Gå til innhold
Hundesonen.no

Hamster vs rotter


Recommended Posts

Skrevet

Etter at jeg begynte å jobbe i dyrebutikk har jeg virkelig fått øynene opp for hvor fantastiske dyr rotter er. Før så jeg vel egentlig bare halen og tenkte "æsj", men har skjønt at de er så mye mer enn det nå :)

Samboeren min er fortsatt der at rotter er "æsj" og et skadedyr, og når jeg har snakket om å kjøpe rotter får jeg til svar "Du vil ikke være hun jenta med rottene.." Så ja, sånn er det her :P Føler jo han har litt å si på denne avgjørelsen han også, siden vi tross alt deler leilighet og han må leve med dyra daglig.

Hamster derimot, det er det greit for han at jeg kjøper meg. Så håper kanskje at det er noen av dere soniser som har hatt begge deler og kan si litt om hvordan hamstre er i forhold til rotter? Er de dødskjipe? Greier ikke helt å skape meg inntrykket bare ved å oppleve dyra på jobb. Uansett hvilket av dyra det blir vil jeg ha et stort bur med masse stæsj inni, vil rotter sette mye mer pris på det enn et hamster?

Siden valpen kommer i hus på fredag blir nok dette en stund til uansett, men det er jo greit å få litt synspunkter :)

Skrevet

Jeg har hatt begge deler og har jobbet i dyrebutikk i mange år...

Og en generell greie før man har jobbet i dyrebutikk er at hamstre er søte..

Etter å ha jobbet i dyrebutikk, så vet man at hamstere er onde dyr!! :w00t:

Rotter er sosiale dyr, derfor er de lettere å håndtere og få tamme,

de setter pris på å være ute med menneskene sine og kan sove på fanget og bli med rundt på skulderen.

De krever selvsagt mer plass og man bør ha minst to.

Hamstere er ikke sosiale dyr, de vil etter kjønnsmodning slåss, og kan drepe hverandre.

Derfor er de ikke de roligste dyrene å håndtere heller, de sitter ikke stille(hvertfall ikke lenge av gangen),

og de er ikke kosete på den måten som rotter er(jada, det finnes unntak).

  • Like 2
Skrevet

Rotter!! De er jo som minihunder. Sosiale, enkle å trene, kosete osv. Jeg syns hamstere er dødskjipe og det er ikke dyr jeg føler jeg får kontakt med.

Husk at både hamster og rotter er flokkdyr og ikke trives alene.

Hilsen rottejenta med mange tidligere burdyr :)

Skrevet

Hamstere er ikke sosiale dyr, de vil etter kjønnsmodning slåss, og kan drepe hverandre.

Derfor er de ikke de roligste dyrene å håndtere heller, de sitter ikke stille(hvertfall ikke lenge av gangen),

og de er ikke kosete på den måten som rotter er(jada, det finnes unntak).

Om dyret er kosete er ikke egentlig veldig viktig for meg tror jeg. Det skal selvsagt få mye tid utenfor buret osv, men jeg er ikke avhengig av at den tiden består av kos, selvom det også er veldig koselig da :)

Skrevet

Rotter! De er jo som minihunder. Sosiale, enkle å trene, kosete osv. Jeg syns hamstere er dødskjipe og det er ikke dyr jeg føler jeg får kontakt med.

Husk at både hamster og rotter er flokkdyr og ikke trives alene.

Hilsen rottejenta med mange tidligere burdyr :)

Hamster er IKKE flokkdyr!

Og man bør ikke ha flere enn en hamster i ett bur..

Skrevet

Husk at både hamster og rotter er flokkdyr og ikke trives alene.

Hamstre trives vel aller best alene? Utenom Roborovskiene som trives i flokk.

Men takk for svar om rotta, det er jo det jeg har mest lyst på :) Og om jeg skal ha blir det hvertfall 2!

Guest Yellow
Skrevet

Har hatt mange hamstre før jeg fikk meg rotter, har dessverre ikke rotter lenger mest grunnet min samboer selv... :P

Disse dyrene kan overhodet ikke sammenliknes spør du meg. Hamstre var morsomme dyr som liten jente, for synets skyld og å ordne og gjøre det koselig i buret for dem (hadde kun en om gangen som man skal ha med hamstre, iallefall de store typene). Men kosete ble de aldri, de ble håndterbare, men eneste de tenkte på var å løpe på gulvet når man holdt dem, og er ikke opptatt overhodet av kontakt med mennesket, selvom de tamme selvsagt finner seg godt i det.

Rotter derimot er svært kontaktsøkende, flokkdyr som de er knytter de seg veldig lett til den som holder mye på med dem. Intelligente som fy, så jeg ble rett og slett utrolig overrasket når jeg gikk fra hamstre/marsvin til rotter, for det kan virkelig ikke sammenliknes intelligentmessig og hvor opptatte de blir av eieren sin.

