Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundekamper i Norge.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Hvor utbredt er egentlig hundekamper i Norge? Hører jo innimellom (spesielt i sammenheng med at hunder har blitt borte/stjålet) at folk er redd for at hunden blir brukt i hundekamper i Oslo. At miljøet er større enn en skulle tro osv.

Noen som vet, har vært borti det eller har litt bedre informasjom om hvor utbredt det er enn det som kommer på facebook i ny og ne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med folk på Oppsal som mener dette var ett problem i Østmarka.

Om det fortsatt er slik vet jeg ikke, men det er vel ca 2 år siden jeg snakket med ett par stykker som hadde

havnet omtrent midt i det. Politiet ble vist koblet inn, men så vidt jeg skjønte skjedde det ikke så mye mer.

Jeg ble da advart mot ett kjærstepar på Oppsal som har 2 hunder som visnok ble brukt i kamper. Men alt er synsing.

Jeg har ikke sett noe til dette, ikke hørt noe mer om det heller på 2 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor du i rette området å har en staffe, boxer og andre "skummle" raser så kan man nesten regne med å få anklager om å drive med hundekamper...kanskje ikke politi anmeldt og slik, men rykter går! :P

Her i bygda blir schæfere sett på som skrekk og gru...Har for litt siden fått opplevd hvordan folk kan vende å vri på små ting å få dem til å bli store.

Familien til samboeren har stor schæfer som kom seg ut og opp på veien en gang noen gikk tur med hunden sin, denne hunden er voldsomt overvektig og gammel (13 år). Denne hunden er også nervøs, å det gjør nok så ingen hunder liker den spesielt mye (?), den har blitt bitt flere ganger av en nervøs Golden som bor oppi her og.

Uansett så løp schæferen opp til den og begynte å "bryte" litt sånn som schæfere gjør, han var ikke aggressiv eller noe, men han bruker mye munnen sin, ved uhell så blei det en liten rift på den andre hunden. Dette hadde ingen merket hadde det ikke blitt infeksjon osv osv...Da fikk svigers veterinær regninger (noe ingen andre hundeeiere hadde fått når hundene deres hadde skadet hunden, å det har skjedd mange ganger.), men de betalte regningen å tenkte ikke mer om det, før vi får høre på bygda:"jasså, hører att hunden deres har begynt å angripe andre, er den sjuk eller noe da eller?" eller hører folk som "visker" " det er de som har den farlige hunden".....Man blir litt irritert av sånt.

Når jeg snakker med folk som nevner det prøver jeg å forklare det att de kan sammenligne dette med to barn som leker å den ene klorer den andre ved uhell, er bare slik som skjer noen ganger.

Men nei, schæferen skulle IKKE vært opp på veien, men han fikk opp døra sjøl også var grinden på gården oppe....:/ :)

Det går bra med den andre hunden nå, hun vakler av gårde, å det var jo syn att det blei infeksjon! :)

hoooi, det blei mye, men jeg vet ingenting om hundekamper i norge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere
Nei, hundekamper det har vi ikke i Norge. Bare resten av verden det.,. :whistle:
Dersom man skal se på hva som er dokumentert, er ingen dømt for "hundekamping" i Norge. Riktignok ble det for noen år tilbake (i Follo) funnet en "hjemmereparert" hund med skader som kunne stamme fra hundekamp, men om dette evt hadde skjedd i Norge eller i vårt nære naboland er det ingen som vet. En person som av politiet ( i Eiker) ble anmeldt for å ha deltatt i eller arrangert hundekamper ble frikjent i retten.

Iflg politiet arrangeres hundekamper her til lands, men det skal være vanskelig å framskaffe avgjørende beviser som holder i en rettssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...