Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

ja, jeg begynner og bli litt nysgjerrig. Jeg har vært på en del kurs siste 12 mnd hvor vi er borte over flere dager, og jeg må si jeg er overrasket over hvor mange som er utro... For all del ikke folk jeg kjenner godt, men som i mine øyne framstår som så ordentlige. Altså personer jeg aldrig hadde trodd var slik.. Det er unge og godt voksne og begge kjønn. Hva er deres oppfatning?

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Syns dette passer veldig godt inn her nå:

Skrevet

Jeg foretrekker å ikke tenke så mye på sånt. :lol: Etter to år med samboerskap har kjæresten min flyttet til Trondheim, der han skal studere, og jeg flytter ikke etter før til jul. Jeg stoler på ham så lenge jeg ikke begynner å overanalysere ting. :lol:

Men, ja. Jeg har inntrykk av at noen føler at når de ikke ER hjemme, så trenger de ikke til å forholde seg reglene som gjelder hjemme.

Jeg kjenner også til noen som har spesielle regler når de er lenge borte fra hverandre, så det kan jo være noe slikt som gjelder i tilfellene du har lagt merke til?

Skrevet

Foretrekker også å ikke tenke på sånt, men jaa, det har jeg merket meg jeg også. På gamlejobben min var det helt ekstremt sånt, julebord/fester etc etc innebar mest mulig rotings, klinings og mer med kollegaer, nesten spesielt de med ektefelle og barn hjemme. Blir bare trist av det jeg. Men for all del, har noen venner som har levd i åpne forhold (bare et av disse forholdene eksisterer i dag, da), så det er mulig det er en sånn type deal, men jeg hadde aldri aldri aldri klart å håndtere det, det vet jeg altfor godt (min første kjæreste var en konsekvent utro drittsekk).

Skrevet

Det kan det sikkert være, jeg har ikke spurt. Jeg er nok en person som stoler veldig på den jeg er sammen med og har aldrig hatt problemer med og være borte fra typen min hverken den ene eller andre veien. Og man vet jo at noen er sånn, men her blir jeg litt satt ut av hvor stor prosent det gjelder, vertfall blant disse folka, så blir jeg litt nysgjerrig da på om dette er unntaket eller regelen.

Skrevet

Foretrekker også å ikke tenke på sånt, men jaa, det har jeg merket meg jeg også. På gamlejobben min var det helt ekstremt sånt, julebord/fester etc etc innebar mest mulig rotings, klinings og mer med kollegaer, nesten spesielt de med ektefelle og barn hjemme. Blir bare trist av det jeg. Men for all del, har noen venner som har levd i åpne forhold (bare et av disse forholdene eksisterer i dag, da), så det er mulig det er en sånn type deal, men jeg hadde aldri aldri aldri klart å håndtere det, det vet jeg altfor godt (min første kjæreste var en konsekvent utro drittsekk).

ja, jeg har også vært med på det, noe av det mest ukule som finnes altså.. Sånn forøvrig er jeg litt delt, jeg kunne nok fint levd med at typen min hadde hatt en one night stand, så lenge det ikke betyr noe mer enn det, det er når det kommer følelser inn i bildet at det blir stygt for min del, men problemet er jo usikkerheten det kan skape da siden jeg ikke kan vite hva det egentlig betyr for han, så jeg ville nok foretrukket og ikke visst. Men nå er jo jeg singel for øyeblikket så no worries :P bare veldig fasinerende hvor mange som bare etter en eller to dager setter 10 års ekteskap og en lykkelig familie på spill liksom.. Eller et par års ekteskap og kommende familie for den del.
Skrevet

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold om man ikke klarer å være trofast...

  • Like 8
Skrevet

Jeg har en jobb som tar meg en del på reiser til det store utland, ofte sammen med flere andre fra mitt firma. Og det er ikke alle som er like trofast eller firmaets "etiske retningslinjer".. ;)

Skrevet

ja, jeg har også vært med på det, noe av det mest ukule som finnes altså.. Sånn forøvrig er jeg litt delt, jeg kunne nok fint levd med at typen min hadde hatt en one night stand, så lenge det ikke betyr noe mer enn det, det er når det kommer følelser inn i bildet at det blir stygt for min del, men problemet er jo usikkerheten det kan skape da siden jeg ikke kan vite hva det egentlig betyr for han, så jeg ville nok foretrukket og ikke visst. Men nå er jo jeg singel for øyeblikket så no worries :P bare veldig fasinerende hvor mange som bare etter en eller to dager setter 10 års ekteskap og en lykkelig familie på spill liksom.. Eller et par års ekteskap og kommende familie for den del.

