Gå til innhold
Hundesonen.no

Å spise som huleboerne


Hermes
 Share

Recommended Posts

Apropos ren mat/økologisk/osv. Forskning.no melder igjen om det gode fettet i økologisk mat, denne gangen melk:

«Bedre fett i økologisk melk»

http://www.forskning.no/artikler/2013/desember/375706

Resultatene sier både/og her, men mer og mer tyder på at økologisk mat, både fra jordbruk og kjøttproduksjon, fra korn til egg og melk, har en bedre omega3/omega6-balanse. Som vi har vært inne på tidligere, er det noen forskere i dag som mener mengden omega6 i forhold til omega3 i kosten vår i dag, er en av flere årsaker til en rekke kroniske sykdommer, særlig de knyttet til inflammasjon/betennelse. Mesteparten av forskningen er gjort i USA.

A healthy diet contains a balance of omega-3 and omega-6 fatty acids. Omega-3 fatty acids help reduce inflammation, and some omega-6 fatty acids tend to promote inflammation. In fact, some studies suggest that elevated intakes of omega-6 fatty acids may play a role in Complex Regional Pain Syndrome. The typical American diet tends to contain 14 - 25 times more omega-6 fatty acids than omega-3 fatty acids.

Source: Omega-6 fatty acids | University of Maryland Medical Center http://umm.edu/health/medical/altmed/supplement/omega6-fatty-acids#ixzz2pdJVIpUF
University of Maryland Medical Center
Follow us: @UMMC on Twitter | MedCenter on Facebook

Et eksempel på forskning rettet mot dette i Norge, er Anna Haug sin forskning ved UMB. Forskning.no har hatt flere saker på hennes forskning de senere årene:

«Det er ikke ett fett»

http://www.forskning.no/artikler/2004/oktober/1096535215.02

- Balansen mellom fettsyrene omega 3 og omega 6 er viktig for folkehelsa, sier ernæringsfysiolog og forsker Anna Haug ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

- Vi trenger å få i oss passe mengde fett, og i Norge ligger vi nå på riktig nivå, i følge nordiske ernæringsanbefalinger. Hvis vi reduserer for mye på fettet, fører det gjerne til for høyt inntak av karbohydrater, som for eksempel sukker, sier hun.

- Etter mitt syn har vi i Norge blant annet hatt et ensidig negativt syn på melkefett. Vi trenger nemlig også det fettet vi kan få gjennom helmelk. Barn og ungdom kan med fordel drikke helmelk framfor lettmelk og skummet, og det kan gjerne vi voksne også.

Melkefett inneholder nemlig mange viktige stoffer, blant annet bioaktive fettsyrer. Med bioaktive stoffer menes stoffer i maten som har betydning for stoffomsetningen i kroppen.
Én av disse fettsyrene er konjugert linolsyre (CLA). Det er påvist gjennom dyreforsøk at CLA kan forebygge kreft, ha god effekt på betennelsesreaksjoner, samt at det har gunstig virkning på det gode kolesterolet i blodet hos mennesker.
Helmelk har også et gunstig forhold mellom omega 6- og omega 3-fettsyrene, og inneholder en betydelig del oljesyre (omega 9). Oljesyre har en god effekt i kroppen gjennom å forebygge aggressive reaksjoner (oksidasjonsstress) og aldring.
Opprinnelig hadde vi i Norge mer omega 3 i kostholdet enn i dag, fordi husdyra var ute på beite og spiste gress. Gjennom gresset fikk dyra i seg alfa linolensyre, som ble omdannet til omega 3-fettsyrer. Det kom oss mennesker til gode når vi drakk melk og spiste kjøtt.
- På Island og i Frankrike er det faktisk husdyrprodukter - ikke fisk - som er den største kilden til omega 3. Dette er fordi husdyra går ute store deler av året, og får i seg alfa linolensyre når de beiter, sier Haug.
I dag får husdyra mindre gress og høy, og mer kraftfôr. Det betyr at omega 3-nivået har sunket. Dette gjelder spesielt kjøtt fra kylling og gris, som nesten bare får kraftfôr.
- Resultatet blir at vi mennesker får i oss for lite av omega 3, og at balansen mellom de to fettsyrene omega 3 og omega 6 er skjev.

