Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg kunne sikkert googlet om emnet, men der er det ingen rom for bekymringsutrop og sutring, derfor bedre å spørre her!

Tomsingen har vært på antibiotika og Rimadyl siden tirsdag. Rimadyl fordi det er febernedsettende. Igår skulle vi etter plan ta bort rimadylen såfremt han fortsatt ikke hadde feber. Så jeg sjekket tempen og den var på 39.1 - fremdeles feber :( Så vi fortsatte med rimadyl.

Men synes dere 39.1 er høy feber hos hund? Jeg har klar formening om hva som er mye/litt hos menneske men hos hund har jeg ikke peiling!

Det blir dyrlege på tirsdag, 2 dager før han skulle til kontroll. Han kvikner til hver kveld her, da spiser han maten sin og lunter rundt og er interessert i omverdenen, igår ville han litt med på tur også. Om morgenen er han ikke i form, idag ville han overhodet ikke spise frokost - matlysten er dårlig men så langt har han spist til slutt - men ikke idag. Jeg håper det er varmen som gjør det, men tror det egentlig ikke.

Vanskelig dette, jeg tror ikke han har det vondt, men han orker ingenting .. selv når jeg sier han "kvikner til", så er han fremdeles kun en skygge av seg selv. Det er en lei prosess dette, men jeg håper allikevel at den kan ende godt. Vi vet fremdeles ikke hva som feiler han (men dyrlegen mistenker tollersyke eller mer ondsinnede beslektede greier, etter jeg fortalte om tipsene jeg hadde fått. Det var dog feberen som gjorde at hun hellet over til en slik diagnose), men han må bli bedre før det er noen vits å ta blodprøvene som skal til.

Skrevet

Nei, det er ikke høy feber på hund. Mange sier normaltemp er 38-39, andre sier 37,5 - 38,5. Er det varmt i tillegg så vil jeg ikke tenkt at 39,1 er spesielt høyt i det hele tatt.

Det er kjipt det dere er oppe i nå altså. :console:

edit: Er virusinfeksjon utelukket? Har du vurdert en second opinion, kanskje ta han med til Veterinærhøgskolen?

Skrevet

Tusen takk for svar folkens og bedringsønskene.. dyrlegen her mener at Tomsingen skal ha rundt 38 - 38.5 pga størrelsen (jo større hund jo lavere normal-temperatur). Så da er kanskje ikke 39 så aller verst.

Vedr second opinion og vetr.høyskolen.. tja.. jeg ser an den tror jeg. Her er det 3 dyrleger, ingen av dem er nyutdannende men ingen av dem er steingamle heller. Jeg tenker slik at de er for det første 3 (og de samarbeider), de er ikke så nyutdannede at de er helt ferske men samtidig ikke så gamle at de har glemt all obskur lærdom som jeg regner med at vetr.studiet også byr på men som man antagelig sjeldent møter som almennpraktiserende vetr.

Tomsingen hadde 39.1 ikveld igjen enda det er blitt kjøligere. Nå dropper jeg rimadylen og ser hva tempen blir da. Idag har han spist både frokost og middag - og slikket skålen helt ren slik han pleide før. Han er noe mer selskapelig og tigger litt og er litt kjøkkenassistent også, til vår store glede - kanskje han begynner å bli litt bedre? Men han peser fremdeles bare han skal reise seg opp, og må ha hjelp inn i bilen, tusler bare rundt - han kan faktisk gå løs i hagen uten å gjøre mine til å stikke av bort til naboen som har lagt ut nam-nam-reveåte - jeg håper det er fordi han er ganske tjukk om dagen (selv med redusert matlyst har jeg greid å holde han oppe i vekt..).

Jaja, ringer dyrlegen imorgen og sjekker det med temperaturen. På torsdag er han forhåpentligvis så bra sånn at vi kan få tatt de der andre blodprøvene for sle og liknende (han er tidligere testet for boreliose, ech-hva-det-nå-heter, ionebalanse, stoffskifte m.m.)

Skrevet

Vel, da har vi vært hos dyrlegen idag og tatt blodprøver.. men anablodprøven var visst ikke nødvendig nei. Testene de kunne ta hos dyrlegen viste mye i seg selv. Sannsynligvis har lille Tomsingen beinmargkreft - hvilket også ville forklare haltingen. Resultatene var klassisk beinmargkreft.

Det er dog en viss mulighet for at han kanskje har en byll i kroppen eller at det er noe galt med milten (alternativene til å forklare blodbildet. Ulempen med disse 2 er at de forklarer ikke haltingen hans). Dette skal sjekkes med røntgen på tirsdag. Men viser røntgen ingenting, da er det sikkert at han har beinmargskreft. Så da får vi se. Vi får bare være forberedt på det verste, og heller bli gledelig overrasket hvis det er noe som kan fikses.

Skrevet

Takk for medfølelsen folkens! Godt å ha sonen for da kan man dele slikt med folk man vet forstår hvordan det er.

Jeg har jo vært innstilt på at det er noe alvorlig galt med Tomsingen, så jeg er på mange måter litt lettet. Tiden å lure på hva pokker er galt, ser ut å kunne ta slutt. Hvis man ikke ser noe galt på røntgen på tirsdag, kan vi prøve en siste heftig antibiotika kur med super antibiotika i håp om at det kanskje "bare" er en heftig usynlig infeksjon - må bare se an hvordan Tomsingen har det først. Han skal ikke ha det vondt, men samtidig synes jeg han er for ung til å dra - han blir 9, ingen alder det! Uansett, nå er det en plan - utfallet er sannsynligvis ikke bra, men alt håp er ikke ute.

Men det er vondt å se han slik, stortsett bare ligger han, har dårlig matlyst - han har gått ned 1 kg bare den siste uka - må ha hjelp inn og ut av bilen, og peser noe fryktelig for minste anstrengelse, feks bare det å reise seg opp gir intens pesing. Han vil fryktelig gjerne være med på tur, men han orker så lite at jeg kan ha han løs (han har normalt aldri vært løs i båndtvangstiden for han er en ivrig jeger..) både på tur og i hagen. Men allikevel har jeg følelsen av at han koser seg når han er ute slik og tusler, han går og snuser, legger seg litt og ruller seg - og logrer og logrer. Og han var virkelig i sitt ess hos dyrlegen igår.. Så jeg varierer mellom å tenke at han har det for kjipt til at jeg kan tillate å la han lide mer - og at han har en masse gode stunder også. Men nå har jeg en slagplan og en tidsfrist. Han skal ha blitt bedre innen 2,5 uker - onsdag 20. juni er den seneste evalueringsdatoen. Er han ikke bedre da, da kaster vi inn håndkledet, såfremt han ikke er blitt mye dårligere innen det selvfølgelig.

Det er allikevel godt å ha noen holdepunkter for avgjørelser istedenfor denne uendelige hanglingen hvor man lurer på hvor bra hunden har det og om man ikke skylder han å sette strek.

Skrevet

Uff :(

Stakkars tomsingen og dere. Godt du har en plan, så krysser jeg fingrene for at det heller er noe som kan fikses.

Men dessverre hørtes det jo logisk ut at det kan være kreft. Det er jo ufattelig vondt, men da slipper dere i det minste å leve i uvissheten.

Stor trøsteklem! :hug:

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...