Jepp, det er merkelig og helt uhørt å sette slikt på spill, for meg. Men tydeligvis ikke så merkelig for andre, gitt...

Etter å ha vært i en sånn situasjon og ikke klart å gjøre det slutt (flott å være 16 år og ikke ha noe som ligner på selvtillit en gang, også klare å bli sammen med en drittsekk, aldri dét igjen, forråsiresånn), vet at jeg nå hadde hatt tulltoleranse for det, følelsesløst eller ei. Det er bare en forferdelig opplevelse, fra ende til annen, og jeg unner ingen å oppleve det, og ønsker heller ikke å oppleve det igjen.

Skrevet

Jepp, det er merkelig og helt uhørt å sette slikt på spill, for meg. Men tydeligvis ikke så merkelig for andre, gitt...

Etter å ha vært i en sånn situasjon og ikke klart å gjøre det slutt (flott å være 16 år og ikke ha noe som ligner på selvtillit en gang, også klare å bli sammen med en drittsekk, aldri dét igjen, forråsiresånn), vet at jeg nå hadde hatt tulltoleranse for det, følelsesløst eller ei. Det er bare en forferdelig opplevelse, fra ende til annen, og jeg unner ingen å oppleve det, og ønsker heller ikke å oppleve det igjen.

nei, det burde overhode ikke være nødvendig. For egentlig er det jo ganske enkelt ha det bra der man er eller bytt. Ikke ha begge deler, det er jo ikke serlig bra for noen.
  • Like 1
Skrevet

heeh, hverken jeg eller samboeren min skjønner hvorfor folk er i et forhold hvis de er utro..hva er vitsen? enten så er du sammen med noen fast eller så er du ikke det, VELG sier nå jeg. :)

Jeg stoler 100% på att han jeg bor sammen med ikke kommer til å være utro noen gang, jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro også! :)

Jeg har den oppfatningen att folk som er utro bare er etter Dramaet, hevne seg pga krangler osv, noe som bare er idiotisk!

Har en vennine som er veldig "løs på tråden", hun har type, men hvis han ikke er med henne på fest osv og en annen type kanskje flørter så sier hun ikke nei takk akuratt..tror hun er så opptatt av oppmerksomheten hun får att hun glemmer typen sin...-.-

Åh jeg er glad jeg har han jeg har + den andre mannen i mitt liv på 4 bein da såklart, men han kan ofte være utro...sitter på fanget til andre osv!! :o:O :cry:

  • Like 2
Skrevet

heeh, hverken jeg eller samboeren min skjønner hvorfor folk er i et forhold hvis de er utro..hva er vitsen? enten så er du sammen med noen fast eller så er du ikke det, VELG sier nå jeg. :)

Jeg stoler 100% på att han jeg bor sammen med ikke kommer til å være utro noen gang, jeg vet at jeg aldri kommer til å være utro også! :)

Jeg har den oppfatningen att folk som er utro bare er etter Dramaet, hevne seg pga krangler osv, noe som bare er idiotisk!

Har en vennine som er veldig "løs på tråden", hun har type, men hvis han ikke er med henne på fest osv og en annen type kanskje flørter så sier hun ikke nei takk akuratt..tror hun er så opptatt av oppmerksomheten hun får att hun glemmer typen sin...-.-

Åh jeg er glad jeg har han jeg har + den andre mannen i mitt liv på 4 bein da såklart, men han kan ofte være utro...sitter på fanget til andre osv! :o:O :cry:

jeg er helt enig, og jeg har fått litt bakoversveis etter disse kursene, for jeg sier helst nei om jeg er singel og noen som er opptatt prøver seg. Og det var normalt i min verden. Men nå viser det seg jo at folk som fremstår som veldig ordentlig, tydeligvis ikke er så ordentlige likavell.. Iallefall ikke i slike settinger. Jeg er ikke veldig bekymret for i min verden så stoler jeg på typen min til noe annet måtte komme fram, men jeg må si jeg blir mer og mer skeptisk til om disse trofaste partnerne finnes over hodet.
  • Like 1
Skrevet

Utroskap er noe dritt. Forstår ikke at folk har samvittighet til det og å holde kjeft om det og greie å skjule det i ettertid!?