«Dyrets fôr påvirker vår helse»

http://www.forskning.no/artikler/2013/mars/350377

– Kraftfôret som gis til husdyr bør inneholde større mengder omega-3-fettsyrer og mindre omega-6-fettsyrer enn det som er vanlig i dag, sier professor Anna Haug ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).
– Kjøttet vi produserer bør være så sunt som mulig. Et godt fettsyreinnhold i kjøtt sikres ved å gi et naturlig fôr til dyra som inneholder gras og grovfôr og omega-3-rike oljefrøkilder som raps og lin.
– Befolkningen vil derved få et fettinntak som kan redusere kroniske sykdommer uten at man behøver å forandre sine kostvaner, sier Haug.
«Rødt kjøtt er sunnere enn kylling»
– Jeg vil heller anbefale rødt kjøtt som lam, framfor kylling, dersom du skal spise sunt, sier Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åå nå trodde jeg tråden handlet om å spise grisete jeg.

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Haha, jeg synes du er inne på noe :)

Jeg skjønner hva skeptikere som Kanger mener, men samtidig syns jeg dette faktisk er et alvorlig tema. Ved siden av klima og miljø, er matsikkerhet og helse våre viktigste saker i dag og i fremtiden. Vi vet knapt hva vi putter i oss om dagen (f.eks. med det resultat at nordmenn er i verdenstoppen i antall miljøgifter i kroppen), og fedme og andre livsstilssykdommer øker stadig (en av tre amerikanere er overvektige, og innen 2030 forventes annehver amerikaner å være overvektig—og vi tar som kjent etter amerikanerne).

Kall det gjerne religiøsitet å være opptatt av dette. Jeg kaller det opplysning. Men det er ingen som hevder at vi har alle svarene. Det er problemene vi hevder å kunne se og varsle om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg sett denne tråden før tilfeldigvis nå og derfor ikke lest hele, men kom over en artikkel i dag som omhandler dette.

"Overvægtige taber sig mere, får mindre fedt i blodet og en smallere talje, hvis de følger stenalderkosten frem for kostrådene, viser ny forskning. Kosten kan mindske risikoen for en række sygdomme, vurderer forsker."

http://www.bt.dk/sundhed/stenalderkost-goer-dig-slankere-end-kostraadene

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du misforsto ;) Det er veldig viktig med engasjement, informasjon, forebygging, ernæringspolitikk og så videre. Det var ikke DER skoa klemte angående kommentaren.

OK, da er det vel greit, men må innrømme at jeg blir litt frustrert av stadige kommentarer av denne typen. Jeg oppfatter denne tråden først og fremst som en kanal for å spre informasjon, og jeg har presentert saker både for og imot paleo/lavkarbo/etc. samt diskutert økologisk/ren mat (da i hovedsak fordeler med dette, da jeg ikke finner mange ulemper, annet enn kanskje prisen). Jeg forstår i hvert fall veldig godt at dette er komplekst, at det ikke finnes endelige svar, at vi er forskjellige og at det derfor ikke finnes en one-size-fits-all-løsning i matveien, og dermed vil jeg heller ikke sammenligne dette med religiøse fanatikere som tror de sitter på Sannheten. Oppfattes det slik, vil jeg si at man ikke har oppfattet poenget...

Men samtidig, jeg legger ikke skjul på at økt interesse for dette endrer hva jeg selv har på matfatet, men jeg er fortsatt veldig delt mellom en lavkarbo-linje og en vegetarisk linje, som i praksis gjerne betyr to ganske forskjellige inntak av i hvert fall karbohydrater og fett, og jeg ser gode argumenter på begge "sider". Det er vel kanskje derfor jeg ender opp med å bare spise "balansert", "variert", osv. Jeg trenger ikke et navn på kostholdet mitt. Jeg trenger kun å trives med det jeg spiser, og slik mener jeg det skal være for andre også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiser aldri oppdrettslaks. Blir moro å lese resultatene, kanskje det kan komme noe godt ut av dette.

Spennende. Jeg er selv veldig kritisk til oppdrettsnæringen. Her virker det å være penger som er eneste motivasjon.

Jeg har to stk. laksefilet igjen i frysen.... de har ligget der lenge, men jeg kommer til å spise de i dag. Så er det slutt.

Men dette gjelder ikke bare oppdrettslaks, tror jeg. Kylling og svin er også svært suspekt, dyr som vasser i sin egen avfæring og ikke har mulighet til å utvikle seg normalt. Her ville jeg valgt økologisk der det lar seg gjøre. Hvis det blir for dyrt? Dropp et eller to kjøttmåltid i uken, spis et par vegetarmåltider i stedet. Slå to fluer i en smekk, mer næringsrik mat, og mest sannsynlig snillere for jorden og miljøet.

