Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei tispe på 3 år av rolig og liten rase. Dessverre er hun litt engstelig av seg. Hun er ikke redd nye ting og utfordringer i hverdagen, men hun er noe skeptisk på voksne; det har hun vært i hele sitt liv. Vet ikke hvorfor det er slik. Vi har vært i kontakt med atferdsterapeut noen ganger da hun var 4 mnd til 1 år. Nervøsiteten gir seg utslag i bjeffing og noe knurring når noen f eks kommer inn i entreen vår. Hun vil også bjeffe og vokte hvis hun er løs et sted og noen kommer til før vi får ropt henne inn. Derfor blir hun så og si alltid holdt i bånd. Går vi på tur der det vi møter mennesker, vil hun gå glatt forbi 95%, mens hun vil si et lite boff til de resterende vi passerer. Hun er ikke hundeaggressiv, hilser forsiktig eller vil som regel ikke hilse.

Hun har høy terskel for biting, har vi fått beskjed om. Dvs at det nok skal en del til før hun vil bite. Vi har aldri hatt biteepisode med henne, heller ikke flekking av tenner. Hun er en veldig "underdanig" hund, som heller bruker flyktetaktikk. Hun liker egentlig folk god, men er dessverre altså noe skeptisk. Men når hun har møtt dem noen ganger, er de "inne i gjengen". Hun er ellers en glad, arbeidsglad og (faktisk) sosial hund. Vitrives med henne på alle måter utenom at hun dessverre er noe reservert/skeptisk til fremmede voksne.

Til tross for hennes problemer, har jeg lyst på en hund til av samme rase og samme kjønn. Men innser jo at det kan være en viss sjanse for negativ sosialisering fra den eldste. Noen som har råd eller erfaringer å dele? Jeg trenger ikke råd for trening, det har jeg allerede fått og gjort/gjør, men ønsker synspunkt og erfaringer med hund nr 2 når den første har sine defekter... ?

Skrevet

Det er jo "bare" å ikke ha hundene så mye sammen det første året eller så. Vi har en fryktaggressiv hund, og det første året gikk vi sjelden tur med dem sammen i befolkede strøk, og nå igjen en periode i toårsalderen så er vi veldig forsiktige med å ha dem sammen i omgivelser der vi vet at den eldste kan reagere. Det er litt jobb, men da får de ikke muligheten til å påvirke hverandre.

Skrevet

Hvis dere ønsker en hund til så ville jeg snakket med en oppdretter av rasen dere allerede har eller ønsker dere, om å få ta over en trygg og rolig hund som er eldre enn den dere allerede har. Mange oppdrettere er villige til å selge eller sette ut hundene sine på fôr hvis de vet at hunden kommer til et godt hjem :)

  • Like 2
Skrevet

Det er som om du beskriver situasjonen vår. Vi har ei tispe på sju år som fungerer fint i hverdagen, hun har ikke problemer med andre hunder eller folk hun kjenner. Men fremmede mennesker er hun noe skeptisk til, hun vil helst ikke hilse på, og trekker seg unna. Hun kan lage en del lyd om vi får besøk av folk hun ikke har hilst på tidligere. Hun er ikke aggressiv, men varsler og er tydelig usikker. Da vi for litt over en måned siden fikk ny valp (av samme rase og samme kjønn), var vi forberedt på at valpen måtte sosialiseres/miljøtrenes mye uten den voksne hunden. Valpen er ganske så forskjellig fra den voksne da den var valp, hun er mye mer frampå og trygg, og vi har fram til nå ikke opplevd at den yngste støtter seg til den eldste hunden. Så for vår del har det gått helt fint.

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som litt av det samme som vi har på vår hund, litt samme type :)

Jeg ville lånt en hund til en stund for å se hvordan hunden din reagerer. Om den vil reagere sterkere eller svakere på fremmede mennesker i fks hilsesituasjoner.

Min blir mye mer på vakt om vi har en ekstra hund med på tur. Men det kommer jo an på hvordan hunden er skrudd sammen i toppen. De er alle forskjellige :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...