Jeg har vært utro èn eneste gang i 45 årige liv, og det var da var jeg ung og dum (20 år). Jeg spydde av dårlig samvittighet, faktisk...! Satt på restaurant og skulle manne meg opp til å fortelle om min synd til kjæresten som satt midt i mot meg ved bordet, og så kjente jeg at jeg måtte spy og løp på do og kastet opp av all uroen. Men jeg tilstod min synd, og jeg var aldri i tvil om at det måtte gjøres heller (tilstå). Jeg gjorde det slutt i samme slengen. HAN ville ikke gjøre det slutt da, merkelig nok, han mente han ville være i stand til å slå en strek over det. Men jeg mente det aldri ville bli det samme, han ville alltid ha det å kunne bruke i mot meg...

Og dessuten var jeg hals-over-hode-forelska i han jeg hadde vært utro med, ♥ og han i meg også, så da så...! :D Vi ble kjærester.

Skrevet

Utroskap er grusomt... Men det er av og til vanskelig å skille hva som er utroskap syns jeg. Det å ha samleie er jo selvsagt, men hva om man danser "dirty" med en fyr på byen, eller sitter i fanget til en fremmed fyr, eller kysser på kinnet? Syns linja er hårfin innimellom. Jeg har en del guttevenner, og merker at samboeren min har et litt annet syn på hva som er greit enn det jeg har. Men tror det er viktig å være ærlige mot hverandre og godta hverandres behov (som i behov for å være venner med det motsatte kjønn og behov for visse grenser) :)

Skrevet

Utroskap er egoistisk... Hadde jeg funnet ut noe sånt om samboeren min, hadde jeg kjølhalt han. Men jeg føler meg ganske trygg på han, så er ikke bekymra. Men det er overraskende mange som er utro ja...

Skrevet

Om du må være utro så har du ikke noe å gjøre i det forholdet spør du meg :)

Sitte på fanget og kyss på kinnet av andre kan være greit, men det spørs jo helt hvem det er! For eksempel er det å kysse noen på kinnet mye vanligere i England enn norge har jeg merket..

Skrevet

Jeg blir hissig bare av tanken :P Sånn skikkelig sinna! Det er lite som er mer respektløst enn utroskap. Skal man ha en partner, så får man holde seg til den. Evt får man gjøre det slutt, og det helst før man gir etter for lystene.

Men en ting skal sies - emosjonell utroskap er uendelig(!) mye verre enn seksuell. Jeg har vært "offer" for begge deler, og da eksen min hadde "et forhold på si" så gjorde det uendelig mye vondere enn da han hadde seg med gud og hvermann... Grmpf!

  • Like 4
Skrevet

Utro er noe jeg aldri, aldri ville vært. Forstår ikke at folk har samvittighet til det og å holde kjeft om det og greie å skjule det i ettertid!?

også:

Jeg har vært utro èn eneste gang i 45 årige liv,

Du får bestemt deg? :teehe:

Edit: Aha, det var derfor det ikke gikk å quote innlegget til Aya (som ovenstående setninger er tatt fra) for hun hadde forandret på det uuuuuten å skrive edit. :sleep::D

MiO ;)

Skrevet

Nå er jo jeg "veldig" ung (altså soon-to-be 18), men det overrasker meg hele tiden hvor mange av de jeg kjenner som faktisk gidder å gå inn i et forhold, bare for å være utro hver helg. Utroskap er utroskap, uansett hvor full, lei seg, glad eller "borte/villeda" man er. I mine øyne er det de driver med bare barnslig tull, og ikke i nærheten av et ekte forhold, what so ever.. Men er like overraska over hvor mange som er paranoide og overanalyserer forholdet hele tiden. De driver jo faktisk bare kjæresten vekk (selvom noen har jo sine grunner, eks. tidligere utsatt for utroskap o.l., da kan jeg forsåvidt forstå det).

Skrevet

Skjønner ikke at folk gidder gjøre det mot seg selv jeg... Makan til stress det må være liksom.

Det hoder med en mann av gangen, og hvis man skal begynne å leke dobbeltspill oppå det hele må det jo bli helt kaotisk...Jeg hadde aldri orket.