Det er i hvert fall min idealistiske mening. Men det er ofte enkelt å velge laks, kylling, og svin, ikke minst fordi det er så tilgjengelig i norske dagligvarebutikker, samt relativt billig. I tillegg har vi blitt fortalt at dette skal være sunt for oss.

Du, kommentaren har ikke noe med deg å gjøre - eller eventuelt ditt engasjement i tråden.

Greit. Jeg leste også det andre du skrev, som du har fjernet. Skjønner hva du mener altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er og forsåvidt kritisk til oppdrettsnæringen. Men hva er alternativet, er lite "økologisk" i fiskediskene her?

Er dessverre dårlig med alternativ... hvis næringen ikke snur, og gjør noe med hvordan de driver. De er folk som vil satse på økologisk laks, men det er sjelden jeg finner dette. Uansett, er ikke sikker på om økologisk er mye bedre i dette tilfellet, de er for eksempel pålagt å bruke kjemiske avlusnings dersom Mattilsynet pålegger det (noe de gjør), lusen er jo det store problemet her, og et problem som påvirker hele økosystemet og smitter over på villfisk.

Når det gjelder miljøgifter, så er jo dette et generelt problem med feit fisk spesielt (laks, ørret, makrell, etc.). I hvit mager fisk er det ikke samme oppsamling av miljøgifter.

Det samme problemet gjelder viltkjøtt... noe som gjør det vanskelig å leve virkelig paleo, hvis man er opptatt av miljøgifter.

Ren mat er ikke tilgjengelig lengre, sånn egentlig, men vi kan gjør så godt vi kan og i hvert fall ikke forverre sakene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Bergen har i alle fall Homlagården økologisk kylling, hel frossen koster 135kr/kg. Som ift. kilosprisen på vanlig kyll7ngfilet (som mange kjøper i stedet for lår) ikke er så ille. Kutter heller ned på antall kyllingmiddager. Og ben brukes selvfølgelig til å kokes kraft på :)

Svin klarer jeg ikke kjøpe i butikk. Det ene er hvordan de har det (kan vel argumenteres for at de ikke vet bedre), det andre er alt fettet på grisen blir lagringsplass for alt mulig som er i kraftforet. Samme med kylling, forøvrig. Oppdrettslaks har ikke blitt kjøpt på lenge, men får ikke tak i villaks, som er kjipt med tanke på at familien i nord har mer enn nokni fryseren. Små makrell anser jeg som mer trygge enn større fisk. Økologisk laks er vel vegetarianer? Det syns jeg ikke er rett mot en kjøttetende fisk, og laksen taper næringsverdi på det.

Før jul kjøpte jeg en halv gris på julemarked av en bonde som lar dyra gå ute. Ikke økologisk, men det beste jeg kunne finne. Grøstadgris kjøper jeg når jeg finner, men ikke de dyreste stykkene. Svineknoken deres koster det samme som i vanlig butikk, f.eks. Skulle gjerne fått kjøpt innmat av dem, men de bruker visst alt selv :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Apropo kylling, sorry ikke meningen å kuppe tråden med OT men på mandag kjøpt jeg varme ferdigstekte kyllinglår på tilbud på Meny i byen. De smakte høgg? Men jeg var sulten og måtte tilbake til skolen. I dag falt jeg igjen for fristelsen på min lokale meny. Jeg nevnte det for damen i disken som ikke hadde noen annen forklaring enn at de kunne ha brukt annet krydder e.l. i den andre butikken. Kom hjem så var det samme greia og det er ikke krydderet men hele konsistens som er deigete og usmakelig. Er det pga tilsatt vann eller hva for noe? Jeg kommer ikke til å kjøpe disse igjen uten en forklaring og garanti, og det har jo ikke vært sånn før. Noe har skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Bergen har i alle fall Homlagården økologisk kylling, hel frossen koster 135kr/kg. Som ift. kilosprisen på vanlig kyll7ngfilet (som mange kjøper i stedet for lår) ikke er så ille. Kutter heller ned på antall kyllingmiddager. Og ben brukes selvfølgelig til å kokes kraft på :)

Svin klarer jeg ikke kjøpe i butikk. Det ene er hvordan de har det (kan vel argumenteres for at de ikke vet bedre), det andre er alt fettet på grisen blir lagringsplass for alt mulig som er i kraftforet. Samme med kylling, forøvrig. Oppdrettslaks har ikke blitt kjøpt på lenge, men får ikke tak i villaks, som er kjipt med tanke på at familien i nord har mer enn nokni fryseren. Små makrell anser jeg som mer trygge enn større fisk. Økologisk laks er vel vegetarianer? Det syns jeg ikke er rett mot en kjøttetende fisk, og laksen taper næringsverdi på det.

