Gå til innhold
Hundesonen.no

lange klør


Recommended Posts

En venninne og hennes samboer har overtatt en omplasseringshund. Hunden har sikkert aldri fått klippet klørne tidligere, og de var veldig lange da de fikk hunden. Hunden går på bakerste delen av potene, da klørne er så lange at de "vipper" potene opp framme. Hun spriker også veldig med "tærne"... Venninnen min har klippet dem så kort hun kan uten å klippe i nervene, men de er fortsatt veldig lange, siden nerven inni klørne har vokst seg veldig lange. Så det vi lurer på, er om det er noen måte å få klørne kortere på, eller om de bare skal fortsette å klippe dem så kort det går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er mulig å gå til veterinær, gi hunden narkose, og "blodklippe" klørne. Da klippes de helt inn, og blødningene stoppes. Aldri gjort det selv, men har hørt om det fra et eller annet sted.

Ja, det jeg eller så foreslår jeg at de feks kjøper en dremmel å sliper ned nesten hver dag så mye som de kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ha hunden i narkose hos vet for å få tatt de godt nok. Jeg har hatt min omplasseringshund vanlig dopet så hun sov men vi fikk ikke tatt så mye av som jrg ønsket. Så jeg sliter fortsatt med lange klør.

Men å bruke dremel er veldig lurt og fungerer fint. Men har man råd er det kjekt å få blodklipt hos vet og begynne klostell derfra. Ø

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er sikkkert nødvendig som dere skriver, men blir bare uvel ved tanken, for må jo gjøre vondt i ettertid også om en overdriver det?

Men nerven trekker seg jo tilbake gradvis om en klipper innover, så er det ikke mulig å bare klippe litt og litt og nerven vil sakte trekke seg inn som normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nerven trekker seg jo tilbake gradvis om en klipper innover, så er det ikke mulig å bare klippe litt og litt og nerven vil sakte trekke seg inn som normalt?

Vil da tru det er ein lang prosess? Og å gå på tur med ein hund som har såpass lange klør som TS beskriver, så må det vere ekstremt ubehageleg. Og om hunden skulle klare å trakke på ei rist o.l, så er det vel fort gjort at det ryker ei klo eller to.

Så blodklipping hos veterinær er nok til det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en bisk med raskvoksende klør, og før jeg fant ut at jeg måtte klippe ham minst ukentlig så fikk han litt lang nerve i klørne (men slik jeg forstår det har jeg litt høye standarder for hvor korte klør skal være for jeg haaater gulvklikking :P ). Det har tatt ca et halvår å få nervene til å trekke seg merkbart tilbake, med veldig nøyaktig klipp 1-2 ganger i uka. Han har hvite klør, så det har vært enkelt å klippe veldig nært nerven uten å klippe feil.

Jeg stemmer for veterinær :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga hadde slik du beskriver, at hun gikk hælen. Definitivt for lange klør, men ikke urovekkende. Klipte klørne en til to ganger i uken i et par mnd samt at hun fikk jogge litt på asfalt og slipe klørne litt slik og det ble mye bedre. Nå fem mnd senere er hun helt fin. Litt lengre klør enn jeg liker, men det er min egen feil ettersom jeg har vært litt sløv på klippinga i det siste. Men er de ekstreme så er detvell like greit og dra til vet og få klipt skikkelig:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...