Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en ganske bastant uttalelse å komme med. Hvilken erfaring har du med problemhunder og hvor lang fartstid har du innenfor yrket? Det jeg synes er enda mer interessant er at du uttaler deg på denne måten over internett om en valp du ikke engang har fått tolket og sett i det virkelige liv.

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.
  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er av den onde sorten som mener at vi har alt for mange bra hunder her i landet til at vi skal tviholde på slike individer som du beskriver her, så jeg ville avlivet og skaffet meg en valp som var

En hund lider ikke av å være død, men en hund som tilsynelatende er så aggressiv har det jo ikke særlig bra! Jeg er helt for å foreta en grundig veterinærundersøkelse, men om dette virkelig er et så s

Jeg føler jo jeg har litt erfaring på dette punktet, dog virker denne valpen en del verre enn min. Jeg har selv en BC som var veldig redd og usikker på alt og alle når jeg fikk henne. Ved ca. 5mnd. al

Guest Kåre Lise
Skrevet

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.

Kan ikke si jeg får inntrykk av at det foregår noe som helst trening her, tvertimot.
Skrevet

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Skrevet

Syntes det er litt pussig at det ble drama når hundehjelpen(?) valgte å avlive en valp de mente ikke hadde det bra, når de fleste her tydeligvis mener at det er helt greit å knerte valper som ikke er picture perfect - og det kun utifra hva andre har opplevd og vidreformidlet. Men jeg har kanskje litt høyere terskel for avliving, jeg sitter jo sjæl på en bikkje jeg vet ikke nødvendigvis hadde fått bli mer enn 3 år i andres eie...

Ikke har jeg så kynisk syn på hunder heller. De er ikke bruk og kast - og jeg kjenner jeg blir litt kvalm av den "finnes nok av greie bikkjer, så la oss avlive alle som ikke når opp" - attituden. Nei jeg mener ikke at alle skal reddes for en hver pris, men jeg syntes alle fortjener en kjangse - og dette er jo bare en valp.

  • Like 2
Skrevet

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.
Skrevet

Syns rett og slett det høres bra tåpelig ut at man skal avlive en valp... det er en valp liksom.. man kan vel jobbe med det å gi det en sjans før man konkluderer med døden ??

Og igjen.. det er vel ikke mange i tråden som faktisk har sett valpen ??

Skrevet

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Skrevet

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Skrevet

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Jeg synes ikke det er klart. Selv om hunden har matforsvar, og angriper andre hunder, sier det ikke at den "lever i konstant stress, frykt eller smerte". Min hund utagerer(av frykt) mot alle hunder hun ikke kjenner, men hun er fremdeles rolig og trygg hjemme med oss. Jeg tror ikke hun har vondt av å leve. Denne hunden er verre enn henne, men jeg tror fremdeles ikke at den nødvendigvis har det fælt hele tiden!

Skrevet

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Edit: Og hele tiden har den det kanskje ikke fælt, men hvor går grensen da? ressursforsvar finnes innendør og utendørs. Hunder finnes utendørs, fremmede folk kommer sikkert på besøk..

Guest Kåre Lise
Skrevet

Valpen er 12 uker og har det da helt opplagt ikke bra. Er det virkelig noe og diskutere? Avliv eierne og bli ferdig med det, la valpen få komme til folk som forstår den.

Skrevet

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Skrevet

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...
Skrevet

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...

Jeg bare sa jeg ikke mener en hund har det vondt 24/7 selv om den har problemer :)

Skrevet

Jeg bare sa jeg ikke mener en hund har det vondt 24/7 selv om den har problemer :)

Det har ikke jeg heller sagt. Derimot sier jeg at en hund med store problemer ikke har det bra.
  • Like 1
Skrevet

Dette høres jo ikke lovende ut. Men så har vi her inne ikke møtt denne hunden, så å sitte her å bestemme om det er håp for denne hunden eller ei blir jo helt umulig.

Det høres uansett ut som om eierne av denne hunden bør få råd og veiledning fra noen med erfaring og kompetanse på området.

Skrevet

Det har ikke jeg heller sagt. Derimot sier jeg at en hund med store problemer ikke har det bra.

Nei, men jeg snakker om denne hunden. Eller min hund. Og da sier jeg at jeg ikke nødvendigvis tror de har det dårlig hele tiden.

"Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter..".

Skrevet

Hvordan går det? Jeg skjønner godt at eier ikke har lyst til å avlive, og at man vil gi hunden en sjans. Jeg har vært gjennom det med en hund som ikke ble bedre, og var nok farget av det i svaret mitt. Men selvfølgelig skal man prøve å trene hunden før man tar det skrittet. Jeg tenker at hun bør ta kontakt med en hundeklubb der hun bor, hun får helt sikkert gode råd der. Det kan godt være at eierens redsel for at "nå skjer det" blir merket av hunden og den derfor reagerer slik hun forventer, altså med angrep og aggresjon. Sier ikke at det er slik, men hvis det er slik, så kan man ved å endre eiers forventning og reaksjon også endre valpens reaksjon og handling.

Håper det går bra!

En artikkel her på sonen om hundeaggresjon:

http://hundesonen.no/hundetips/aggresjon.html

Skrevet

Lettpåvirkelige soniser..

ja det er SKREMMENDE...

og i tillegg så kaller man det " la den få slippe" det er en valp! gi den ivertfall en sjanse før man dreper dyret. Hunder er svært tilpassningsdyktige...

