Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig stresset


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei igjen Alle sammen. Som dere sikkert vet så har ikke jeg turbo lengere men har kjøpt meg en ny hund å har fått et så sterkt bånd til det lille nurket mitt. Men siden jeg solgte turbo fordi jeg ble så redd av å se på han å solgte han til ei som hadde bedre tid til han når han var syk så ville hun ha han. Men når jeg gidde fra meg turbo så møtte jeg han en uke etterpå så ble han kjempe glad får å møte meg også gikk det 10 dager etter jeg solgte han å til jeg møtte han å han hadde helt glemt meg. Poenget mitt her er at jeg skal til Tyrkia på onsdagen men jeg er så utrolig redd for at hunden min skal glemme meg mens jeg er bort men jeg vet ikke om det var fordi hunden min var syk at den glemte meg eller hva det var for noe. Jeg satte den nye hunden min til tante i 5 timer fordi det er hun som skal passe på han når jeg er bort å han satt å skrek ut døra når jeg kom å hadde sittet der i 3 timer å satt i ruta å så ut når han ikke var utenfor døren. Så når Jeg kom tilbake ble han overlykkelig å siden har han ikke hatt øynene bort fra meg utenom når han sover. Han går i føttene på meg hele tiden og er med overalt der jeg er, da jeg var på do satte han også utenfor døra og skrek så måtte tante og onkel komme å stryke han og kose litt med han men det hjalp ikke. Jeg er har jo bare hatt han i 1 Mnd men jeg har hatt 3 hunder å ingen av de var som den lille tassen min, han er helt super duper og han er jo min andre egene hund utenom turbo som var syk stakkar ...:/ tror dere han glemmer meg den uka jeg er bort? Har lagt fram en topp jeg har brukt til han når han skal dra også :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ihvertfall lest et sted at det tar 1-2 uker for en hund å venne seg til et nytt liv, og 1-2 mnd å slå seg til ro med dette, så tviler på at hunden din glemmer deg mens du er i syden. Noen hunder er ikke såååå knyttet til eierne sine og da får man kanskje en sånn oppfattelse at "de har glemt deg", men jeg tror ikke det stemmer. Min gamle hund kunne ikke brydd seg om jeg var vekke noen dager, men det var bare sånn hun var. Du må ikke ta det personlig og slutt å menneskeliggjør hunden din, de tenker faktisk ikke slik som oss.

btw, hun omplassserte pga hunden var syk og hun taklet ikke å se på den lide sto det i teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også fordi han ikke kunne være med på alt så jeg solgte han til ei som var mere hjem og rolig enn meg også går jeg skole så blir vanskelig å passe på han da mens hun har han med seg på jobben :) å det føler jeg selv at er bedre for hunden uannsett hvor glad jeg er i han så var det, det beste for hunden der og nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, han har ikke glemt deg :) Det tar ca to uker for en hund å omstille seg et nytt liv, men det betyr ikke at de glemmer det gamle. Min egen hund kikket meget rart på meg, da jeg kom tilbake etter en lang london ferie, og Storm kun hadde vært hjemme hos matfar den tiden, men han hadde ikke glemt meg. De forstår jo ikke helt hva som hender, og han ble skiplet da jeg plutselig fantes igjen :) Men det tok ikke mange minuttene før han hev seg over meg av gjensyn og glede.

Samme er det når han møter folk i slekta, som han liker, men ikke har sett på lenge. Det går litt tid før gjensynsgleden kommer, men du ser at han godt vet hvem vedkommende er:)

Det at hunden du omplasserte ikke gav deg så mye oppmerksomhet, da dere møttes, skal du heller se på som positivt. Da han har måttet omstille seg til et nytt liv, og en ny eier, er det godt å vite at han ikke går rundt og hele tiden savner og tenker på deg. Det ville jo blitt svært deprimerende for boffsen. Din nye voffs vil ikke glemme deg, kun fordi du reiser på en ferie. Han blir kanskje litt mer reservert den første dagen du kommer hjem, pga omstillinger, men gi ham mye oppmerksomhet og det vil fort gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen til svigemor var bort da hunden i 6 uker og han ble overlykkelig når han kom hjem igjen men han er 5 år gammel mens min er bare 4 Mnd nå. Jeg tenker jo Alltid det værste som kan skje når jeg går i fra noen jeg er så glad i men prøver å tenke poitivt igjen også men det er ikke like lett alltid :/ men han skal ha akkurat samme vaner og alt det der også skal jeg legge igjen noen klær jeg har brukt og han har jo med alt han har hos meg så kanskje jeg skal legge igjen en nøkkel så han kan komme innom en tur også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva så om han "glemmer" deg? Gjør det virkelig så mye?

