Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsker: Verste huggorm-sommer på 20 år


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Tydeligvis ikke hos oss. I fjor på denne tiden så snublet jeg over en nesten hverdag her i område om jeg gikk det de trives. Og jeg sykkler, går og trener der i år også. Har ikke sett en eneste en. Ikke har miljøet forandret seg heller.

Personlig er jeg mer redd for flått bitt på både meg og bikkjen enn huggorm. Men så har jeg vokst opp på en huggorm øy på Vestlandet.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj. glad det ikke er slik her! Hadde nok gått rundt med en hakke og hakket løs på hver eneste en jeg så. :P må være vanskelig å ferdes i skogen med hunder med slike liggende overalt!

Da får vi jo håpe ingen hadde sett deg, i.o.m at den er fredet :aww:

Og nei, det er ikke vanskelig å ferdes i skogen, for dette er som Jeanette sier, sterkt overdrevet. I år har jeg sett to stykker (på lang avstand) og da gikk jeg i en skog jeg vet det er mye orm - og derfor går jeg så og si aldri der på sommeren. Ellers har jeg sett hoggorm to ganger i løpet av mitt snart 48 år lange liv, så noe stort problem er det ikke

Igjen, som Jeanette sier, flåtten er mye verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på dem som synes flåtten er verre enn ormen. Jeg har nå bodd på Østlandet i 26 år, og jeg kan nok telle på to hender de gangene jeg faktisk har sett orm. Om de kan, så gjemmer de seg når vi kommer, og jeg tror at man unngår mange farefulle møter om man holder hundene i bånd når man vaser rundt i skogen også - om man er veldig redd for ormen. Jeg har sett orm to ganger her jeg nå bor i løpet av 13 år. Jeg kjenner at det ikke bekymrer meg alt for mye, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lagt merke til en eneste huggorm og vi er i skogen hver eneste dag. Har derimot lagt merke til en haug med stålorm, kattene drar de med hjem og ligger å kikker på dem. De er jo ikke farlige da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sist jeg så på en huggorm glemte jeg at den ville hugge og den hadde reist seg og veste. Da plutselig gikk det opp et lys for meg at du det er litt lurt å trekke seg litt unna for du må tross alt gå til bilen og ikke sikekrt det er så lurt

Ellers er også huggorm på spennede listen for min del

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare sett én i hele mitt liv, og den så jeg for halvannen uke sida. Ikke kjempebekymret, jeg vet at den er reddere meg enn jeg er for den, og at den skal være mulig å unngå. Syns også flåtten er verre, GRØSS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har ikke sett noen enda i år, kun døde stålorm langs veien.

Er ganske redd disse kjenner jeg, med tanken på hunden kun, for friske, voksne mennesker er det jo ikke noe skadelig med bitt. Men skal jo litt til for at de faktisk biter også, og så lenge en har bånd på hunden tror jeg det skal gå fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg var ikke så bekymret for hoggorm før gamlehunden ble bitt i munnen (i bånd). Det hovnet sykt fort opp. Altså virkelig skremmende fort. Jeg har lest at det gjerne tar en stund, men det skjedde ikke her. Tunga ble så stor at hun ikke fikk lukket munnen, halsen var ei diger pølse, og hun skreik noe vederstyggelig og begynte å hive etter pusten ganske med en gang. Hun ble kastet inn i bilen og kjørt i hundre og ******* til veterinær, så det gikk bra, men jeg er uendelig glad jeg ikke var på skogtur med 30 kg hund da det skjedde.

Går med prednisolon-tabletter overalt nå. Hvis det kan hindre at det hovner opp noe, og ikke minst virke smertestillende, så synes jeg det er dumt å la være. De smerteskrikene gir meg fortsatt gåsehud av å tenke på.

Så jeg er ikke fullt så fascinert av hoggorm som jeg en gang var, og tenker litt mer over hvor vi går nå, men til å være så mye ute i skogen som vi er, er det jammen meg sjelden vi ser orm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...