Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Haha, kongetittel!

I ly av tråden til Bellare, som har en hund som sliter litt med det samme som Kua lager jeg en ligdende tråd med en problemstilling litt lenger ut i treningen.

Kua har jo alltid vært nærvøs, eller "Normal dverg pinscher" som fler har fortalt meg. Det nekter jeg å være med på og jeg syns hun skal kunne oppføre seg, pinsher eller ei :P

Hun har jo blitt vesentlig mye bedre og overasket stort da hun i går var med på middagsbesøk til noen med tre små barn og Kua lekte og koste seg med barna GO KUA! liksom.

MEN, Kua kan jo ikke gå løs der det er folk, for hun løper bort og bjeffer som en gal.. I bånd er jo dette enkelt, der bjeffer hun jo så og si ikke lenger. Men det er vanskelig når det kommer til andre folk.

Nå er det båndtvang, problem løst for en liten periode, men drømmen er jo at Kua skal kunne kose seg i skogen sammen med Tesh (som har blitt superflink).

Jeg har en lliten plan i hodet mitt, men lurer på om andre har innspill til hva jeg kan gjøre.

Kua gjør dette fordi hun er redd, ikke fordi hun er sint. Hun går med munnkurv hele sommerhalvåret av andre årsaker og vil jo ikke ha mulighet til å bite (selvom jeg tviler på at hun noen gang ville gjort dette).

Planen er som følger:

1) Begynne allerede nå, med langline så hun aldri får mulighet

2) Lære kua at det er superkult å være hos MEG når vi møter på randoms i skogen. Så motivert hun er på mat så bør jo ikke det være noe problem)

3) Når hun alltid kommer til meg samme pokker MED langline på så er det på tide å prøve uten. Her hadde jeg tenkt å samle sammen noen soniser (knis), som kan komme gående "helt tilfeldig" i skogen uten hund og bare forhåpentligvis passere oss mens Kua står hos meg.

4) Blir jo da det samme, bare med hunder i tillegg. Kua bryr seg ikke om andre hunder så jeg tviler på at det blir et stort problem. Hennes problem er mennesker.

Innspill anyone? Eventuelt noen som vil være med å hjelpe til når den tid kommer? :P

  • Like 2
Skrevet

Bra plan! ;) når hun ikke har noe problem med å komme inn i langline, så er det bare å prøve! og god idé med å lage en oppsatt situasjon med folk som kommer og går! da er det lettere for deg å kontrollere omgivelsene så hun skjønner det og treninga blir mye morsommere for begge parter :)

Skrevet

Selvfølgelig kan vi hjelpe deg å lære hunden din å sladre :)

Edit: Du vil at hun skal komme til deg når hun møter på folk i skogen, ikke sant?

  • Like 2
Skrevet

Høres ut som en bra plan. :) Jeg har trent opp shibaen til sladretrening med fremmede møter i skogen. Enkelt og greit - når vi ser fremmede tar hun kontakt og får nammis. Det kjekke med denne treningen er jo det at du ikke trenger å gå inn for å trene. Vi tar det bare på hverdagsturene når hun er i kobbel. Alt du trenger er godis i lomma.

Skrevet

Selvfølgelig kan vi hjelpe deg å lære hunden din å sladre :)

Edit: Du vil at hun skal komme til deg når hun møter på folk i skogen, ikke sant?

Ja det er det jeg vil, eventuelt bare tusle forbi uten å bry seg. Men for hennes del tror jeg det er enklere å komme "til a mor"

Skrevet

Ja det er det jeg vil, eventuelt bare tusle forbi uten å bry seg. Men for hennes del tror jeg det er enklere å komme "til a mor"

Så kan du vurdere om hun kan tusle løs forbi, eller om det er best å koble på sånn til å begynne med, kanskje :) Hun er jo skikkelig skumsle :wub:

Edit: Sladring har reddet akende småunger fra å få en tollertulling nafsende etter seg, bærplukkere fra å få hoppedeisende greker oppi spannet og diverse joggere fra å få trippel velkomstkomitè på fullt volum i skogen :) Kjempelurt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trente inn sladring på Ophelia relativt enkelt. Ga henne godbit hver gang vi passerte ett menneske/hund på ett turområde hvor vi møtte på mange hele tiden. Tror vi tok denne turen 3-4 ganger jeg før det satt prenta inn i huet på lille musa. Nå, hver gang hun bare ser ett menneske eller en hund komme mot oss, løper hun til meg og skal ha godbit :P Og det får hun alltid og. Noen ganger venter jeg med å gi henne godbit til vi har passert.

Har brukt metoden i andre settinger og :)

Skrevet

sladremetoden har jeg aldri hørt om, men den virker jo kjempelur! spes hvis man har en hund som er over gjennomsnittet interessert i noe! Tror jammen jeg skal prøve ut dette på min over-gjennomsnittet-interessert-i-andre-hunder pels! :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...