Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall hunder per hundelufter?!


malinhund
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så mye for den ene gangen jeg forsøkte å være snill og grei og se det beste i folk, liksom *slafser tyggis og tvinner blonde hårlokker og prater litt om krig og fred og laks og sånn*

Beklager at jeg sier det, men jeg synes ikke det høres ut som om dere har spesielt gode rutiner på dette da, for ting SKAL IKKE skje, og om det er det du gjemmer deg bak - at ting kan skje - så virker

Det er ikke lov å ha hunder løse usnsett avtale med mindre det er gjerdet inn. Enkelt og greit

Jeg tror aldri jeg har sett en hundelufter, altså en person med veldig mange hunder på tur. Så igrunn aldri tenkt over det. Men ikke noe jeg ville sendt mine hunder avgårde med uansett. Liker ikke at andre går tur med dem, untatt folk jeg kjenner godt da. Jeg har fire hunder selv, og syns det kan være veldig styr til tider å gå tur med alle samtidig, så om hundeluftere feks har dobbelt så mange å holde styr på så fatter ikke jeg hvordan de får det til hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har aldri sett en hundelufter ed færre enn 8 hunder på tur. De finnes sikkert, mne jeg har ikke observert dem. Jeg har heller ikke (før jeg fikk bekjentskap med Marie her inne) sett at hundeluftere har sikkerheten i høysetet når det kommer til hund i bil. For noen år siden så snakket jeg med ei som jobbet som lufter og hun fortalte at de hadde avtaler med kunden om at hunden skulle være "borte fra hjemmet" i tre timer, da brukte de ca to timer på å hente /levere hunder og så gikk de ca en time tur, det er svindel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mange vet her inne så jobber driver jeg hundelufting sammen med venninnen min.

Alle har eget bur i bilen. Når vi går sammen tar vi maks med 8, dvs 4 hver. Alene er det maks 5. Har alltid en tur hvor mine er med, da har jeg bare med tre andre i tillegg. Når det ikke er båndtvang så er vi likevel nøye med å ha dem i bånd til man er trygt unna veier, parkeringsplasser og uoversiktlige steder.

(Den ulykken Siri Eveline nevner skjedde i forbindelse med parkeringsplass, der den lille hunden var løs og ble skremt av store hunder som kom ut av en annen bil. Den fikk panikk og flyktet ned til hovedveien. Siri Eveline kan sikkert bekrefte at ulykken ikke skjedde i vårt firma, men at jeg kjenner historien likevel.)

En annen ting å tenke på er at vi lufter på en tid der de fleste andre jobber, og det er færre mennesker i skogen. Vi har blitt godt kjent i nærområdet og kjenner til stier og veier som blir lite brukt. I tillegg busher vi mye når det ikke er båndtvang.

I båndtvangen går hundene i bånd, da bruker vi gjerne grusveier o.l, der det er enkelt å få hundene inn til kanten når vi møter andre mennesker / hunder / biler. Har alltid gode godbiter som hundene gjerne vil ha, slik at det er lettere å få oppmerksomheten deres.

Som hundelufter er man alltid veldig oppmerksom og utvikler en god radar. Vi prøver i størst mulig grad og unngå å møte andre med hund, snur heller og går en annen vei.

Vi har sjelden opplevd at våre hunder har plaget andre, men har fått problemer med andre sine løse hunder som vil være med oss.

En annen ting er at vi har veldig faste kunder, noen av hundene har vi hver dag, og har hatt dem siden oppstarten for to og et halvt år siden. Vi kjenner dem veldig godt, og de får en veldig god relasjon til oss. Vi er de kuleste i verden som kommer og tar dem med ut på tur sammen med andre lekekamerater. I tillegg vet de at vi er strenge når det trengs. De må oppføre seg og være sosiale for å få være med i gjengen. Vi har sagt nei til veldig mange etter prøvetur, selv om vi taper penger på det. Vi velger også å holde en noe høyere pris, fremfor å ta med flest mulig.

Vi har ikke hatt noen ulykker og jeg hadde ikke klart å leve med meg selv dersom noe hadde skjedd med en hund jeg har ansvar for. Dette vet eierne og de stoler på oss, og blir litt kjent med oss på forhånd, og som regel veldig godt kjent med oss etterhvert.

Man kan jo aldri sikre seg hundre prosent mot noe her i livet, men vi tar de forholdsregler vi kan.

Vi setter vår ære i å gjøre en god jobb, og få et godt rykte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...