Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

noen som nevnte jomfrubråtveien som hundepark så noen spm:

er det inngjerdet?

er det laget for og være hundepark,ala noe som frognerparken på hundejordet?

vanskelig og komme seg dit?

er det stor plass der?

Skrevet

Det er et av Oslo Kommunes friområder for hund, ja. (Det er også Hundejordet i F.parken)

Men nei, det er ikke inngjerdet og det kan passere joggere, turgåere og andre som ikke er spes. interessert i å bli "overfalt" av hunder vill lek..

Men størrelse? Tja, stort nok for frittløpende beardiser i alle fall (oversiktlig og fint sånn sett). Og relativt greit å finne - men vis man ikke har vært der før - ta med et kart.. Grei parkering rett ved siden av (hundene kan slippes løe ut av bilen).

Også er det litt skrått der, så hunder som løper selv og leker må "jobbe" litt..

Det er et ganske fint område, og de få gangene jeg har vært der har det kun vært en og annen veldig greie hund(er) der.

I forhold til de andre jeg har vært på er det ganske stort, da.

Susanne

Skrevet

Søster bor like ved Ekeberg og går der omtrent hver dag nå som hun passer Kuma. Hun har bare møtt snille hunder og mennesker der. Virker som om de med hunder som ikke liker andre hunder skjønner at det ikke akkurat er stedet å dra. Gleder meg til å dra dit neste gang jeg er i Oslo

Skrevet

Aner ikke :P Virker som det varier. Kommer sikkert litt an på når på dagen man drar også? Ser for meg at det er litt færre i arbeidstiden, og at det er mange i fem-seks tiden etter at folk har spist middag.

Jeg er (kanskje) tilbake i Norge fra og med neste helg, så skrik ut om du har lyst å joine meg på en tur dit.

Skrevet

Jeg har bare vært der på ettermiddag/kveld og møtt alt ifra 0 til 3 stykker der.. Men når jeg da er der så er det jo 4 til, så da er det jo "endel" hunder løse der, liksom...

Men - Jeg er der ikke på noen måte regelmessig, har bare vært der kanskje 8-10 ganger siden det ble et "friområde".

Jeg drar ikke de varmeste og flotteste sommerkveldene - hvor det er fullt av folk på nærmest hele Ekeberg heller, da.

Susanne

Skrevet

Nei, området er i prinsippet ikke noe større enn de andre friområdene i Oslo. MEN, det som offisielt brukes som friområde i praksis, er hele grøntområdet som er innrammet av skog + gangvei i enden av Jomfrubråtveien. Det som faktisk er grøntområde er den smale biten øverst mellom treradene, og omtrent ned dit det begynner å utvide seg. :P

Det er mye hunder der på dagtid i helgene, og ettermiddagstid på hverdag. Opptil 30-40 hunder på å en god finværsdag i "rushtiden". Det er godt med plass der (på det som i praksis brukes...) og det tror jeg er en av grunnene til at jeg sjelden har opplevd bråk der. Men selvfølgelig så er det noen som synes at det er viktig å sosialisere sine usikre unghunder der også, så litt greit å følge med.

34-bussen går til Ekeberg Camping, der går man på tvers av gressområdet der og gjennom skogen så kommer man med på friområdet, ellers kan man ta trikken til Sjøkrigsskolen eller Jomfrubråtvegen.

Skrevet

Jeg har vært mye på hundejordet med Aiko da hun var liten, og et par ganger med Imouto også. Det varierer hvor mange bikkjer som er der. Noenganger er det veldig mange, men ofte er det ingen der. Noen hundeklubber har også faste treff der oppe. Stort sett er det skikkelig hyggelige folk til stede, og hundene er også ganske greie, men innimellom kommer det uromomenter som folk som kaster pinner og baller (ikke så smart med 10-12 fremmede hunder som sammen hiver seg over det som blir kasta), eller hunder "som må få ordne opp sjøl" eller oppdra alle andre, eller ri på alt som er.

Jeg hadde syntes det hadde vært bedre å være der om folk ikke sto i klynge og glodde på bikkjene, men faktisk kunne spasere rundt langsmed skogen, sånn at hundemøtene blei litt dynamiske. Og jeg synes Ekeberg er MYE bedre enn hundeparken i Drammen, som er inngjerda, og hvor hundene gjerne står rett innafor gjerdet og kommer på snute til snute og veldig konfronterende idet du kommer inn på området. På Ekeberg kan du komme tuslende fra utkanten og la hunden nærme seg i eget tempo. Legger ved noen bilder fra diverse Ekeberg-turer, så du får et inntrykk av hvordan det ser ut der. :)

CIMG2040.jpg

361.jpg

CIMG2032.jpg

DSC_3865.jpg

DSC_3959.jpg

DSC_3938.jpg

312.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...