Gå til innhold
Hundesonen.no

En god (og litt stor) lekekompis i Oslo?


Recommended Posts

Skrevet

Tidligere hadde vi mange hunder som bikkja mi kunne kose, leke og løpe med, men så har vi vært på flyttefot..

Jeg savner å se hunden min i lek med en hundekompis slik at du ser lykken lyser lang vei mens de leker :wub:

Vi møter daglig massevis av hunder, men det er laaangt mellom lekinga for de voffsene vi møter tilfeldig er gjerne små, valper, for gamle, forsiktige eller en utålmodig eier som trasker videre..

På hundetreffene rundtom er hundene ofte så små av størrelse at min hund kun lar den lille leke mens han er veldig rolig. Derfor prøver jeg lykken her på hundesonen og spør etter likesinnede lekekompiser til han.

Har du en tispe i mellomstor eller stor størrelse som liker å slå seg løs i lek eller ligge i gresset og koseleke med en trivelig og tidvis veldig barnslig hannhund - og som gjerne vil ha en ny tur/lekekompis - så gi meg et vink! :)

Skrevet

Jeg har samme problem som deg at Tesh ikke får lekt, hun er så rolig med de små:P

Er ikke såå ofte i oslo, men kjører gjerne litt så frøkna får kose seg :)

Skrevet

Jeg har samme problem som deg at Tesh ikke får lekt, hun er så rolig med de små :P

Er ikke såå ofte i oslo, men kjører gjerne litt så frøkna får kose seg :)

Det kryr av hunder i Oslo, men desverre langt mellom de med litt størrelse og samtidig "lekbar". Hadde vært kjekt om du tar med Tesh inn til Oslo :) Jeg kan jo ha Tesh hos meg etter lekestunden hvis du vil ta deg en shopping eller noe i Oslo etterpå mens du likevel er her (og så blir du friere til å gjøre noe attåt, mener jeg :) )

  • Like 1
Skrevet

Tidligere hadde vi mange hunder som bikkja mi kunne kose, leke og løpe med, men så har vi vært på flyttefot..

Jeg savner å se hunden min i lek med en hundekompis slik at du ser lykken lyser lang vei mens de leker :wub:

Vi møter daglig massevis av hunder, men det er laaangt mellom lekinga for de voffsene vi møter tilfeldig er gjerne små, valper, for gamle, forsiktige eller en utålmodig eier som trasker videre..

På hundetreffene rundtom er hundene ofte så små av størrelse at min hund kun lar den lille leke mens han er veldig rolig. Derfor prøver jeg lykken her på hundesonen og spør etter likesinnede lekekompiser til han.

Har du en tispe i mellomstor eller stor størrelse som liker å slå seg løs i lek eller ligge i gresset og koseleke med en trivelig og tidvis veldig barnslig hannhund - og som gjerne vil ha en ny tur/lekekompis - så gi meg et vink! :)

Hvordan er han med greie hannhunder? Og hvor gammel? Kovu vil gjerne leke, men vil såklart ikke ha noen dårlige erfaringer.

Jeg har samme problem som deg at Tesh ikke får lekt, hun er så rolig med de små :P

Er ikke såå ofte i oslo, men kjører gjerne litt så frøkna får kose seg :)

Minner meg på at vi bør få til en date snart igjen også. :)

Skrevet

Hvordan er han med greie hannhunder? Og hvor gammel? Kovu vil gjerne leke, men vil såklart ikke ha noen dårlige erfaringer.

Går fint med de aller, aller fleste, men det kan hende han svarer de som er overbevisende og provoserende nok. Det ser ut til at han aller helst vil at alle er kompiser i fred og ro.. :)

Han trives godt med å henge ut med hanner, men det er ikke så mange hanner han leker mye med. Det blir stort sett mer "være sammen", snuse på de samme flekkene og sånn der med hannene. Så turing blir litt mer aktuelt da?

Bikkja går mot sitt syvende år. Trygg og voksen, men barnslig i sinn :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...