Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære hunden å leke alene (FOR førerorientert?!)


Guest Tine Johansen
 Share

Recommended Posts

Guest Tine Johansen

Bikkja mi er ikke så veldig interessert i leker. Hun har én leke hun kan leke med meg med, den er da av typen "road kill", en lang bever uten fyll, med to pipeblåser. Hun bruker ikke pipeblåsene, det er kun for drakamp hun bryr seg om den, og hvis jeg jager henne mens hun har den.

Jeg ønsker virkelig at hun skal kunne leke alene, med pipeleker eller baller eller hva som helst, ettersom hun har litt problemer med å være alene hjemme ser jeg for meg det kunne vært veldig hjelpsomt om hun gadd å underholde seg selv litt, framfor å være så opptatt av MEG hele tida. For er hun innendørs med meg, så ligger hun ved føttene mine. Er vi ute, så er det samme for henne om hun er løs, hun følger meg overalt, gjerne med et blikk som sier "Jeg er med deg, jeg, mamma. Jeg er her enda, jeg, mamma. Så gøy at vi er sammen, mamma!" hvor hun til stadighet kikker på meg, stikker innom selv om vi er på et jorde der det er mange spennende lukter, etc.

Jeg skal ikke klage på å ha førerorientert bikkje, men jeg kunne ønske hun ikke var så opptatt av å ha kontroll på meg hele tiden. Det er nesten litt sykelig? Fint i situasjoner der hun er løs, og innendørs, men når jeg skal vekk blir hun rastløs og uroer seg, og lar det gå utover dørlista på den sida dørklinka er på. Hun ødelegger sjeldent noe annet, så lenge hun er løs, men jeg har prøvd å sette henne i bur, og da flytta det 20kg tunge buret seg fra den ene enden av rommet til den andre mens jeg var borte, og hun hadde dratt inn dyna mi og tatt ut fyllet. Nokså frustrerende...

I mitt hode hadde det at hun hadde greid å leke alene hjulpet oss på vei til at hun kan bli selvstendig, og greie å være alene uten å engste seg. Slik som det er nå er hun rastløs og hører ikke på eventuelle folk som kan passe henne engang. Det er kun jeg som gjelder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville startet hjemme-alene-treningen fra scratch istedenfor å prøve å få hun til å leke med leker alene. Hun er jo tydeligvis ikke trygg på seg selv og det å være alene, og da ville jeg heller brukt energien min på å lære henne at hjemme-alene er ok, og hun kan slappe av istedenfor.

Så ja, jeg ville begynt med hjemme-alene-trening fra 30 sek alene, 1 min alene, 3 min alene osv. Trappe det gradvis oppover og ikke raskere enn hva hun syns er ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meg igjen (trådstarter):

Jo, problemet der er at hun er opptatt av meg uansett. Det er ikke bare når hun skal være alene, det er utendørs, med andre mennesker, etc etc. Jeg har jo ikke mulighet til å være hjemme hele tida, men hun er akkurat likedan når noen passer henne. Hun kan liksom ikke gjøre noe som helst uten at jeg er med?

Hun greier fint å være hjemme alene i 20-30 min uten å stresse, om jeg går fra henne når hun er i hvilemodus, ikke noe problem. Men så begynner hun å lure på hvor jeg blir av, da... Så jeg slipper heldigvis å begynne helt på nytt.

Vet hvordan jeg trener henne til å være hjemme alene, men i denne tråden vil jeg heller fokusere på øvelser som kan gjøre henne selvstendig, og å få henne til å leke for seg selv, i første omgang mens jeg er i rommet, eller uten at jeg er aktivt med i leken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller tatt tak i det som faktisk er problemet. Når du sitter hjemme så får hun ikke klenge oppi deg, vil du kose ja så får du heller invitere henne bort en liten stund åsså kan hun gå på sin egen plass igjen. Skal du inn i et annet rom så får ikke hun følge etter osv. Og ute så kan du jo trene på ting som får henne bort fra deg. Feks musematta, da må hun gå/løpe bort til matta på egen hånd, helst da uten og se på deg underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg høres det litt ut som at hun venter på at du skal fortelle henne hva hun skal gjøre :P

Har du prøvd å gi henne oppgaver når dere er hjemme? Utfordret henne f.eks til å søke spor? Samtidig har du jo en hund som skal trekke og jobbe (bruker hun forresten å trekke på sommeren, eller kun på vinteren?) så kanskje finn på noe smart der?:)

Så tenkte jeg på denne metoden/øvelsen: når dere er hjemme; be henne legge seg på et sted, typ senga eller buret et sted hun slapper av, be henne om å bli og gjør de tingene du skal gjøre, så hun kan følge med, men på avstand. Målet er at hun skal forstå at hun skal ligge og slappe av. Det er mental trening for henne å bli liggende og vise den tålmodigheten.

