Gå til innhold
Hundesonen.no

Flinke dyrleger?


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Ikke ment som kritikk, men det er tydligvis forskjell på hva slags veterinærer man foretrekker for makan til dillig som det var på alternatiVet har jeg aldri opplevd noe annet sted. Hadde sikkert gått greit med de hundene jeg har nå, men en gammel schäfergubbe som aldri hadde vært hos vet før taklet IKKE dilling :P Isteden for a bare be han om å legge seg, ta på et munnbind og ta de blodprøvene så var vi tilslutt 5 persomer til å holde en hissig hund som vant gang på gang fordi veterinær skvatt unna og lokket med godbiter i timesvis...

Jepp, som jeg skrev er det individuelle forskjeller. Jeg hadde en veterinær-redd hund som ble mye bedre på AlternatiVet, hun ble redd pga av veterinær som fusset for lite. På hunder som ikke viste frykt så jeg ikke noe dilling fra Cecilie.

Men det er klart at folk vil ha forskjellige erfaringer fra samme veterinær, det finnes ikke et riktig svar her. Det ville vært snålt å ta kritikk fra det faktum. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke for å krangle, kverulere eller være ekkel, altså, men er det ikke greit å få litt balanse i regnskapet, da? Dersom jeg f.eks. hadde lest at noen i denne tråden var superfornøyd med "Bæliutten vet

Jeg tror jeg har brukt alle veterinærene i distriktet, fordi jeg til å begynne med aldri var spesielt fornøyd med en spesiell - helt til jeg begynte å gå til Eiker Dyreklinikk. Jaran Knive er fantasti

sørum og fet veterinærkontor er helt supre! Har min egen veterinær der som er utrolig hyggelig og veldig flink med dyrene mine

Raksha: Fantes Smådyrklinikken allerede da du bodde på Langhus? Var det da den lå i Slora, i svingen?

Nei, den kom et år eller så etter at jeg flyttet. Så jeg har ingen personlig erfaringer, bare husker den var i media pga en tidligere sonenhund og en kastrering som gikk galt.

Brukte follo da jeg bodde på langhus. Helt greit fornøyd med dem, spesielt sjefen sjøl, som jeg ikke husker navnet på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sinsen Dyreklinikk må få skryt! Den siste dyrlegen vi var hos der fant virkelig godtonen med bikkjedyret mitt. Jeg merket meg evnen han hadde til å lese hunden langt utover det vanlige, noe som også gjør undersøkelser mye lettere både for hund og dyrlege. Faglig sett var jeg også godt fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit fornøyd med Hadeland dyreklinikk, veldig trivelige ansatte! Selv om dem skal prakke på for meg nytteløse ting :lol: Det er der vi tar vaksiner og smårusk, er det noe på kvelden eller jeg ikke akkurat har penger der og da reiser jeg til Astro dyreklinikk. Veldig kjappe og profesjonelle, ikke noe dill dall som jeg føler det kan bli på andre dyreklinikker.

Har det vært alvorligere ting så har vi brukt smådyrsykehuset på Gjøvik, grisedyrt men dem har ihvertfall litt mer kompetanse der enn på "vanlige" dyreklinikker.

Så vi reiser litt rundt etter hva slags behov vi har :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker dyreklinikken rett bort veien her, Jevnaker dyreklinikk. Greit fornøyd med dem, tar meg bare 5 min å gå dit. Når jeg kjøper meg bil snart, så er det mulig jeg veksler på å bruke noen forskjellige. Vet ikke enda.

Dem brukte jeg før og, helt til dem dreit seg ut under og etter kastreringa av Frøya. hun er død pga deres slurvete arbeid (det står i dødsattesten og) Men ja, jeg hører om flere som er fornøyd med dem, men jeg bruker dem da altså aldri igjen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grimstad dyrlegeklinikk, ti tomler opp! Kjører med glede 1,5 time veien dit, for vi er så godt fornøyd. Første gang vi var der var etter en haste-operasjon av den ene dachsen (livmorsbetennelse). Da hadde vi vært hos to andre dyrleger i forkant som både hadde hostet opp feil diagnoser og feil behandling (etter at vi hadde lest på nettet og "tvingt" de til å ta ultralyd for å sjekke livmora).

Dagen etter operasjonen ringte også dyrlegen oss for å spørre hvordan det gikk med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dem brukte jeg før og, helt til dem dreit seg ut under og etter kastreringa av Frøya. hun er død pga deres slurvete arbeid (det står i dødsattesten og) Men ja, jeg hører om flere som er fornøyd med dem, men jeg bruker dem da altså aldri igjen.

Uffda, det var leit å høre... :no:

Nå har jeg ikke brukt dem så mye, da hunden min stort sett er frisk. Og når jeg får meg bil, så er det godt mulig at jeg bytter klinikk. Kan gjerne reise litt for å bli 100% fornøyd jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sandnes smådyrsklinikk! Nå har vi en liten hær av dyr, føles ihvertfall slik med 2 hunder og to katter, så en kan trygt si at vi er innom mer enn en gang i året. Og vi føler oss alltid velkommen! Både vår faste dyrlege, og alle assistentene er superkoselige. Vi får masse info uansett hva det gjelder, og de er kjempeflinke med å følge opp. Nå har vi heldigvis ikke hatt noen alvorlige sykdommer eller skader, så jeg kan ikke referere til noen heltehistorier her, men de er ihvertfall våre hverdagshelter som stiller opp og tar vare på både oss og dyrene.

Selv om vi nå har flyttet til Stavanger, så reiser vi fremdeles til Sandnes Smådyrsklinikk med dyrene våre. ;)

Jeg er også superfornøyd med Sandnes dyreklinikk :) For utenom en gang da det ble noe tull med narkose/bedøvelse, men det gikk jo fint til slutt da :)

Ole Frøland i Ålesund dyreklinikk anbefales på det varmeste :) Han er dyktig, har lang erfaring og mye yrkes stolthet! Jeg føler alltid at han gjør sitt aller beste, og legger alle fakta på bordet, uten å gå rundt grøten. Han setter aldri opp merkelige ekstrakostnader, og tar seg godt av hver enkelt dyr og kunde.

Må si meg veldig enig her, Ålesund Dyreklinikk er en veldig fin klinikk... Var der å avlivet pusene mine i går :icon_cry: og vi fikk en helt fantastisk behandling av dyrelegen.

Har også vært der med både bikkje og puser tidligere og de behandler dyrene veldig fint. Bare positive opplevelser med dem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...