Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsker: Verste huggorm-sommer på 20 år


Anette
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

Tydeligvis ikke hos oss. I fjor på denne tiden så snublet jeg over en nesten hverdag her i område om jeg gikk det de trives. Og jeg sykkler, går og trener der i år også. Har ikke sett en eneste en. Ikke har miljøet forandret seg heller.

Personlig er jeg mer redd for flått bitt på både meg og bikkjen enn huggorm. Men så har jeg vokst opp på en huggorm øy på Vestlandet.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj. glad det ikke er slik her! Hadde nok gått rundt med en hakke og hakket løs på hver eneste en jeg så. :P må være vanskelig å ferdes i skogen med hunder med slike liggende overalt!

Da får vi jo håpe ingen hadde sett deg, i.o.m at den er fredet :aww:

Og nei, det er ikke vanskelig å ferdes i skogen, for dette er som Jeanette sier, sterkt overdrevet. I år har jeg sett to stykker (på lang avstand) og da gikk jeg i en skog jeg vet det er mye orm - og derfor går jeg så og si aldri der på sommeren. Ellers har jeg sett hoggorm to ganger i løpet av mitt snart 48 år lange liv, så noe stort problem er det ikke

Igjen, som Jeanette sier, flåtten er mye verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på dem som synes flåtten er verre enn ormen. Jeg har nå bodd på Østlandet i 26 år, og jeg kan nok telle på to hender de gangene jeg faktisk har sett orm. Om de kan, så gjemmer de seg når vi kommer, og jeg tror at man unngår mange farefulle møter om man holder hundene i bånd når man vaser rundt i skogen også - om man er veldig redd for ormen. Jeg har sett orm to ganger her jeg nå bor i løpet av 13 år. Jeg kjenner at det ikke bekymrer meg alt for mye, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lagt merke til en eneste huggorm og vi er i skogen hver eneste dag. Har derimot lagt merke til en haug med stålorm, kattene drar de med hjem og ligger å kikker på dem. De er jo ikke farlige da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sist jeg så på en huggorm glemte jeg at den ville hugge og den hadde reist seg og veste. Da plutselig gikk det opp et lys for meg at du det er litt lurt å trekke seg litt unna for du må tross alt gå til bilen og ikke sikekrt det er så lurt

Ellers er også huggorm på spennede listen for min del

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare sett én i hele mitt liv, og den så jeg for halvannen uke sida. Ikke kjempebekymret, jeg vet at den er reddere meg enn jeg er for den, og at den skal være mulig å unngå. Syns også flåtten er verre, GRØSS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Har ikke sett noen enda i år, kun døde stålorm langs veien.

Er ganske redd disse kjenner jeg, med tanken på hunden kun, for friske, voksne mennesker er det jo ikke noe skadelig med bitt. Men skal jo litt til for at de faktisk biter også, og så lenge en har bånd på hunden tror jeg det skal gå fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg var ikke så bekymret for hoggorm før gamlehunden ble bitt i munnen (i bånd). Det hovnet sykt fort opp. Altså virkelig skremmende fort. Jeg har lest at det gjerne tar en stund, men det skjedde ikke her. Tunga ble så stor at hun ikke fikk lukket munnen, halsen var ei diger pølse, og hun skreik noe vederstyggelig og begynte å hive etter pusten ganske med en gang. Hun ble kastet inn i bilen og kjørt i hundre og ******* til veterinær, så det gikk bra, men jeg er uendelig glad jeg ikke var på skogtur med 30 kg hund da det skjedde.

Går med prednisolon-tabletter overalt nå. Hvis det kan hindre at det hovner opp noe, og ikke minst virke smertestillende, så synes jeg det er dumt å la være. De smerteskrikene gir meg fortsatt gåsehud av å tenke på.

Så jeg er ikke fullt så fascinert av hoggorm som jeg en gang var, og tenker litt mer over hvor vi går nå, men til å være så mye ute i skogen som vi er, er det jammen meg sjelden vi ser orm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...