Gå til innhold
Hundesonen.no

Mye og lite feber, hvor går grensen?


Recommended Posts

jeg kunne sikkert googlet om emnet, men der er det ingen rom for bekymringsutrop og sutring, derfor bedre å spørre her!

Tomsingen har vært på antibiotika og Rimadyl siden tirsdag. Rimadyl fordi det er febernedsettende. Igår skulle vi etter plan ta bort rimadylen såfremt han fortsatt ikke hadde feber. Så jeg sjekket tempen og den var på 39.1 - fremdeles feber :( Så vi fortsatte med rimadyl.

Men synes dere 39.1 er høy feber hos hund? Jeg har klar formening om hva som er mye/litt hos menneske men hos hund har jeg ikke peiling!

Det blir dyrlege på tirsdag, 2 dager før han skulle til kontroll. Han kvikner til hver kveld her, da spiser han maten sin og lunter rundt og er interessert i omverdenen, igår ville han litt med på tur også. Om morgenen er han ikke i form, idag ville han overhodet ikke spise frokost - matlysten er dårlig men så langt har han spist til slutt - men ikke idag. Jeg håper det er varmen som gjør det, men tror det egentlig ikke.

Vanskelig dette, jeg tror ikke han har det vondt, men han orker ingenting .. selv når jeg sier han "kvikner til", så er han fremdeles kun en skygge av seg selv. Det er en lei prosess dette, men jeg håper allikevel at den kan ende godt. Vi vet fremdeles ikke hva som feiler han (men dyrlegen mistenker tollersyke eller mer ondsinnede beslektede greier, etter jeg fortalte om tipsene jeg hadde fått. Det var dog feberen som gjorde at hun hellet over til en slik diagnose), men han må bli bedre før det er noen vits å ta blodprøvene som skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke høy feber på hund. Mange sier normaltemp er 38-39, andre sier 37,5 - 38,5. Er det varmt i tillegg så vil jeg ikke tenkt at 39,1 er spesielt høyt i det hele tatt.

Det er kjipt det dere er oppe i nå altså. :console:

edit: Er virusinfeksjon utelukket? Har du vurdert en second opinion, kanskje ta han med til Veterinærhøgskolen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens og bedringsønskene.. dyrlegen her mener at Tomsingen skal ha rundt 38 - 38.5 pga størrelsen (jo større hund jo lavere normal-temperatur). Så da er kanskje ikke 39 så aller verst.

Vedr second opinion og vetr.høyskolen.. tja.. jeg ser an den tror jeg. Her er det 3 dyrleger, ingen av dem er nyutdannende men ingen av dem er steingamle heller. Jeg tenker slik at de er for det første 3 (og de samarbeider), de er ikke så nyutdannede at de er helt ferske men samtidig ikke så gamle at de har glemt all obskur lærdom som jeg regner med at vetr.studiet også byr på men som man antagelig sjeldent møter som almennpraktiserende vetr.

Tomsingen hadde 39.1 ikveld igjen enda det er blitt kjøligere. Nå dropper jeg rimadylen og ser hva tempen blir da. Idag har han spist både frokost og middag - og slikket skålen helt ren slik han pleide før. Han er noe mer selskapelig og tigger litt og er litt kjøkkenassistent også, til vår store glede - kanskje han begynner å bli litt bedre? Men han peser fremdeles bare han skal reise seg opp, og må ha hjelp inn i bilen, tusler bare rundt - han kan faktisk gå løs i hagen uten å gjøre mine til å stikke av bort til naboen som har lagt ut nam-nam-reveåte - jeg håper det er fordi han er ganske tjukk om dagen (selv med redusert matlyst har jeg greid å holde han oppe i vekt..).

Jaja, ringer dyrlegen imorgen og sjekker det med temperaturen. På torsdag er han forhåpentligvis så bra sånn at vi kan få tatt de der andre blodprøvene for sle og liknende (han er tidligere testet for boreliose, ech-hva-det-nå-heter, ionebalanse, stoffskifte m.m.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da har vi vært hos dyrlegen idag og tatt blodprøver.. men anablodprøven var visst ikke nødvendig nei. Testene de kunne ta hos dyrlegen viste mye i seg selv. Sannsynligvis har lille Tomsingen beinmargkreft - hvilket også ville forklare haltingen. Resultatene var klassisk beinmargkreft.

Det er dog en viss mulighet for at han kanskje har en byll i kroppen eller at det er noe galt med milten (alternativene til å forklare blodbildet. Ulempen med disse 2 er at de forklarer ikke haltingen hans). Dette skal sjekkes med røntgen på tirsdag. Men viser røntgen ingenting, da er det sikkert at han har beinmargskreft. Så da får vi se. Vi får bare være forberedt på det verste, og heller bli gledelig overrasket hvis det er noe som kan fikses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for medfølelsen folkens! Godt å ha sonen for da kan man dele slikt med folk man vet forstår hvordan det er.

Jeg har jo vært innstilt på at det er noe alvorlig galt med Tomsingen, så jeg er på mange måter litt lettet. Tiden å lure på hva pokker er galt, ser ut å kunne ta slutt. Hvis man ikke ser noe galt på røntgen på tirsdag, kan vi prøve en siste heftig antibiotika kur med super antibiotika i håp om at det kanskje "bare" er en heftig usynlig infeksjon - må bare se an hvordan Tomsingen har det først. Han skal ikke ha det vondt, men samtidig synes jeg han er for ung til å dra - han blir 9, ingen alder det! Uansett, nå er det en plan - utfallet er sannsynligvis ikke bra, men alt håp er ikke ute.

Men det er vondt å se han slik, stortsett bare ligger han, har dårlig matlyst - han har gått ned 1 kg bare den siste uka - må ha hjelp inn og ut av bilen, og peser noe fryktelig for minste anstrengelse, feks bare det å reise seg opp gir intens pesing. Han vil fryktelig gjerne være med på tur, men han orker så lite at jeg kan ha han løs (han har normalt aldri vært løs i båndtvangstiden for han er en ivrig jeger..) både på tur og i hagen. Men allikevel har jeg følelsen av at han koser seg når han er ute slik og tusler, han går og snuser, legger seg litt og ruller seg - og logrer og logrer. Og han var virkelig i sitt ess hos dyrlegen igår.. Så jeg varierer mellom å tenke at han har det for kjipt til at jeg kan tillate å la han lide mer - og at han har en masse gode stunder også. Men nå har jeg en slagplan og en tidsfrist. Han skal ha blitt bedre innen 2,5 uker - onsdag 20. juni er den seneste evalueringsdatoen. Er han ikke bedre da, da kaster vi inn håndkledet, såfremt han ikke er blitt mye dårligere innen det selvfølgelig.

Det er allikevel godt å ha noen holdepunkter for avgjørelser istedenfor denne uendelige hanglingen hvor man lurer på hvor bra hunden har det og om man ikke skylder han å sette strek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :(

Stakkars tomsingen og dere. Godt du har en plan, så krysser jeg fingrene for at det heller er noe som kan fikses.

Men dessverre hørtes det jo logisk ut at det kan være kreft. Det er jo ufattelig vondt, men da slipper dere i det minste å leve i uvissheten.

Stor trøsteklem! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...