Når du da forlater hjemmet, har alle lydene du forårsaket en annen betydning enn hvis hun hele tiden skulle følge etter deg (skulle gjerne vist deg en video her, men finner den ikke).

Iallefall; det som skjer når hunden følger etter deg fysisk før du skal ut døra, får den jo rukket og bli oppspillt og gira fordi den tror at "nå skal noe skje" men så drar man bare fra den. og da kan mange oppleve sep.angst uten å helt vite at det faktisk er "nå drar jeg fra deg"ritualet som ikke stemmer for hunden.

Men hvis hun får en oppgave (eks. å legge seg og slappe av) vil hun forbinde alle bevegelser og lyder fra deg som avslapping og "ikke bry seg om at du drar" (veldig fort og gæli og overfladisk sagt, men det er jo strengt tatt målet:p)

Selvfølgelig; dette funker jo ikke på alle hunder slik som at leker for eksempel ikke er like interessant for din hund som for andre, så jeg sier ikke at dette er en fasit, men jeg tror det å gi henne en oppgave vil være en god ide, for å styrke selvtillitt og ro (du vet jo best selv hvordan din hund er og så må man liksom velge en strategi man føler er god og med trygghet vil jobbe videre med) og til slutt, noe som ikke kan forsterkes nok; konsekvent "trening", gir deg resultatene du er ute etter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ligger jo og sover, men hun må liksom alltid ha kontroll på hvor jeg er, uansett hvor i rommet hun ligger. Hun blir fint liggende om jeg holder opp ei håndflate når jeg går ut av rommet (sjeldent jeg må ty til håndflata, faktisk), det er når jeg har gått ut at hun reiser seg og går bort til døra. Hun er veldig bedagelig og rolig av seg, nemlig, tar det aller meste på strak labb, med den største ro og selvfølge.

Når jeg da har gått ut kan hun traske litt rundt mens hun kikker mot døra. Over 30 min begynner hun å bli type bekymret, piper og uroer seg.

Nå for tida bor hun ute i hundegård pga at vi er hjemme hos mora mi, noe som går veldig fint stort sett, men f.eks. på morgenen blir jeg vekt av hyling og jamring mens hun står og kaster jord bak seg (er ikke typisk graving, er begge forlabbene samtidig, type raseriutbrudd), og da gir hun seg ikke før jeg har stått opp og er kommet ut. Da legger hun seg og slapper av igjen.

Om jeg da jobber med noe innendørs (mora mi bor i et oppussingsprosjekt) må jeg ut for å be henne roe seg ned flere ganger iløpet av dagen. Etter tur og måltider sover hun som en stein, og er storfornøyd, samme når jeg er ute og jobber med noe. Virker som om det er når hun kjeder seg at hun begynner å hyle, i tillegg til at hun vil ha meg der.

Derfor kunne jeg ønske hun kunne underholdt seg selv litt, virker ikke som om det er seperasjonsangst, eller iallefall ikke KUN seperasjonsangst, for hun er jo rolig og bedagelig størsteparten av døgnet, selv om hun er alene ute, men midt på dagen mellom turene og sovinga kan hun starte med hyling og kasting av jord helt til jeg åpner et vindu og ber henne gå å legge seg, eventuelt kommer ut og sier det samme. Virker rett og slett som om hun kjeder seg...

Det er ikke som om hun ikke er vant til å være uten meg, hun har stått i kennel på 30-50 hunder størsteparten av livet, der jeg har vært aktiv, og hun har ikke hylt og reagert som dette før. Når jeg fikk henne hadde jeg en annen husky, og det var etter at jeg måtte avlive ham hun ble så avhengig, selv om hun ikke har vært ille når hun står i kennel.