Før jul kjøpte jeg en halv gris på julemarked av en bonde som lar dyra gå ute. Ikke økologisk, men det beste jeg kunne finne. Grøstadgris kjøper jeg når jeg finner, men ikke de dyreste stykkene. Svineknoken deres koster det samme som i vanlig butikk, f.eks. Skulle gjerne fått kjøpt innmat av dem, men de bruker visst alt selv :/

Jeg hadde min siste middag med oppdrettsørret i dag, og gjorde en deal med samboeren min, som gjerne vil leve vegetarisk: fra i dag av spiser vi kun økologisk kjøtt og fisk (eller vilt), får vi ikke tak i det, velger vi vegetarisk i steden for. Vi spiser moderat med kjøtt allerede, og da er det ikke så ille å betale litt ekstra for økologisk kvalitetsmat. Grøstadgris har jeg merket meg (men samboer spiser ikke svin, det er en av de tingene hun ikke har klart å spise igjen etter å ha levd som vegetarianer), så det blir i så fall kun til meg selv.

Egentlig veldig enkle regler, som i praksis kommer til å bety at vi kommer til å spise mer grønt. Når vi samtidig kutter ut hvitt mel og tilsatt sukker, så er mye gjort på veien til et sunt, balansert kosthold :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se filmen Samsara, og slutt å spise kjøtt fra moderne, industrialisert jordbruk. .

Da hadde jeg blitt raskere syk enn om jeg eter industrialisert kjøtt (heh). Jeg har en forbrenning som krever mat. Hele tiden. Hvis ikke bikker jeg under 50kg. Uheldig når man er 1,75m høy. Min BMI er sykt undervektig allerede. Ernæringstips er en vanskelig greie - poenget mitt er å gi en nyanse til det jeg ser på som ekstreme diettråd. Kaller de ekstreme i og med at jeg for eksempel hadde blitt syk av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hadde jeg blitt raskere syk enn om jeg eter industrialisert kjøtt (heh). Jeg har en forbrenning som krever mat. Hele tiden. Hvis ikke bikker jeg under 50kg. Uheldig når man er 1,75m høy. Min BMI er sykt undervektig allerede. Ernæringstips er en vanskelig greie - poenget mitt er å gi en nyanse til det jeg ser på som ekstreme diettråd. Kaller de ekstreme i og med at jeg for eksempel hadde blitt syk av de.

Jeg linket til kutt fra filmen fordi den så direkte avdekker dyrevelferd i måten fabrikkjøtt er kommet til på, ikke på grunn av matkvaliteten. Det er en del av det helhetlige perspektivet jeg vil ha på mat: dyrevelferd, miljø, og helse. Vi kan alle gjøre vårt, så godt vi kan, etter våre forutsetninger.

Men jeg har ikke presentert noen råd her inne. Jeg har kanskje uttalt meg om mine valg, men det er nettopp mine valg. Jeg skjønner at din situasjon kan være annerledes, og at mine valg derfor ikke nødvendigvis er relevante for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og der sendte jeg forespørsel om en halv angus-kalv (økologisk) direkte til Horgen gård... og går dette igjennom så er vel et års storfekjøttforbruk spikret :D

Ren Mat har flere gode økoguider, som gjør det enklere å gå direkte til bonden (hvis de holder til i nærheten, riktig nok): http://www.renmat.no/renmat/page.aspx?nodeid=5830

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde min siste middag med oppdrettsørret i dag, og gjorde en deal med samboeren min, som gjerne vil leve vegetarisk: fra i dag av spiser vi kun økologisk kjøtt og fisk (eller vilt), får vi ikke tak i det, velger vi vegetarisk i steden for. Vi spiser moderat med kjøtt allerede, og da er det ikke så ille å betale litt ekstra for økologisk kvalitetsmat. Grøstadgris har jeg merket meg (men samboer spiser ikke svin, det er en av de tingene hun ikke har klart å spise igjen etter å ha levd som vegetarianer), så det blir i så fall kun til meg selv.

