Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min hund har bare hatt to løpetider foreløbig, og venter ikke den tredje før i oktober. Så jeg har ikke så stort grunnlag å uttale meg på, men hittil har jeg knapt merket at det er løpetid overhodet. Jeg ser det jo, men hunden selv er heldigvis velsignet normal. Ingen spesiell atferd eller nykker, grei med andre hunder fremdeles (de hun kjenner, de hun ikke kjenner vil hun ikke hilse på noe særlig).

Jeg merket heller ingenting spesielt i de dagene som må ha vært stå-dager-perioden (midterste av de tre ukene løpetiden holdt på).

Jeg håper det fortsetter sånn under de kommende løpetidene også :-) Det er deilig å slippe bryderi og krøll.

Skrevet

KLENGETE! Spesielt Tinka. Åh, hun ser på meg som om hun elsker meg, og vil gifte seg med hele verden. Hvilken art spiller ingen rolle. Også blir hun og Scilos ganske slitsomme. Scilos har nok ikke helt skjønt at han er kastrert. Eller så er han bare veeeldig lett å flørte med.

Fibi synes egentlig veldig synd på seg selv under løpetiden, og er et stort furtetryne som vil ha masse trøst gjennom hele greia. :P

Skrevet

Lite endringer her også untatt markering for hvert skritt hun går i mange uker! Og rimelig hannhund (on noen tisper) gal da.ellers ingen problem samme var det med forrige hunden min også.Nå måtte jo hun jeg har nå steriliseres i fjor litt uvant uten løpetid men,litt greit også!

Skrevet

Molly har da vært i bur i natt, og hun har klynket og hylt, synes forferdelig synd på seg selv. Kl 06.00, var det ingen bønn, da klatra hun nesten på veggene. Ut og tisse, tisse og tisse litt til. Spise litt, og... slokne! Nå ligger hun og snorker i sofaen ved siden av meg. Håper ikke hun skal holde på slik hver natt i tre uker... :rolleyes2:

Skrevet

mine er veldig forskjellige- de varierer fra å nesten ikke vise tegn til løpetid annet enn litt hoven, til å oppføre seg "helt dust", og snu seg mot hver eneste hund vi møter på vår vei/fotturer (uavnhengig av kjønn) på stådagene. Trekkmessig jobber alle bra, men et par blir litt ukonsentrerte, og en av lederhundene kan bli for fjasete til å gå foran akkurat i stådagene ( hun har alltid løpetid sånn i januar/februar, midt i løpssesongen. Til min store glede :) )

.

  • 1 year later...
Skrevet

Hadde tenkt å lage ny tråd, men fant denne, så den drar jeg opp igjen!

Frøken fryd i heimen her er blitt 8 mnd, og er nå inne i sin første løpetid. Har merket litt endring i oppførsel siste ukene, men jeg tenkte det var fjortishormoner som kicket inn og gjorde henne helt ape :P Så såg vi her for noen dager siden at det drypte blod. Lillepia begynner å bli stor jo! :|

Endringer vi har sett men som jeg ikke helt vet skyldes løpetid, alder eller noe annet:

Snusing på tur - hu blir heelt fraværende når vi er ute på tur og alt, absolutt ALT skal sniffes på, slikkes på og jeg er sikker på hun kunne stått og gransket en flekk i 10 min hvis hun hadde fått lov.. Konsentrasjonen er lik 0 når vi er utendørs, og det er håpløst å i det hele tatt prøve på de helt grunnleggende øvelsene til og med. Om jeg en sjelden gang skulle klare å få kontakt og få henne i sitt for eksempel, er det utrolig lite som skal til før hun blir distrahert og bryter kontakten. Hjemme går det greit å trene, men så snart vi kommer utenfor tomta er det som om noen drar ned en rullegardin og stapper bomull i øra på hu.

Piping - den ellers så bedagelig anlagte frøkna har begynt å pipe en del inne, og hun er veldig rastløs. Hvis hun får velge vil hun være ute, og kan ligge på verandaen leeeenge og bare se på verden. Inne kan hun gå og vandre litt, pipe litt, legge seg ned en plass mens hun piper litt til, vandre litt igjen, finne en ny plass å ligge på, pipe litt mer, stille seg ved døra som hun gjør når hun må på do, pipe litt igjen, legge seg ned og så sovner hun. Av og til rykker hun til og det ser ut som hun prøver å bite seg bak. Kan dette være smerter og er det noe jeg bør gjøre med det? Har tenkt at det sikkert er en snodig følelse for henne i og med det er første gang. At hun liksom ikke helt vet hva som skjer :icon_confused:

Trøtt - hun sover mye mer enn vanlig. (Det gjør meg for øvrig ikke så mye, er inne i eksamensperiode så trenger å få lest :lol:)

Dårlig matlyst - hun spiser utrolig lite, og kan lett hoppe over et av de to måltidene - særlig frokosten. Dette har vært kun de siste par dagene, men jeg synes det er litt vondt likevel jeg altså. Men det er vel ingen hund som sulter foran matskåla.. Sant..? :huh:

Skrevet

Vida var jamn gjennom alle løpetidene. Det året hun hadde fire stykker, så ble hun sliten på de to siste og manglet energi. Så jeg valgte å sterilisere henne i samråd med dyrlegen da. Men ellers ingen atferdsforandringer på noen områder.

