Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

  • Like 1
Skrevet

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

Takk for utfyllende svar her. Tror nok Jaktlabb er mer etter min smak :)

Skrevet

Jeg er ikke så flink på de forskjellige delene i psykologien ser jeg. hehe Takk for litt oppklaring. Jo mot må vi ha en god dose av. Syns det er utrolig vanskelig... hu jeg har nå er ei pyse på enkelte ting, men så plutselig så overasker hun meg også. Det kan smelle bomber rundt henne og hun bryr seg ikke, men gud forby om noen hun ikke kjenner står og ser på henne :D

Jeg vil nok anbefale at du setter deg inn i litt mentalitet og slikt før du setter noen særlige krav, evt så må du fortelle oppdrettere hva du ønsker og håpe at de vet hva de skal se etter ;) hehe

Men det handler mye om hvilken nivå du skal ha ting også. Vil du bare ha en hund som fungerer i hverdagen, så kan de fleste hunder det som har litt god mentalitet. Skal du ha det litt ekstra, ja da krever det mer av deg også og valgalternativene dine snevres inn.

Hva tenker jeg når jeg leser det TS skriver:

Da skal du ha flaks! ;)

Man behøver ikke å ha flaks.. Jeg har en ypperlig brukshund som er med på det meste av aktiviteter og heller ikke er særlig miljøberørt av noe. Men det skal også sies at hun er nok ikke en hund for fleste parten :P

  • Like 1
Skrevet

Signerer de som har svart labrador og golden av jaktlinjer :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

  • Like 1
Skrevet

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Skrevet

Mokken: tur, kennelopphold, kurs. (Har aldri oppsøkt retrieverklubben så det skal jeg ikke uttale meg om)

De har vært godt gjemt for meg ihvertfall :P

Skrevet

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

Det var dumt. Stor, mener du Stord?

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Av jaktgolden og jaktlabbe, så er det nok labben som tiltaler meg best :)

Skrevet

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

  • Like 1
Skrevet

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

Ja, det er jo det jeg også har hørt, at bruksvarianten faktisk kan være lettere å ha med å gjøre i enkelte situasjoner. Og at det er hunder som er kjekkere å jobbe med fordi de stort sett er lettere å belønne.

Takker for masse flotte svar her! Spennende å lete etter hund, kommer nok noen slike rasetråder fra meg innimellom, siden det er noen år til ny hund kommer i hus :D

Skrevet

Ja, glemte det med Beaucheron.... har bare sett dem på utstliing tror jeg. Føler det er litt gambling med en rase som er så ukjent i Norge? Har også hørt at det er mye HD på dem?

Ikke noe spesielt mye HD på Beauceron kontra andre raser på dennes størrelse.

Rasen er ikke så kjent i Norge, men med god hjelp av erfaren oppdretter til enten å velge valp fra Norge eller hente inn fra andre land, så ser ikke jeg på det som gambling da. Men, forstår jo at andre kan gjøre det om man ikke kjenner så mye til de, linjer osv. Det er klart lettere med en rase som er mer utbredt.

Ang Schäfer, så er det de som avler på hunder som har sterk og god psyke. Vet om et par fra Skogstrollet f.eks som ikke bare er lekre å se på, men som også er meget gode arbeidshunder.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Nå skal jeg ikke skryte på meg vanvittig mye kunnskap, men jeg tror aldri jeg har hørt noe sånt om jaktgolden. For oss var det viktig å fæ en mentalt sterk hund denne gangen etter et nervevrak av en toller, og valget falt på jaktgolden. Vi har en fra Solsvingen, og de har vært til Sverige og mentaltestet sine hunder - med gode resultater hver gang.

Vår er i alle fall utrolig sterk mentalt. Han tar alt på strak arm, null stress. Og han reagerer med nysgjrrighet på alt. Selv har vi jobba endel med motivasjonen på han da den var litt laber - men sånn var ikke søsknene hans. De jaktgoldenene jeg kjenner til er noen skikkelige arbeidsjern.

Det som kjennetegner vår sånn ellers er at han er utrolig sosial, utadvendt, sjarmerer alle på sin vei, til helst være med på alt. Han er en skikkelig godgutt som er rolig og behagelig inne og morsom å ha med seg ut på tur, trening og lignende!

Jeg synes forresten golden passer alle kriterieriene dine. Sent from my GT-N7000 using Tapatalk 2

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...