leige av leilighet/hybel, så kjem det vel mest an på lynnet på hunden, så sant dei tillater hund i utgangspunktet. Og då burde ikkje størrelsen ha så mykje å sei heller ;)

Skrevet

En kongepuddel har finfin størrelse, er en hund som ikke virker skremmende for folk flest og som er ofte lettlærte og hyggelige. Hvis det er en kongepuddel du virkelig vil ha, så er mitt forslag at du fortsetter på den tanken litt til :)

Bakdeler med en kongepuddel-størrelse kontra en god del mindre hund er jo ting som at de koster mer i kost, dyrere på togreiser, tar mer plass, problemer på en hund viser bedre jo større de blir, dyrere hvis de blir syke mtp medisindoser, pelsstell er dyrere jo større de er. Det er vel også slik at en liten og "enkel" hund kanskje lettere å få hundepass til framfor et lite knøtt.

Men hvis du har to mellomstore/store hunder og viser kontroll og ro så tror jeg ikke det vekker store reaksjoner fra omverden. Isåfall er det de selv som bør bite i seg surmulinga ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...