Gå til innhold
Hundesonen.no

Perfect Image's Først Collie kull, siste drektighetsbildene s.7


Recommended Posts

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alt lever og har det veldig bra! Det var så mye liv der inni, var ikke sjans å ha noe som helst telling, de har blitt så store og aktive!

Nå er tempen for første gang under 38 grader ! Hun har hovnet opp og fått endel tykk klar slim ut bak !!

Eller ingen ting skjer er litt feil å si, siden hun driver og har pustet og peset noe veldig fælt de siste timene. Nå slapper hun av, pappa'n hennes har lagt seg på rommet og hun ligger og snorker ved

Posted Images

Skrevet

Gratulerer med vellykket parring. Satser på at hun er drektig.

Lurte på en ting du skrev. At du måtte ha en tricolor hanne fordi hun er merle. Jeg visste at merle og merle ikke skal parres, men du kan ikke bruke sobel heller på en merle? (veldig interessert i genetikk)

Skrevet

Gratulerer med vellykket parring. Satser på at hun er drektig.

Lurte på en ting du skrev. At du måtte ha en tricolor hanne fordi hun er merle. Jeg visste at merle og merle ikke skal parres, men du kan ikke bruke sobel heller på en merle? (veldig interessert i genetikk)

Det er en "ny" regel som kom for noen år siden om at sobel etter sobelXBM kull fikk avlsperre da det kan være sobel merle, det er i europa er høyst uønsket med sobel merle :) Det er ikke noe galt med farge, ikke noe sykdommer men bare selve fargen som er uønsket. Tric og Bm som kommer av slike kombinasjoner er helt "vanlige".

  • 4 weeks later...
Skrevet

Nå er det over 4 uker siden både første og siste parring og Lyra har vært på ultralyd. Litt tidlig i svangerskapet, men vi fikk det gratis pga av kurs i lokal dyreklinikk og vi skal tilbake neste uke og ta ny. De mente de så minst 5 fostersekker som de kunne si sikkert :)

Det er jo litt omstridt om UL på hund, og jeg har snakket blandt annet med oppdretter som mener at det var ul'n som bidro til at hunden hennes fikk unormal svangerskap og mistet valpene. I mine øyne er nok det tull og vas, om tispen har et normalt psyke og ikke stresser seg av å dra til veterinæren kan jeg overhodet ikke se grunnen til at det skal bidra til at valper absorberes av den grunn. UL gjøres på gravide kvinner flere ganger igjennom et svangerskap om nødvendig, så at det skal være mer farlig for en hund er i mine øyne tull.

Her er magen hennes, over fire uker på vei siden første parring. Vi barberte henne idag, rett og slett fordi jeg ble såå nysgjerrig og vil kunne følge forandringene :)

Hun har fått mer patter, men jeg innbiller meg at magen hennes egentlig er den samme. Men, jeg er alltid overnervøs- Spesielt for dette kullet så jeg tar sikkert feil!

post-478-0-52731900-1347034564_thumb.jpg

post-478-0-58573700-1347034703_thumb.jpg

Hun har lagt seg litt ut synes jeg, men ikke gått opp i vekt ifølge vekten på veterinærkontoret :P

Skrevet

Nå må alle gå inn på kulltråden min og fortelle meg at hun har bittelitt valpemage :lol:

Hun har bittelitt valpemage :lol:

Grattis :D

Mange oppdrettere som klarer "lage" seg grunner til at svangerskapet går dårlig, enten det er UL eller røntgen. Kan ikke helt skjønne hvordan UL skal faktisk greie å skade ett foster. Da tror jeg ikke at man hadde fått tatt så mye UL som gravid heller, det fins vel heller ingen begrensning for gravide å bruke ett UL apperat.

Røntgen er det begrensninger på for gravide, hentet fra NHI sine sider:

Røntgenstråling i svangerskapet bør unngås. Fosteret er følsomt for stråler gjennom hele graviditeten, men risiko for skade avhenger av når i svangerskapet bestrålingen skjer, og hvilken dose fosteret utsettes for. Røntgenstråling som barn utsettes for i mors liv, kan øke risikoen for fosterdød, misdannelser, hjerneskader og senere utvikling av kreft. Om barnet risikerer skade, avhenger av hvor stor stråledosen er. Enkelte røntgenundersøkelser blir utført også hos gravide, for eksempel beregning av bekkenmål.

Jeg vil tro den lavdose strålingen som er ved røntgen etter foster på hund ikke er så høy og det er også ganske sent i drektigheten til en hund. Jeg vil tro at de norske veterinærene hadde unngått å gjøre det om de faktisk trodde det var til skade for fosterene.

Skrevet

Hun har bittelitt valpemage :lol:

Grattis :D

Mange oppdrettere som klarer "lage" seg grunner til at svangerskapet går dårlig, enten det er UL eller røntgen. Kan ikke helt skjønne hvordan UL skal faktisk greie å skade ett foster. Da tror jeg ikke at man hadde fått tatt så mye UL som gravid heller, det fins vel heller ingen begrensning for gravide å bruke ett UL apperat.

Røntgen er det begrensninger på for gravide, hentet fra NHI sine sider:

Jeg vil tro den lavdose strålingen som er ved røntgen etter foster på hund ikke er så høy og det er også ganske sent i drektigheten til en hund. Jeg vil tro at de norske veterinærene hadde unngått å gjøre det om de faktisk trodde det var til skade for fosterene.

Ja, jeg tror ikke veterinærer hadde igjennomført det om de trodde det var skadelig :)

Hun har bittelitt valpemage altså! Så spennende :D

Akkurat passe mage det der vel! Grattis med smått på vei! :)

Valpemage! :wub:

Hun er bælfeit, brei og brautende! Så det så! :aww:

:wub: Så spennende :D

Jeg liker dere alle sammen veldig godt altså :lol:

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette har tatt en stygg vending.

Lyra hadde et flåttbitt vi la merke til fikk ring rundt seg før det plutselig (over timen nesten) ble betent og verket.

Lars dro inn til VHS og de bestemte for å gi antibiotika til henne uansett, siden hun er drektig og de tok hensyn til at hun er drektig selvsagt ved valg av antibiotika så det ble minimalt fostereffekt på det... Nå er det ultralyd på onsdag og på mandag for å se om det er fortsatt valper der, og om de lever :( Det ble tatt blodprøver og diverse, men det får vi ikke svar på med engang om jeg skjønte det rett, ting gikk litt fort idag når han rushet inn... Vi er utrolig lei oss nå, og jeg prøver å være optimist men det er vanskelig.. Veterinæren sa at vi måtte forbrede oss på at det kunne gå galt. Hun er idag 40 dager på vei siden første parring.

Noen her som vet noe om borreliose og drektighet? For veterinæren visste veldig lite men skulle ringe kollegaer på mandagen så ringe oss opp igjen.

Skrevet

Det kan da vel bare være en liten irritasjon av flåttbittet. Vi krysser fingre og poter her for at alt er bra med både mor og barn :hug:

Skrevet

Ja.. Hadde ikke veterinæren vært så negativ og alvorlig hadde jeg nok hatt større håp på bare betennelse. Hun hadde bittelitt feber når de var der inne også. Jeg prøver å ikke legge så mye i det, og prøver å være positiv ihvertfall til vi får blodprøve svarene tilbake og ultralyden!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...