Det er også veldig forskjell på dem, noen er forsiktige av seg og det beste som finnes i verden er kos, susse deg i munnviken og å få være så tett inntil deg som mulig, noen har mer energi og skal utforske absolutt alt (nysgjerrige er dem alle), og noen mer unnvikende enn andre, men har ikke hatt 1 rotte som ikke er opptatt av meg og som ikke koser seg veldig med kos (når passelig). :)

Til gjengjeld krever jo rotter mye mer enn hamstre. De hehøver utfoldese daglig, bevege på seg fritt og klatre på områder, burde ha mye større bur (selvom hamstre også fortjener stor boldtreplass) og ikke minst er de overhodet ikke enedyr, så minst 2 må en ha, og ha tid til kos og gi de oppmerksomhet.

Hamstre er jo et lettere valg slik sett, også koselig, men blir absolutt ikke det samme. Så har du tid og vilje, anbefaler jeg virkelig rotter. :)

Alle mine 5 rotter, unntatt en, har blitt over 4 år gamle, (eldste over 5 år), med riktig og variert kost (både kjøtt, frukt, grønt og nøtter) og mosjonering kan de bli ganske gamle, så en må jo tenke at en skal ha tid nok hele veien.

Guest Yellow
Skrevet

Hamstre trives vel aller best alene? Utenom Roborovskiene som trives i flokk.

Men takk for svar om rotta, det er jo det jeg har mest lyst på :) Og om jeg skal ha blir det hvertfall 2!

Ja, de store typene trives best alene og skal også være det, iallefall. :) I naturen lever de som alenedyr hele året bortsett fra parringsesong, og selv det er ikke helt problemfritt i det fri.

Skrevet

Rotter er best, ingen protest!


Rotter er utrolig kule fordi de kan lekes med og koses med. De blir også mye tammere enn hamstere. Dessuten er hamstere så kjipe at de sover hele dagen og alltid forsøker å stikke av. Hamsteret mitt hadde et 250 liters akvarium å bo i, men tror du ikke neket prøvde å stikke av selv da? Uansett hvor mye du har hamsteret ute, så vil det alltid være understimulert. Min konklusjon når det kommer til hamster er at de ikke skal holdes i fangeskap.

Rotter vil alltid ut å hilse på deg og kan slappe av når du har dem ute. Små rottebabyer er som valper, de sover mye, og ofte sovner de på magen din under genseren, i hetta eller i BHen din. Det er den beste følelsen i verden, å ha den myke babypelsen inntil huden din. Åh, nå savner jeg å ha rotter altså!
De elsker å leke med deg, de er rett og slett som små hunder som tidligere skrevet!

Min erfaring er at rotter ikke krever like mye som hamstere, det er nok for rottene å bli holdt ute, gjerne mens man gjør andre ting. Ellers hadde jeg faktisk et stort veneziabur i et rom der jeg hadde fjernet alt bortsett fra noen møbler og hamsterakvariet, og der fikk rottene løpe fritt når jeg ikke var hjemme. Når jeg kom hjem fra skolen da møtte rottene meg strålende fornøyde inne i buret igjen. Ellers er de veldig enkle å aktivisere ved å få dem til å dukke etter frukt i vann eller ved å gjemme godbiter, bare kreativiteten som stopper deg. Det var ingen krise om jeg ikke fikk aktivisert de, så lenge de ble tatt ut hver dag. :D

KJØP ROTTER!! :jump:

Skrevet

Etter å ha jobbet i dyrebutikk, så vet man at hamstere er onde dyr! :w00t:

Helt enig!

Vi fikk flere hamster tilbake fra kunder fordi de var rett og slett agressive og uhåndterbare. (dette gjaldt spesielt dverghamster)

Og gang på gang advarte jeg kunder som var inne for å kjøpe hamster til barna,at "Nei,ikke barnevennlig!" :P Å da tenker jeg på hamsteren også selvfølgelig,det er lett å miste dem i bakken osv.

Kjøp rotter,de er virkelig koselige og smarte dyr. Og du vil få mye mer glede av dem ,en av en hamster.

Anbefaler å kjøpe fra oppdretter,eller sørge for at rottene er unge,sånn at de er lettere å få tamme. (vil jeg tro,har ikke hatt rotte selv,men har har en del erfaring med dem lell)

Skrevet

Rotter er definitivt mye mer selskapelige dyr enn hamster. Og mye mer intelligent, sosiale, mye rensligere, mye søtere (ikke subjektiv jeg nei!), de går an å kommunisere med, de blir tamme, knytter seg til mennesker og kan lære triks/komme på innkalling etc. Jeg ville derimot aldri hatt rotter samtidig som hund (har hatt rotter både med og uten hund) helt enkelt fordi JEG mener en (eller flere) rotte( er) fortjener ganske mye oppmerksomhet. Å ha dem sammen med hunder blir stress, for det er så uhyre lett for at hunden vil komme til å jage og ta knekken på dem. Og det å stue dem over tid i bur hadde jeg ikke hatt hjerte til. Så hamster er kanskje greiest for din del?

Skrevet

En vesentlig forskjell er intelligensen.. En hamster som går rundt på deg/i sofaen eller på bordet kan falle ned og skade seg.. En rotte vil ikke hoppe utfor steder de ser de ikke greier å lande trygt. Så jeg vet at jeg var klart mindre "stressa" selv når jeg hadde rottene mine enn de hamsterne vi hadde i familien tidligere.

