Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har gått noen runder på om dette er et problem, eller om det er helt greit. Jeg har ikke kommet til noen konklusjon og spør derfor sonenorakelet om råd.

Kua er jo en dp på 18 mnd, eller som jeg pleier å si, en duracellkanin med dynamo. Kua er høyt og lav hele tiden og jeg kan ikke tro at det å ha et så høyt stressnivå kan være noe særlig.

Kan jo begynne med vanlige situasjoner hvor Kua bokstaveligtalt letter.

Mat- om Kua tror at det er snakk om mat eller at det er mattid så er det et skikkelig rabalder, hun spinner på gulvet, gjør piruetter og hopper opp og ned helt til maten er klar. Det er så og si umulig å nå inn.

Tur- Kua elsker å gå tur og oppfører seg likt som ved mat. Hopp og sprett og tjohei, det er et ******* å ta på bånd for ro i stumpen er ikke eksisterende, når båndet er på så hopper hun ved døra til vi går ut. Hun stresser hit og dit hele turen og er like "glad" for å komme hjem og hopper på døra til den åpnes.

Ut og inn av bil er like ille og generelt stresser hun mye.

Hun får to til tre sykkelturer i uka samt gode turer hver dag pluss mentaltrening, men jeg har sett kus ordentlig sliten maks tre ganger. Jeg har prøvd perioder med mindre aktivitet og perioder med mer, ingen forskjell.

Kua sover godt på natta.

What to do?

Hun får ikke lov å klikke sånn, men det er umulig å nå inn.

Skrevet

Det er nok mange ting som spiller inn her.

Først og fremst må du nok akseptere at både rasen og individet har utrolig mye mer energi enn du er vant til av dine andre raser. Odin (ikke dp, men pinscherrase og relativt nær slekt) er 6 år og spinner fortsatt til døra om morningen, ut i hagen om kvelden, 5 runder etter tur og et par saltoer når det er middag. De fleste dp-er jeg kjenner er rimelig energiske.

I tillegg har alderen selvfølgelig mye å si. I den grad hun vil roe seg "av seg selv", så kan hun fort bli tre år før det skjer.

Noen hunder må læres å slappe av. Det krever uante mengder tålmodighet, men med Odin har vi ihvertfall kommet et stykke med å opptre fullstendig rolig selv, slappe av, trekke pusten dypt, og vente ham ut. Ingenting skjer før han er rolig. Ikke mat, ikke ut av bilen, ikke gjennom døra, og sånn går no dagan... (vi har stoppet nå, nå får han være som han er).

Jeg ville ha trent masse kontakt og ro, og venta på at alderen skal gjøre sitt.

Skrevet

For MEG er det ikke noe stort problem, egentlig er hun veldig søt der hun spinner runt i sin glede over mat. Jeg tenker mer på henne, det må jo være slitsomt?

Skrevet

Du sier hun sover godt, og kjenner jeg henne rett ligger hun gjerne og slumrer under pleddet/dyna hjemme når det ikke skjer noe? Så lenge hun ikke er konstant stresset og er i stand til å slappe av når det ikke skjer noe, så ville jeg ikke vært så bekymret. Du får evt. ta en titt på pinscherforumet og be andre dp-eiere om sammenligning, men jeg tror ikke hun er mye mer energisk enn en gjennomsnittlig dp unghund. I øvre sjiktet kanskje, men ikke veldig.

Skrevet

Jeg har jo rake motsettningen, granden som alltid sover haha.

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Skrevet

Om det er bra for henne eller ikke, er veldig individavhengig osv. men det skal sies at ingen av mine stresshunder hadde det bra me seg selv. At de er ivrig er noe annet ;)

Men hvis du vil gjøre noe med det, så ble løsningen her i huset at ingenting skjedde før ting hadde roet seg. Ikke mat før man satt på rompa si, samme med ut av døra. Ut av bil, ja da måtte man vente i buret til man fikk klarsignal osv. Går man rundt feks på kjøkkenet og hunden titler rett bak rumpa, krev at hun skal være på andre sida av feks en dørstokk slik at eneste muligheten hun har er å stå, sitte eller ligge rolig og se på..

Skrevet

Kua slapper bare av om jeg gjør det, styrer jeg med noe så er hun med, men slappe av kan hun hvertfall

Kua er jo veldig opptatt av (og knyttet til) deg, stemmer ikke det? Så...som hund, så eier... bokstavelig talt? :innocent::P

Men altså, hvis det ikke er noe problem for helsa, deg eller inventaret, så tror jeg kua fint tåler å ha ett par stressopp-er ved de situasjonene du beskriver i innlegget. Hun lider nok neppe under slikt positivt stress, men har du lyst så kan du jo legge en hel haug trening i riktig oppførsel ved de situasjonene.. men da må du nok legge en god del tid og krefter i det sammen med en diger posjon konsekvent konsekvens for å endre på det.

Tilført: Jeg glemte å si at på sånne hakk-i-hæl-hunder så er det bra å jobbe med selvstendighet, mestring og selvtillit for å klippe av det at de følger deg i alt og ett. Det kan også være med og bidra til at hunden selv kan legge seg ned og roe egget mens du er f eks aktiv inne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...