Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på 3 år av rolig og liten rase. Dessverre er hun litt engstelig av seg. Hun er ikke redd nye ting og utfordringer i hverdagen, men hun er noe skeptisk på voksne; det har hun vært i hele sitt liv. Vet ikke hvorfor det er slik. Vi har vært i kontakt med atferdsterapeut noen ganger da hun var 4 mnd til 1 år. Nervøsiteten gir seg utslag i bjeffing og noe knurring når noen f eks kommer inn i entreen vår. Hun vil også bjeffe og vokte hvis hun er løs et sted og noen kommer til før vi får ropt henne inn. Derfor blir hun så og si alltid holdt i bånd. Går vi på tur der det vi møter mennesker, vil hun gå glatt forbi 95%, mens hun vil si et lite boff til de resterende vi passerer. Hun er ikke hundeaggressiv, hilser forsiktig eller vil som regel ikke hilse.

Hun har høy terskel for biting, har vi fått beskjed om. Dvs at det nok skal en del til før hun vil bite. Vi har aldri hatt biteepisode med henne, heller ikke flekking av tenner. Hun er en veldig "underdanig" hund, som heller bruker flyktetaktikk. Hun liker egentlig folk god, men er dessverre altså noe skeptisk. Men når hun har møtt dem noen ganger, er de "inne i gjengen". Hun er ellers en glad, arbeidsglad og (faktisk) sosial hund. Vitrives med henne på alle måter utenom at hun dessverre er noe reservert/skeptisk til fremmede voksne.

Til tross for hennes problemer, har jeg lyst på en hund til av samme rase og samme kjønn. Men innser jo at det kan være en viss sjanse for negativ sosialisering fra den eldste. Noen som har råd eller erfaringer å dele? Jeg trenger ikke råd for trening, det har jeg allerede fått og gjort/gjør, men ønsker synspunkt og erfaringer med hund nr 2 når den første har sine defekter... ?

Skrevet

Det er jo "bare" å ikke ha hundene så mye sammen det første året eller så. Vi har en fryktaggressiv hund, og det første året gikk vi sjelden tur med dem sammen i befolkede strøk, og nå igjen en periode i toårsalderen så er vi veldig forsiktige med å ha dem sammen i omgivelser der vi vet at den eldste kan reagere. Det er litt jobb, men da får de ikke muligheten til å påvirke hverandre.

Skrevet

Hvis dere ønsker en hund til så ville jeg snakket med en oppdretter av rasen dere allerede har eller ønsker dere, om å få ta over en trygg og rolig hund som er eldre enn den dere allerede har. Mange oppdrettere er villige til å selge eller sette ut hundene sine på fôr hvis de vet at hunden kommer til et godt hjem :)

  • Like 2
Skrevet

Det er som om du beskriver situasjonen vår. Vi har ei tispe på sju år som fungerer fint i hverdagen, hun har ikke problemer med andre hunder eller folk hun kjenner. Men fremmede mennesker er hun noe skeptisk til, hun vil helst ikke hilse på, og trekker seg unna. Hun kan lage en del lyd om vi får besøk av folk hun ikke har hilst på tidligere. Hun er ikke aggressiv, men varsler og er tydelig usikker. Da vi for litt over en måned siden fikk ny valp (av samme rase og samme kjønn), var vi forberedt på at valpen måtte sosialiseres/miljøtrenes mye uten den voksne hunden. Valpen er ganske så forskjellig fra den voksne da den var valp, hun er mye mer frampå og trygg, og vi har fram til nå ikke opplevd at den yngste støtter seg til den eldste hunden. Så for vår del har det gått helt fint.

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som litt av det samme som vi har på vår hund, litt samme type :)

Jeg ville lånt en hund til en stund for å se hvordan hunden din reagerer. Om den vil reagere sterkere eller svakere på fremmede mennesker i fks hilsesituasjoner.

Min blir mye mer på vakt om vi har en ekstra hund med på tur. Men det kommer jo an på hvordan hunden er skrudd sammen i toppen. De er alle forskjellige :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...