Det finnes jo ennå et valg, da - degus. Ser nesten ut som ekorn, og skal visstnok også ha klart lengre levetid enn både hamstere og rotter.. Har aldri hatt noen, så jeg aner ikke hvor sosiale de er, men kanskje verdt å sjekke ut?

(Å.. nå fikk jeg lyst på rotter...)

Susanne

Skrevet

Hva med mus? Disse er jo mer aktive og sosiale enn hamsteren igjen.

Ja,det kan jo kanskje være noe? En mellom ting.

Jeg skal ikke si for mye,for jeg har ikke mye erfaring med mus.

Skrevet

Mus er søte dyr, ikke mange dyrebutikker som selger disse,

zebramus er for eksempel stilige, ulempen med mus er at de sjelden blir mer enn ett år gamle.

Og mange musetyper har en veldig stram lukt.

Jeg hadde dansemus, og det var uholdbart, og endte med å omplassere den jeg hadde etter en uke pga lukt..

Skrevet

Jeg har mus nå fordi jeg ikke har plass til rotter.

Jeg har bare en igjen da hun har drept alle "vennene" sine, selvom de tidligere jeg har hatt alltid har trivdes i flokk. Denne trives best alene. Hun er er snart 2,5 år og supersosial og tam. Dette er IKKE normalt, hun er helt merkelig.

De jeg har hatt tidligere har vært skye men nyskgjerrige, aldri blitt skikkelig tamme og er ganske kjedelige de også. Rotter er helt klart favoritter her i hus :wub: Men jeg er desverre allergisk og kan ikke gi de alt det de trenger av plass.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har mus nå fordi jeg ikke har plass til rotter.

Jeg har bare en igjen da hun har drept alle "vennene" sine, selvom de tidligere jeg har hatt alltid har trivdes i flokk. Denne trives best alene. Hun er er snart 2,5 år og supersosial og tam. Dette er IKKE normalt, hun er helt merkelig.

De jeg har hatt tidligere har vært skye men nyskgjerrige, aldri blitt skikkelig tamme og er ganske kjedelige de også. Rotter er helt klart favoritter her i hus :wub: Men jeg er desverre allergisk og kan ikke gi de alt det de trenger av plass.

Drept alle "vennene" sine? Det høres litt mer ut som en type hamstergest, litt asosial atferd. Husker rottene mine, hadde syv stykker og de bet ikke en gang, aldri noensinne, verken meg eller hverandre og jeg fikk tre av dem som voksne.

Skrevet

Rotter er definitivt mye mer selskapelige dyr enn hamster. Og mye mer intelligent, sosiale, mye rensligere, mye søtere (ikke subjektiv jeg nei!), de går an å kommunisere med, de blir tamme, knytter seg til mennesker og kan lære triks/komme på innkalling etc. Jeg ville derimot aldri hatt rotter samtidig som hund (har hatt rotter både med og uten hund) helt enkelt fordi JEG mener en (eller flere) rotte( er) fortjener ganske mye oppmerksomhet. Å ha dem sammen med hunder blir stress, for det er så uhyre lett for at hunden vil komme til å jage og ta knekken på dem. Og det å stue dem over tid i bur hadde jeg ikke hatt hjerte til. Så hamster er kanskje greiest for din del?

Haha, ser for meg at Blondie bare hadde vært livredd for rotter om hun hadde fått møtt på de, og at rotten hadde løpt etter henne fremfor omvendt :lol: Men klart, svært få hunder er så rar som Blondie når det kommer til jakt på andre dyr :lol:

Åå, husker da jeg og en venninne passet noen rotter. Jeg har aldri vært fascinert av rotter før, men man blir bare betatt når man er i lag med dem altså! Herlige dyr! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Drept alle "vennene" sine? Det høres litt mer ut som en type hamstergest, litt asosial atferd. Husker rottene mine, hadde syv stykker og de bet ikke en gang, aldri noensinne, verken meg eller hverandre og jeg fikk tre av dem som voksne.

Rottene mine har heller aldri vært slemme med hverandre. Ikke tidligere mus heller. Men frøkna her har drept to andre mus. Den første trodde jeg hadde dødd av seg selv og så hadde nåværende frøken spist litt av den. Men da det samme skjedde mens jeg så på med nr to (de to var gode venner før dette) så var det ingen tvil. Denne musa får ingen fler venner for å si det sånn

  • Like 1
Skrevet

Åh, nå fikk jeg bare enda mer lyst på rotter :wub: Meen samboer sier nei, og som dere sier kan det nok bli mye sammen med hund. Men takk for bekreftelse på at dette er dyr jeg definitivt må prøve å ha en gang ;)

Skrevet

En tidligere kollega hadde rotter, hvor to av de tok livet av en nykommer..

Så selv om de vanligvis er sosiale dyr så kan de finne på å være så ille de og..

Men, de er en sosial art, så dette er ikke akkurat noe som er vanlig..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...