Som svar på spørsmålet om bruksområder; vi trener for tida til bronsemerket, hun går blodspor (kjempeflink, helt utrolig motivert der!), vi sporer ting som kommer i vår vei (f.eks. er hun helt rå på å spore ferske spor etter tapte hunder), vi har prøvd oss på rundering, men hun syntes ikke det var noe gøy å finne figuranten, så selv om hun er kjempeflink, gjør det hun skal, og finner det hun skal, så avbryter hun søket gjerne 3. eller 4. gangen om jeg sender henne flere ganger, selv om vi varierer godbiter og gjemmested mellom hver gang. Vi trener trekk, ja, når jeg fikk henne var hovedmålet mitt å gjøre henne til en lederhund jeg kunne kontrollere uansett resten av spannet, og nå er hun blitt ganske suveren. Vi trener dog ikke når temperaturen ute er over 12 grader, blir for varmt for henne, men går turer der hun får trekke. Veksler mellom jogging og sykling nå som vi ikke har et hundespann å låne. Også har jeg planer om å ta henne med å svømme i sommer.

Så hun mangler jo ikke oppgaver, vanligvis, men jeg har alltid vært veldig fokusert på at hun skal ha god kontakt med meg, og nå har dette gått litt over styr...

Vurderer å koble inn en atferdsterapaut ift. atferden hennes når hun er alene... Jeg greier ikke finne ut av den...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om hun står så mye ute alene i hundegård syns jeg du bør få deg en hund til jeg. Det er jo ikke rart hun syns det er kjedelig å stå dønn alene ute hele døgnet (utenom trening). Det er heller ikke rart at hun har knytta seg ekstremt til deg etter at den andre hunden din ble borte (eller hun ikke står på stor kennel med mange andre lenger). Ingen ting galt med å ha hunder boende i hundegård, men en hund helt alene er stusselig. Ihvertfall en som er vandt til å være sammen med andre. Det er overhode ikke rart hun kjeder seg og er ensom.

Jeg vet det ikke var det du spurte om, men jeg tror å lære henne å leke alene er å starte i feil ende, selv om det å gi henne aktiviseringsleker selvfølgelig ikke er en dum tanke, så tror jeg ikke det vil løse problemet med at hun står helt alene store deler av døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund på 7 er sånn. Hun hater leker, og har kun en leke hun bare leker med meg med. Har bare slått meg til ro med at hun er sånn. Men etter at jeg fikk hund nr to leker de en del sammen, og det er deilig avløsing. :) ellers har jeg ingen gode råd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hun står så mye ute alene i hundegård syns jeg du bør få deg en hund til jeg. Det er jo ikke rart hun syns det er kjedelig å stå dønn alene ute hele døgnet (utenom trening). Det er heller ikke rart at hun har knytta seg ekstremt til deg etter at den andre hunden din ble borte (eller hun ikke står på stor kennel med mange andre lenger). Ingen ting galt med å ha hunder boende i hundegård, men en hund helt alene er stusselig. Ihvertfall en som er vandt til å være sammen med andre. Det er overhode ikke rart hun kjeder seg og er ensom.

Jeg vet det ikke var det du spurte om, men jeg tror å lære henne å leke alene er å starte i feil ende, selv om det å gi henne aktiviseringsleker selvfølgelig ikke er en dum tanke, så tror jeg ikke det vil løse problemet med at hun står helt alene store deler av døgnet.

Det der har jeg faktisk tenkt ekstremt mye på..! Og jeg er helt enig. Det er ikke mitt valg at hun står ute for øyeblikket, for jeg ville helst hatt henne inne så hun slipper å være så mye alene. Men ja. Vi flytter til en skole til høsten, hvor hun kommer til å stå i hundegård med andre hunder mens jeg er på skolen, og være med meg innendørs resten av døgnet, det er jo den ultimate løsningen for alle parter, så det gleder jeg meg veldig til.

Hund nr. to er allerede planlagt og avtalt, men jeg henter den ikke før slutten av August... I slutten av juni nå kommer dattra til huskyen min, hun skal omplasseres, og trenger et sted å være imens, så da får hun selskap. Har jo allerede noen som kommer for å se på henne, da, så det spørs hvor lenge hun blir værende...

Jeg har prøvd å finne noen som kan ta med dattra opp tidligere enn planlagt ganske lenge, men dessverre ser det ikke ut som om noen kjører Oslo-Trondheim før 25. juni, så da må vi pent vente...

Men... -dra et lettelsens sukk- ... det er ikke bare jeg som mener en hund til hadde hjulpet, altså...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg fått ei tispe på besøk som skal få stå med Huskysnupp i hundegården til dattra kommer. Når dattra drar igjen skal jeg få låne henne resten av sommeren, til vi kommer oss tilbake til andre hunder :)

Så nå står de to i hundegården og lurer på om de tør å leke med hverandre. Huskysnupp har allerede funnet ut at Bruna, som hun heter, er gørrkjedelig og bare bryr seg om mennesker, ikke lek med andre hunder. Men selskap er selskap, eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...