Av mine tre er en overlykkelig bare jeg kommer tilbake etter en tur på do, mens de to andre blir glade når jeg kommer hjem etter noen timer. Etter bare en helg hos mamma viser ikke hannhunden noe særlig gjensynsglede men glemt meg har han ikke. Hunder er forskjellige.

Jeg sendte bort granden min noen uker i fjord da jeg var syk, hun kjente meg igjen hun, glad ble hun også men jeg ble ikke overøst med lykkelig hund.

Jeg syns det er best at de kan være glade uansett hvem de er hos og vil ikke at de skal vente på meg hele tiden

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor den ene hunden ble gitt bort, mulig jeg har vanskelig for å forstå innleggene dine.

Men ga du bort én hund fordi du var for lite hjemme med den, og så kjøpte du deg en valp etterpå, eller var det spesielle grunner til at den hunden ikke kunne være hjemme alene?

Den første hunden hennes var syk og trengte mye som TS ikke kunne gi, derfor ble den gitt til ei som hadde mer tid til å være hjemme med den syke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller, kan man ikke spørre?

Jeg skjønner godt at du lurer, og selvsagt kan en spørre, men sjøl om trådstarter er slepphendt med tegnsetting og er lite sammenhengende, noe som gjør innlegga slitsomme å lese, så ser du jo at det h*n lurer på er faren for at bikkja skal glemme eieren sin mens denne er på reise. Da er det ikke ALT som er like relevant å dra i gang en diskusjon om. Du får sikkert svar om du sender en PM. :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden hadde epilepsi så jeg går skole å da får jeg ikke til å passe på en syk hund som jeg ikke tørr å ha hjemme alene hvis det skulle skje han noe mens jeg ikke er til stede. Det er ikke noe galt i å spørre, men han var for mye og passe på til mg når jeg går skole så skulle jeg egentlig finne noen som kunne passe han mens eg er på skolen men ingen tørr når hunden er syk så måtte desverre hun ta han da. Men det var bedre for hunden og hun er flyttet og har barn mens jeg er 17 år å går skole og er ikke ferdig med lærling eller noe enda så det var smartere for meg og ikke minst for hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det er krise hvis bikkja glemmer deg jeg? Er ikke det det beste som kan skje da? At valpen har det så bra at den helt glemmer deg, og slipper savne deg? Jeg ville ikke hatt hunder jeg ikke kunne overlatt til andre i ferier ol uten at de savnet meg, da hadde jeg fått altfor dårlig samvittighet.

Jeg er så rar at jeg er sånn med kidden også jeg. Jeg vil heller at han har det bra enn at han savner meg når jeg er på jobb eller han er hos pappaen..

Edit : hadde ikke hunden din vannhode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han hadde det men dyrlegen sa han var frisk å jeg trodde det var epilepsi så vi fikk medisin for det og da fungerte han så ble han flyttet til annen dyrlege og der fikk vi vits at det vR vannhode men vi trodde det var epilepsi. Å det er ikke jeg kan gjør med det at dyrlegen tok feil av det og at han mente den var frisk å rask.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg skrev epilepsi var fordi jeg snakket om hvorfor jeg solgte han så du har helt rett i det. Men skal aldri dra tilbake til den dyrlegen igjen, han ville ikke engang ta blodprøve av hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror TS stresser mest rundt det om hunden sin kommer til å glemme ham når han kommer hjem fra ferien sin. Og det vil nok ikke hunden gjøre :) Selv marsvina mine kjenner meg igjen etter en ferie hehe. Hunder har bare forskjellige måter å reagere på, så ikke ta noe på vei om han ikke nedøser deg med kjærlighet med en gang. Hunder lever i nuet, og når du plutselig er tilbake, kan den behøve å omstille seg litt. Men du blir ikke glemt :) Så reis på ferie med god samvittighet^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skal jeg gjør har tenkt på det mye i det siste men tenker som så at det er bedre han lærer å være vet fra meg nå enn aldri. Men han er så skeptisk til nye mennesker så derfor vil jeg ikke at han skal glemme meg og bli redd eller noe mens jeg er bort en uke. Men vi trener på å møt nye personer vær dag, men det begynner å gå framover nå også. Men det er jo de ungene som drikker seg dritings i skogen å kaster tom flasker på de som går forbi å alt mulig rart de skremmer oss med om kveldene.... Kunne funnet seg et bedre sted og slutte med det tullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre hunder har aldri glemt oss, når vi har vert borte. Men Sean er en liten raring, han over ser oss når vi kommer hjem. det tar lang tid før han vil ha noe med oss å gjøre. men da er han overlykkelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...