Egentlig veldig enkle regler, som i praksis kommer til å bety at vi kommer til å spise mer grønt. Når vi samtidig kutter ut hvitt mel og tilsatt sukker, så er mye gjort på veien til et sunt, balansert kosthold :)

Jeg spiser low-fodmaps og autoimmun paleo, så har en del restriksjoner på grønnsaker. Med mine diagnoser er det nå trodd at en ødelagt tarm er årsaken, og for å fikse det er jeg "avhengig" av kjøttkraft med mye gelatin (og andre stoffer) som kan bygge opp igjen det som er skadd. Så selv om jeg da spiser mye kjøtt blir det ofte deler av dyret som ikke er så mye brukt. Oksehale, svineknoke, kraft/margbein o.l.. Innmat er også billig, oksehjerte på Meny koster bare 29 (eller 39) kroner kiloet. Det er lite. Nå får jeg ikke det økologisk, men litt kompromiss blir det. Hjerte inneholder mye bra jeg vil ha i meg, som Q10.

Da hadde jeg blitt raskere syk enn om jeg eter industrialisert kjøtt (heh). Jeg har en forbrenning som krever mat. Hele tiden. Hvis ikke bikker jeg under 50kg. Uheldig når man er 1,75m høy. Min BMI er sykt undervektig allerede. Ernæringstips er en vanskelig greie - poenget mitt er å gi en nyanse til det jeg ser på som ekstreme diettråd. Kaller de ekstreme i og med at jeg for eksempel hadde blitt syk av de.

Jeg ble syk av de rådene vi får fra myndighetene, og det har andre også blitt. Nå er ikke dette er ikke myntet på deg: men jeg treffer ofte folk som enten trener mye eller er naturlig tynn, som sier de må spise en pose hveteboller hver dag ellers går de i minus. Mat er mer enn kalorier, og det finnes bedre metoder enn å spise bare junk. Fett burde jo være fint f.eks., når det inneholder mer kcal pr gram enn både protein og karbohydrat. Nå er en greie med steinaldermat at man skal spise til man blir mett/kroppen får det den trenger, det er ikke slik at man skal sulte seg eller noe slikt. Flere som begynner på dietten gjør det av helseårsaker, ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt. Noen går opp i vekt (mitt tilfelle, jeg var undervektig) mens andre går ned (gjerne overvektige). Og andre burde jobbe med stressreduksjon og ellers se på hva de gjør i livet for å påvirke vekta.

Og der sendte jeg forespørsel om en halv angus-kalv (økologisk) direkte til Horgen gård... og går dette igjennom så er vel et års storfekjøttforbruk spikret :D

Ren Mat har flere gode økoguider, som gjør det enklere å gå direkte til bonden (hvis de holder til i nærheten, riktig nok): http://www.renmat.no/renmat/page.aspx?nodeid=5830

Får en kvart jerseykalv + kraftben og innmat om ikke lenge. Kunne ikke få hodet eller bena da (de er kjempegode å koke kraft på), men når ingen andre ville ha kraftbein får jeg alle beina som skjæres ut. Blir mye god marg, det :D Og gleder meg til kalvelever.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble syk av de rådene vi får fra myndighetene, og det har andre også blitt. Nå er ikke dette er ikke myntet på deg: men jeg treffer ofte folk som enten trener mye eller er naturlig tynn, som sier de må spise en pose hveteboller hver dag ellers går de i minus. Mat er mer enn kalorier, og det finnes bedre metoder enn å spise bare junk. Fett burde jo være fint f.eks., når det inneholder mer kcal pr gram enn både protein og karbohydrat. Nå er en greie med steinaldermat at man skal spise til man blir mett/kroppen får det den trenger, det er ikke slik at man skal sulte seg eller noe slikt. Flere som begynner på dietten gjør det av helseårsaker, ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt. Noen går opp i vekt (mitt tilfelle, jeg var undervektig) mens andre går ned (gjerne overvektige). Og andre burde jobbe med stressreduksjon og ellers se på hva de gjør i livet for å påvirke vekta.

Jeg møter hele tiden folk som har meninger om hvordan jeg spiser. Når jeg sier jeg sliter med å gå opp i vekt går det stort sett sånn her:

"Jeg legger aldri på meg"

- "Da må du spise mer"

"Jeg spiser mye, ofte"

- "Da må du spise annerledes"

"Spiser masse variert jeg"

- "Du må ikke bare spise brødskiver, karbohydrater er ikke veien å gå"

"Jeg spiser masse fløte, smør, helmelk etc jeg"

- "Du må ikke bare spise fett, karbohydrater gjør også at du legger på deg"

"Neida, jeg spiser brødskiver og potet også"

- "Du må ikke bare spise sunt, det legger man ikke på seg av"