Nei, det er ikke SKREMMENDE, men forhastet. De aller fleste av oss her inne har en viss erfaring med aggressive hunder, og det er som regel ikke noe som plutselig dukker opp når bikkja er voksen, man får mange tegn på at ikke alt er som det skal fra valper er liten av. At hunder er tilpasningsdyktige er det ingen tvil om, men det fordrer at de er rett skrudd sammen i hodet. En valp som oppfattes som så aggressiv som i startinnlegget her, er vel sannsynligvis ikke helt rett skrudd sammen.

Det jeg reagerte på, er hvor lett man anbefaler avlivning av en valp de ikke har sett, ikke at man kan finne på å avlive en 14 uker gammel valp. Noen er bare ikke liv laga, og de fortjener faktisk å få slippe - ja, nettopp, slippe. Jeg har vært borte i valper/hunder jeg har tenkt at kanskje hadde hatt det bedre på den andre siden av regnbuebroa, men jeg ville vel neppe anbefalt avliving på bakgrunn av hva noen andre fortalte om en hund. Ikke det at jeg tror Cams og eieren av valpen tar feil, men jeg veit ikke, og jeg foretrekker å vite før jeg anbefaler avliving. Og det heter å avlive, ikke drepe. Det blir litt for fjortis-dramatisk for meg. At vi kan avlive dyr som lider, er et gode.

Skrevet

Jeg har stor respekt for liv, men det betyr ikke at alt bør få leve av den grunn. Det handler om livskvalitet, noe jeg også setter svært høyt og det skal gjelde for både hund og eier, for ikke å snakke om omgivelsene. Noe av det beste med å ha hund er at det er kjekt. En hund som opptrer aggressivt fra dag én er ikke kjekt.

Jeg vet ingen ting om denne valpen som beskrives, men jeg har vært med på avliving av valper selv, nettopp pga av aggresjon. Når en valp starter sin tilværelse med å være superaggressiv, så er det noe som ikke stemmer i det hele tatt, og det kan være både tungt og nesten umulig å jobbe med. Nei, jeg unner ingen en sånn hund, og den som velger avliving i en slik situasjon har min forståelse.

  • Like 1
Skrevet

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert. Skulle tatt seg ut at valpen viste aggressjon mot mor og søsken?? Det de derimot kan er å opparbeide en aggresjon dersom de f.eks er usikker-dominant. Dette eskalerer og hvis eierne ikke vet hvordan de skal takle de tidlige symptomene, så har de en jobb å gjøre. Selvfølgelig er det ikke noe stas å ha eller vise fram en hund som viser "aggressiv" (jeg synes det er et sterkt ord å putte på en hund og ofte kan det være andre tegn man ikke ser) adferd mot eierne eller mennesker generelt, men en hund som ikke får nok aktivisering og utfordringer vil lage sine egne, og i dette tilfellet kan ressursforsvaret vist seg å være utveien for denne hunden. For alt vi vet, kanskje den har flere små problemer som ikke blir lagt merke til og det eneste som blir sett er flekking av tenner, bitt og knurr?

Som jeg skrev i et tidligere innlegg skylder eierne seg selv og hunden å lære lesing av språket, ta kontakt med en adferdsterapaut etter vet.undersøkelsen og få orden på livet dens. Og selv om flere her inne synes avlivning er utveien, så synes jeg at man som et intelektuelt og smart vesen vet bedre enn lettvindte utveier og kan prøve å fokusere på det som er bra ved hunden og jobbe med problemområdene. Så og si ingen hunder blir perfekte uten trening, det tror jeg alle eller mange her inne kan relatere til så ta en god kikk på hvordan man opptrer foran hunden og ikke tenkt så trangsynte baner.

Skrevet

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert.

Neivel? Så hunder kan ikke bli født med sykdommer som gjør de aggressive? Hunder kan ikke ha en så dårlig genetisk pakke at de er aggressive fra valpekassa av?

Greit å vite..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert.

De blir kanskje ikke født aggressive, men det er helt klart valper som blir født med en så dårlig genetikk at de vil utvikle aggressivitet uansett hvor god oppvekst de får. Det er også valper som fra veldig ung alder må leve med store fysiske smerter og sykdommer som gjør at de vil utvikle aggresjon uavhengig av trening og sosialisering.

Jeg har ikke tenkt å si noe som helst om hva som bør gjøres med denne valpen, det overlater jeg til folk som faktisk har sett den. Men jeg lurer iblandt litt på dette med at hunder som vi opplever som et problem alltid har det bedre om de blir avliva. Jeg er ikke så sikker på at en hund med ekstremt matforsvar osv nødvendigvis har det bedre som død. Eller en hund som er redd i visse situasjoner. Husk, for den enkelte hunden betyr livet alt. Alle vesner gjør det de kan for å overleve. At en død hund ikke lider er en annen sak. At den ikke lider, betyr ikke at den ønsker det og at det er det beste for den.

På den andre siden mener jeg hensynet til samfunnet og alle mennesker en aggressiv hund møter gjennom livet bør tas hensyn til også. Bør man alltid vente til de har bitt? Hva med den stakkars ungen som i et ubevokta øyeblikk tumler bort til en ekstremt mataggressiv hund samtidig som eiern ser vekk et sekund og hunden akkurat har funnet et kyllingbein i grøftekanten? Man kan ikke alltid følge med 100% og kontrollere alle situasjoner og ressurser 100%. Man kan ikke alltid beskytte en redd hund 100% heller. Iblandt mener jeg ansvaret for å forebygge at ulykker skal skje, er viktigere enn å gi en hund som man vet vil bite i en del situasjoner for mange sjangser. At hunden har det bedre død er nok i mange tilfeller en unnskyldning (og helt sikkert i noen tilfeller riktig) og en måte og rettferdiggjøre en dårlig samvittighet på, men det betyr ikke at avgjørelsen om å avlive aggressive hunder er feil.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...