Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Et perspektiv fra en annen verden:

DO WE NEED DOGFIGHTS?

Ilgam Gasymzade and Namik Azizov

Azerbaijan

Are dogfights a form of entertainment for spoiled people or is it a necessity? In this article, we express our strictly personal opinion based on observations during several dozens of years. Dogfights are necessary as a test for those animals, which carry guarding duty and must possess necessary fighting skills. This is very much of concern when breeding Caucasian Mountain Dogs and Cenral Asian Ovcharkas, major purpose of which is fighting wolves.

According to evidence from many historical documents, all researchers agree upon one point, Caucasian Mountain Dogs and Central Asian Ovcharkas, in addition to their basic job as herders, were also used in ancient armies and this was continued until XX Century. Medieval rulers used them in battle fields; dogs guarded forts and castles, attacked enemy soldiers and scouts and killed them. In the first half of XIX Century, a commander of Russian troops in Transcaucasia Tsitsianov created special guarding detachments, which used only Caucasian Mountain Dogs in conquered cities, castles; the dogs were successfully fought against soldiers on foot or on horseback. At a later time, when Transcaucasia became a part of Russia, these dogs continued to serve along borders with Iran and Turkey. In time of peace, these dogs guarded sheep herds and homes and fought not only human thieves, but also wolves and other big predators, such as lynx, bear, leopard and tiger. Cases, in which several dogs attacked tiger in Azerbajan, occurred before 1953, when Turan tiger became extinct.

In one issue of “Droog” magazine (in Russian) in early (year?) there was an article about wolf fighting dogs of Caucasus and Central Asia (reference ?). Apparaently, authors are not well informed in history of wolf fighting dogs, which is excusable, because it is impossible to grasp all the breeds. They put in doubt the ability of the Caucasian Mountan Dog to overpower a wolf. In the magazine “Aboriginal dogs of Caucasus and Central Asia” there was an article describing how a pack of wolves attacked a sheep herd and all dogs run away, except one, which had been tested in dog fights. We can agree with this. There are known some champions, which proven themselves in both show ring and in dog fight. A noted cynologist A. Ryabinin described a story of one Caucasian Mountain Dog, which lived in 1930th, its name was “Topush”. “Topush” is in the stood book among elite dogs of the former Soveit Union. He alone fought three wolves and during his entire life killed 100 wolves. Many modern cynologists this story may cause a smile of disbelief at best. However, the described story has a simple explanation. Bites of the Caucasian Mountain Dog and of the Cenral Asian Ovcharka have cutting and strangulating effects. When fighting with several foes, the wolf fighting dog is using his cutting bite ability. At present, number of true wolf fighting dogs has declined.

In Azerbajan and in Caucasus in general, since late 60th to middle 90th of past Century, state of the aboriginal dogs became threatened. Even in Caucasus, puppies were imported from different parts of Russia, Ukraine and other republics of the former USSR.

Most surprising was fact the fact that puppies out of parents up to 90 cm and taller at the shoulder, after they had been raised in Azerbaijan, became closer to the aboriginal standard.

During recent years, situation of the aboriginal dogs improved. Young chobans (herdsmen) keep and select dogs by using old-fashioned ways. Their dogs protect sheep herds and their masters against wolves very well. Being eyewitnesses, we can tell that in 1977, one wolf fighting dog killed two wolves.

Returning to our topic, if we need dogfights, we answer yes! People of any ethnicity have traditions, which have a common wisdom and practical purpose. This is true about dogfights of Caucasian Mountain Dogs.

During dogfights we can find which dogs is the best, especially if they would be used as sheep guarding dogs. During this kind of fighting contests, we can find most fit and high spirited competitive dogs. This makes selection for best quality easier. In our country, in Transcaucasia, rules of conducting of dogfights were developed for centuries. Dogfights are conducted during holydays, emphasizing the tradition. Only Caucasian Mountain Dogs are used in dogfights.

There was a peculiar system of determination, which dog is the best. In order to become a champion among other Caucasian Mountain Dogs, the dog must win during entire season. Absolute champion is determined one time per year upon closing dogfights during holyday. Legends about past champions were passed for generations. Outstanding dogs became spiritual values and there were no money, which could buy them.

Acording to rules of dogfights, which are still conducted in Azerbajn, the dog, which was inactive or cried during the fight, or just snarling, is considered a looser. There are numerous facts, when experienced fighters, certain favorites stopped the battle and never fought again. Owners of such dogs (not particularly literate ones from the stand point of professional cynologists) insisted that their enemy snarled. Now, thanks to video cameras, and the dogfight judge could repeatedly view the movie to make certain that one of the dogs really snarled. This is an indication of intelligence and noble nature of the Caucasian Mountain Dog, which understands the snarl and would not kill the opponent. Under natural conditions, when the dog fights the predator, there would be no mercy.