"Jada, jeg spiser hamburger, pizza og annen junk"

- "Du må ikke trene så mye"

"Trener ikke noe organisert"

- "Du må dra til legen"

"Har vært der flere ganger takk"

;)

Jeg mener forøvrig ikke at jeg tror man skal sulte seg som huleboereter, men at det er umulig å finne slik mat rundt om. Det GÅR IKKE å konstant handle inn mat fra internett og konstant handle på butikken, for så å konstant måtte lage meg matpakker hvis jeg skal ut. Det er som å sitte i et fengsel, "sorry jeg kan ikke dra på kino fordi jeg kan ikke spise junkfood kun gulerøtter og linser og jeg har ingen ting ferdiglaget jeg kan ta med meg på 30 minutter". Jeg *må* ha mat, som nevnt, og begynner man å kutte litt, blir det fort store kutt. Jeg kjøper mat i kantina, det er sikkert grisekjøtt i salamien på rundstykket jeg spiser som har blitt torturert. Jeg har ikke noe valg. Kyllingen i kyllingsalaten har sikkert hatt det helt føkk'd og blitt medisinert, men jeg må legges inn på sykehus med intravenøs næring hvis jeg ikke spiser den innimellom.

Og det som irriterer meg, er at alt dette gnellet om sunn mat går til huet på meg innimellom. Jeg kjenner jeg "ikke vil" spise enkelte ting, med motivasjon "det er usunt". Kaker og sjokolade jeg burde hatt masse av unngår jeg fordi "jeg er redd for å bli syk av det". Ikke fordi jeg er redd for å legge på meg (tvert i mot, det vil jeg jo!). Og jeg som allerede har tendenser til lettere spiseforstyrrelse (ingen mat frister i perioder) så er det så innmari kjipt at det skal være sånn trøkk på det. Det er ikke min feil at maten som er tilgjengelig for oss ikke er av den rene, "bra" sorten. Men jeg må spise, og det er noe DRITT at stort sett alle måltider blir en kamp for å få de ned. You have no idea hvor mange ganger jeg skulle ønske jeg hadde en luke på magen jeg kunne åpna, slengt inn maten, og lukka igjen. Spiser mer på pur vilje, enn fordi jeg synes det er godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke ment til deg som sagt, jeg har hatt samme diskusjon flere ganger ;) Har vært ut og inn av legekontor, rundtur rundt om i landet til spesialister, og vært innlagt (ikke pga undervekten, men den ble alltid tatt opp likevel. Og sure sykesøstre som pushet på meg mat fordi jeg, i følge dem, ikke åt). Tynne folk får like mye tyn som feite. Jeg vet hvordan det er å spise på vilje, og ha et tvangsmessig forhold til mat (som jeg ikke har nå). Selv om jeg spiser restriktivt har jeg enda mye å velge i av både grønnsaker og krydder, og jeg trenger ikke så mye variasjon i matveien når det kommer til smak likevel. Ikke går jeg rundt og tenker på alt jeg ikke burde spise, heller. Det plager meg ikke, selv om noe var tungt i begynnelsen.

Er håpløst å få tak i grønnsakene jeg vil ha uten sprøytemidler bestandig, selv om det er to økobutikker i Bergen. Ift. til Lofoten hvor jeg kommer fra er utvalget enormt, men til gjengjeld savner jeg ordentlig skreimiddag...

Nå har jeg aldri vært så glad i popcorn, så på kino er det ikke noe stress. Folk jeg stort sett er med vet jeg blir syk av de matvarene jeg ungår (og ungår jeg dem ikke kan jeg like godt dra til sykehus først som sist, blir såpass syk jeg ikke fungerer) så det er greit. Så kan andre mene hva de vil om den saken, og jeg kan forklare hvorfor til nyskjerrigperer. Matpakker - ja, det kommer til planlegging. For meg er det en nødvendighet, hadde det ikke vært for at jeg har blitt friskere (gjennom kosten) hadde jeg ikke kunnet dra noe sted. Da blir ting fort prioritert annerledes, matlaging må jeg bare. Men løsninger må jo bli opp til hver enkelt. Dette er hva jeg har gjort, og ikke hva andre bør. Selv om jeg er ganske vokal på sykdomsfora om viktigheten av kosthold. Forskningen er langt foran behandlingsapparatet, men de våkner forhåpentligvis de med.

Forsåvidt hadde jeg vært mer bekymra for selve rundstykket enn pålegget i kantina, heller industrigris enn mel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...