Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr 2 når den første er litt usikker på fremmede mennesker?


Snurr
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe på 3 år av rolig og liten rase. Dessverre er hun litt engstelig av seg. Hun er ikke redd nye ting og utfordringer i hverdagen, men hun er noe skeptisk på voksne; det har hun vært i hele sitt liv. Vet ikke hvorfor det er slik. Vi har vært i kontakt med atferdsterapeut noen ganger da hun var 4 mnd til 1 år. Nervøsiteten gir seg utslag i bjeffing og noe knurring når noen f eks kommer inn i entreen vår. Hun vil også bjeffe og vokte hvis hun er løs et sted og noen kommer til før vi får ropt henne inn. Derfor blir hun så og si alltid holdt i bånd. Går vi på tur der det vi møter mennesker, vil hun gå glatt forbi 95%, mens hun vil si et lite boff til de resterende vi passerer. Hun er ikke hundeaggressiv, hilser forsiktig eller vil som regel ikke hilse.

Hun har høy terskel for biting, har vi fått beskjed om. Dvs at det nok skal en del til før hun vil bite. Vi har aldri hatt biteepisode med henne, heller ikke flekking av tenner. Hun er en veldig "underdanig" hund, som heller bruker flyktetaktikk. Hun liker egentlig folk god, men er dessverre altså noe skeptisk. Men når hun har møtt dem noen ganger, er de "inne i gjengen". Hun er ellers en glad, arbeidsglad og (faktisk) sosial hund. Vitrives med henne på alle måter utenom at hun dessverre er noe reservert/skeptisk til fremmede voksne.

Til tross for hennes problemer, har jeg lyst på en hund til av samme rase og samme kjønn. Men innser jo at det kan være en viss sjanse for negativ sosialisering fra den eldste. Noen som har råd eller erfaringer å dele? Jeg trenger ikke råd for trening, det har jeg allerede fått og gjort/gjør, men ønsker synspunkt og erfaringer med hund nr 2 når den første har sine defekter... ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo "bare" å ikke ha hundene så mye sammen det første året eller så. Vi har en fryktaggressiv hund, og det første året gikk vi sjelden tur med dem sammen i befolkede strøk, og nå igjen en periode i toårsalderen så er vi veldig forsiktige med å ha dem sammen i omgivelser der vi vet at den eldste kan reagere. Det er litt jobb, men da får de ikke muligheten til å påvirke hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker en hund til så ville jeg snakket med en oppdretter av rasen dere allerede har eller ønsker dere, om å få ta over en trygg og rolig hund som er eldre enn den dere allerede har. Mange oppdrettere er villige til å selge eller sette ut hundene sine på fôr hvis de vet at hunden kommer til et godt hjem :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som om du beskriver situasjonen vår. Vi har ei tispe på sju år som fungerer fint i hverdagen, hun har ikke problemer med andre hunder eller folk hun kjenner. Men fremmede mennesker er hun noe skeptisk til, hun vil helst ikke hilse på, og trekker seg unna. Hun kan lage en del lyd om vi får besøk av folk hun ikke har hilst på tidligere. Hun er ikke aggressiv, men varsler og er tydelig usikker. Da vi for litt over en måned siden fikk ny valp (av samme rase og samme kjønn), var vi forberedt på at valpen måtte sosialiseres/miljøtrenes mye uten den voksne hunden. Valpen er ganske så forskjellig fra den voksne da den var valp, hun er mye mer frampå og trygg, og vi har fram til nå ikke opplevd at den yngste støtter seg til den eldste hunden. Så for vår del har det gått helt fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som litt av det samme som vi har på vår hund, litt samme type :)

Jeg ville lånt en hund til en stund for å se hvordan hunden din reagerer. Om den vil reagere sterkere eller svakere på fremmede mennesker i fks hilsesituasjoner.

Min blir mye mer på vakt om vi har en ekstra hund med på tur. Men det kommer jo an på hvordan hunden er skrudd sammen i toppen. De er alle forskjellige :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...