Noomi er også jamn i temperamentet og energinivå. Ikke noe forskjell fra løpetid til ikke løpetid. Det eneste som slår ut, er at dersom hun blir litt for høy under trening, og jeg tar på henne på spesielle måter, så jokker hun på meg. Men det er eneste jeg har lagt merke til hittil.

Skrevet

Mange tisper som blir mer snusete og pipete i løpetid. Lundii blir definitivt mer snusete og skal lukte på ALT, og markere på alt. :P Hun blir også mer pipete/masete inne og vil ut hele tiden, spesielt rundt dagene hun står.

Hun har 1 gang ikke villet ha mat under løpetid. Regner med at tispene også kan få litt "menssmerter", mener en dyrlege jeg kjenner, sa det. :P Og det er jo ikke så rart egentlig.

Mener å huske Lundii hadde noen dager der hun omtrent bare sov sist løpetid, samt noen dager der hun virket utilpass.

Men treningsmessig er hun som regel på plass i hodet sitt likevel, da hun er så fryktelig glad i mat. :ahappy:

Vet mange sliter med trening med tispene sine under løpetid, at de ikke vil noenting. :P

Skrevet

Nå er tispa mi midt i sin aller første løpetid.

Merket på henne noen dager før at hun var litt mer gretten om hun ble flyttet på. Ellers har hun sovet en del mer og blitt raskere sliten på trening.

Hun tisser en del mer på tur også.. Er veldig spent på om det blir noe innbilt etterpå!

Skrevet

Hun ene har litt smerter i starten av løpetiden.

Ellers er det felles for dem at de i stådagene blir noen ekle kåtinger. Om de får lov bytter de gjerne på å "pare" hverandre. Ser de en hannhund på tur, så stiller de seg gjerne opp selv om hannhunden passerer noen meter unna :sleep:

Skrevet

Her er det løpetid på gang igjen. Samma kjøret nå også. Masedyret er på'n igjen :P Gud.. Skulle nesten ønske de kom i overgangsalderen disse dyra. hun har aldri slitt med innbilt eller andre ting i forbindelse med løpetid, da. Heldig vis. :)

Skrevet

Nora har ingen større forandringer når hun har løpetid, hun markerer litt og er litt mer på snusern når vi er på tur, men ikke noe som man legger større merke til egentlig. Men nå som Leah har løpetid, så er hun faktisk litt mer hormonell, litt mer på snusern og litt mer på markering enn når hun sjøl har løpetid, og hun er hellig overbevist om at det er hun som skal pare Leah. Snåle bikkja, reagerer mer på puddelens løpetid enn sin egen :icon_confused:

Leah har ikke hatt mer enn to løpetider (muligens 3, hvis hun hadde et stille løp for et år siden som vi mistenkte), og hun er heller ikke spesielt hormonell, men hun var litt slapp de første 2-3 dagene denne gangen, og det er litt markering på henne også.

Nora blir aldri innbilt. Leah veit jeg ikke helt enda. Hun var ikke det i sommer, men det vil jo ikke si at hun ikke blir det nå som hun blir eldre :)

Skrevet

Frk Setter her blir åh så sutrete….sutrer og sutrer og syns utrolig synd på seg selv. Livet er en lidelse uten like….Og blir veldig urolig i kroppen. Vanligvis er hun rolig innendørs, varsler kun ved besøk og når noen går rett ved huset. Men i løpetida flyr hun rundt her. Og piper og gråter.

De andre tispene jeg har hatt har stort sett ikke endret adferd under løpetid. "Problemtispa" vår (som ikke lever lenger) ble om mulig enda mer gretten under løpetid enn ellers….men hun var rimelig hormonell mellom løpetidene også.

Skrevet

Endelig ferdig her igjen!! Puh. En stykk utslitt hund og slitne eiere. Makan til stressball. Nå kommer hun til å sove i flere dager i strekk :P

Skrevet

Blondie ble veldig kosete. Hun løp også ofte bort til hannhunder på trening, noe hun aldri gjorde ellers. Generelt var hun mer glad i andre hunder da hun hadde løpetid, og kunne ofte flørteleke med de.

Skrevet

Tispa til mamma (og også litt "min" da jeg bor der litt nå og da) blir innendørs bare deppa. Henger med halen, ser på deg med triste øyne og syns verden faller sammen. Med mindre det er stådager og potensiell partner skal andre hunder slukes hele. (som om den tyta klarer å spise opp naboschæfern liksom). Stådager er det hubaluba, men det kommer mer av at det er hannhund i hus tror jeg. :P

Skrevet

Chess drar ALDRI i båndet til vanlig. Hun går som regel som en prest og kan holdes i bånd med en lillefinger. Under løpetiden strener hun avgårde i stramt bånd hele turen og gråååter når vi ser andre hunder. Alle er potensielle partnere på avstand. Hanner, tisper, valper eller gamle, spiller ingen rolle :P Inne er det stirreleken og mye bjeffing på døra. Generelt er hun veldig høyt i stress de verste dagene.

Jeg begynner å lure på om dyret mitt har litt vel ekstreme løpetider. Nå er hun seg selv igjen som om ingen ting har skjedd. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...