Gå til innhold
Hundesonen.no

Varangerhunden! Artikkel, forskningsrapport, hva som helst?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg skulle veldig veldig gjerne visst litt mer om den såkalte Varangerhunden. Om noen vet om en eneste, liten referanse til noe som er hakket mer "seriøst" enn wikipedia, så hadde jeg blitt overlykkelig for å få vite om det!

Er det noen som har vært borti noe slikt, eller vet hvor man kan finne det? Det eneste jeg har klart å finne til nå er den samme lille avsnittet med tekst, som finnes både på wikipedia og på diverse hundesider på nettet:

Varangerhunden (Canis lupus varangensis, Canis familiaris varangensis) er den eldste kjente forekomsten av tamhund i Norge. Varangerhunden, som med stor sikkerhet var en spisshund, ble funnet i Sør-Varanger og er datert ca. 5 000–7 000 år tilbake i tid. Man antar at hundetypen må ha vært ganske vanlig på Nordkalotten en gang i tiden. Kanskje er den en etterkommer av torvhunden.

Funnet av varangerhunden viser en rekke fellestrekk med den opprinnelige lapphunden. Et av disse fellestrekkene er at begge mangler 2. premolar på begge sider i overkjeven, et særtrekk de forøvrig deler med norsk lundehund som også har andre fellestrekk med denne nordiske urhunden.

Ingen av disse sidene inneholder referanser til noe som helst, og det skulle jeg altså veldig gjerne hatt. :P For hele denne hunden er vel ikke bare en internettoppfinnelse? Den må jo ha vært funnet, og undersøkt, og lagret et sted? Og siden sitatet over har spredd seg på internett har det kanskje vært publisert noe også? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner en del når jeg søker på the varanger dog. Men mulig det er samme infoen på alle de sidene?

Veldig spennende forresten og ukjent for meg dette.

Det jeg har klart å finne er nok dessverre bare en engelsk oversettelse av teksten over, gjerne fra sider som handler om lundehund. :(

Jeg har postet det samme spørsmålet på et par andre fora også, og så har jeg kontaktet Varanger museum. De driver jo egentlig mest med nyere historie, men vi får se om de vet noe mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå ble jeg litt nysgjerrig :P Jeg ville kontaktet Tromsø museum også jeg. De har mye materiale fra hele den nordlige regionen. Kanskje mer enn Varanger museum fra den perioden.

Jeg prøvde å søke litt rundt, og får frem flere artikler som kunne vært interessante, men de fleste koster selvfølgelig penger, og jeg har ikke kommet over noen som tar for seg funnene av hundene spesielt. Men kanskje du klarer å skrape sammen noe fornuftig? Det finnes en del artikler om funn i området og det er mye mulig noen av dem tar for seg funn av hunder også? Spørre på biblioteket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klaske panne* Haha, selvfølgelig. Jeg hadde nettopp årets blondeste øyeblikk...

Tromsø Museum skal kontaktes... Nærmere "hjem" kunne jeg nesten ikke kommet, men det tenkte jeg ikke på... Skal høre med folk. :P Jeg bare tenkte åh, hund! hundesonen! Og koblet ikke lenger enn dét.

Nei, jeg skulle jo helst ha hatt tak i noe gratis, og som handlet helt konkret om akkurat det funnet.

Men ja, jeg skal høre på biblioteket.

og på museet... gjett hva det står på lønnsslippen min, da. :icon_redface::P

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...