Sånn sett kunne jeg aldri tenkt meg å vært utro av rent egoistiske grunner :P

  • Like 4
Skrevet

Nå skjedde det igjen, jeg skulle quote også hadde setningen blitt forandret (til kun ett ord). ;):D

Men takkelitakk for oppklaringen av trykkleifen min. :lol:

Hehe, jeg oppdaget at jeg hadde tråkket i salaten selv, og trodde jeg var rask nok. Og i mitt forsøk på å være lynrask glemte jeg å trykke på "har vært editet"-knappen eller skrive edit.. Sowwy! Jeg trodde jeg var rask som lynet, men jeg var nok mere torden :P

Skrevet

Jeg kunne nok fint levd med at typen min hadde hatt en one night stand

:icon_confused:

Utroskap er grusomt... Men det er av og til vanskelig å skille hva som er utroskap syns jeg. Det å ha samleie er jo selvsagt, men hva om man danser "dirty" med en fyr på byen, eller sitter i fanget til en fremmed fyr, eller kysser på kinnet? Syns linja er hårfin innimellom. Jeg har en del guttevenner, og merker at samboeren min har et litt annet syn på hva som er greit enn det jeg har. Men tror det er viktig å være ærlige mot hverandre og godta hverandres behov (som i behov for å være venner med det motsatte kjønn og behov for visse grenser) :)

Jeg gjør mot gutter, det jeg hadde syntes var ok kjæresten min gjorde med andre jenter. Dvs. kyss ol. er ikke greit. Dansing er ok.

Skrevet

Nå er jo jeg "veldig" ung (altså soon-to-be 18), men det overrasker meg hele tiden hvor mange av de jeg kjenner som faktisk gidder å gå inn i et forhold, bare for å være utro hver helg. Utroskap er utroskap, uansett hvor full, lei seg, glad eller "borte/villeda" man er. I mine øyne er det de driver med bare barnslig tull, og ikke i nærheten av et ekte forhold, what so ever.. Men er like overraska over hvor mange som er paranoide og overanalyserer forholdet hele tiden. De driver jo faktisk bare kjæresten vekk (selvom noen har jo sine grunner, eks. tidligere utsatt for utroskap o.l., da kan jeg forsåvidt forstå det).

ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

:icon_confused:

Jeg gjør mot gutter, det jeg hadde syntes var ok kjæresten min gjorde med andre jenter. Dvs. kyss ol. er ikke greit. Dansing er ok.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..
Skrevet

Altså en ting er jo å "bare være sammen" også være utro med noen andre (ikke at det er greit heller!!), MEN er du gift å har barn også er utro...det skjønner jeg ikke!! Tenker de ikke på barna sine? eller konen/mannen som sitter hjemme med dem og venter trofast liksom...blir nesten litt kvalm når jeg tenker på det...de som liksom skal være voksne og ett forbilde for "oss yngre" :S

NAAAI må si jeg er glad jeg slapp å vokse opp med noe slik asså......dessverre kjenner jeg noen som har oppvokst med dette og foreldrene der bare "dreit i" om barna var i nærheten, de kjefta på hverandre om det rundt barna..uff. :/

  • Like 1
Skrevet

ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..

Synes forsatt det er sykt(!) at du mener at et one night stand er "greit". Jeg vet ikke selv om jeg hadde dumpa samboer for det, men jeg hadde hatt stoooore problemer med å tilgi det= vanskelig å forsette som "vanlig".

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært i et forhold hvor han var utro og det er så aboslutt ikke kult.. Ikke fortalte han meg det, jeg fikk høre det dagen etterpå på skolen.. Dette skjedde en helg vi har på fest, det var "bare" et kyss.. Jeg prøvde å ikke se noe i det, siden jeg viste att det ikke betydde noe, men klarte aldri og føle det samme for han igjen.. Har også fått hørt i ettertid att han hadde vært utro fler ganger, så jeg kan ikke si jeg angrer på at jeg slutta det forholdet der.. Nå har han blitt litt sånn player.. :P

Etter dette så har jeg litt null toleranse for slike ting.. Det er lov og ha jentevenner, men grenser må det være.. Jeg har også nesten bare guttevenner, men har aldri tenkt på å gjøre noe med dem, siden de nettopp er venner..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...