What we can tell about so-called professional fighting dogs, such as Pitbulls, American Bulldogs, etc.? They are certainly interesting animals, although opinions among cynologists about them are strikingly controversial. Good qualities developed in these dogs by selective breeding, such as endurance, persistence and ability to fight to the end, as well as blind hatred to entire dog Dom, served them not very well. In minds of many ordinary people fighting dogs are associated with bloodthirsty, hateful gladiators and some countries introduce legislative prohibition on breeding of this kind of dogs.

Nevertheless, comparison of Pitbull with gladiator is incorrect. Gladiators died at the circus arena, whereas these unfortunate dogs die in a pit and many of them die aftermath, because of injuries and because of exhaustion.

Fighting for several hours are tiresome and cause thrill only in dog’s owners, who are driven not as much by interest of the dog fighting as sport as much by financial interest. Besides, the very system of organization of dogfights and determination of the champion seems strange at best. We saw that dogfights of Cuacasian Mountain Dogs and Cetral Asian Ovcharkas allow finding out the best dog of the region. However, it is hard to tell what in particular valuable can be found as a result of Pitbull fights. Therefore, in our view, too cruel rules of Pitbull fights should be softened and regulated.

In one of video tapes showing fight of outstanding Caucasian Mountain Dog named Gabo (we thank I. Semenov for such a dog) with a Pitbull, it was hard not to be stunned by cruelty of the owner of the Pitbull (we do not remember his name). He did not stop the fight, although his dog was actually dead. What kind of sporting interest is it? What kind of a love to his dog, which gave his life for his whim?

Generally, this is a very subjective matter comparing Pitbulls with Caucasian Mountain Dogs or with Central Asian Ovcharkas and this would be incorrect to do. Nature of fighting qualities of Cuacasian Mountain Dogs and Cneral Asian Ovcharkas and modern fighting dog breeds are absolutely different. Caucasians and Asians are natural warriors. Their fighting qualities were developed for millennia and for strictly defined purposes. Therefore, the Caucasian Mountain Dog has innate ability to analyse situation, calculate further actions and inhibit its aggression for a satisfactory result, which is unlike blind furry of Pitbull and alike breeds.

During the fight of Pitbull with Caucasian Mountain Dog, the Pitbull many times snarls and squeals and the Caucasian naturally inhibits his aggression and lets him go. However, everything starts again and again. The Caucasians becomes bored and leaves the ring; he does not loose, he simply leaves. Watching video records with mixed fights such “leaves” are observed several times.

Yes, the Caucasian Mountain Dog should be trained, although this is very difficult. It is possible to teach dog of any other breed, but wolf fighting dog can be taught many cultured things. He has wonderfully developed guarding qualities and training to increase the aggression he accepts quickly. If the dog is pushed towards increase this quality, he can become unruly. One Cauucasian Mountain Dog, which I know and which lives in suburbia of Baku, attacked tow thieves got into the yard. The dog killed one of them and crippled the other one.

Dogfights are necessary and they must be conducted, but only under conditions of ancient traditions and rules for conducting of dogfights. In such a case, they would be like tournaments with inhibited aggression, which allow finding out champions and forging dog’s psychological preparedness to fight under real fighting conditions.

Dogfights, which become bloody battles often with fatal end of two dogs brought by their masters to state of frenzy is a disgusting form of entertainment.

Kilde: http://new.pads.ru/en/newsletter11/

Skrevet

Selv syns jeg dette var interessant å lese, men er ikke enig. Å argumentere for hundekamper fordi det er tradisjon blir litt som å være for kjønnslemlestelse fordi det er tradisjon. Jeg kan forstå behovet for hunder som kan forsvare husdyr fra ulv og andre rovdyr, men syns ikke dette forsvarer hundekamper.

Andre innspill? Hva sier bullefolket, som har lest litt om bakgrunnen for hundekamper i Europa og USA?

Skrevet

Jeg synes det er helt forkastelig, på lik linje med hanekamp, tyrefekting og andre sporter der dyr blir påført smerter og skader og nesten alltid må bøte med livet. Couldn't care less at det er tradisjon eller andre bullshit grunner de nå enn måtte ha for å rettferdiggjøre dette. Dyr skal ikke skades og tortureres slik. Noensinne. Kjenner jeg blir helt sint inni meg bare jeg tenker på dette.

  • Like 2
Skrevet

Hehe, lam argumentasjon. Men jeg leste riktignok ikke hele artikkelen, så shame on me. Trening og testing av egenskaper går an å gjøre på helt andre måter, utenfor "pit'en".

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...