Stresser seg sykt opp når vi trener - lang avhandling

[Guest Ulla-Britt]

Ulla er en Siberian Husky på 1,5 år. Da hun var ca 4 måneder, skulle vi dra på valpekurs (klikkertrening). Vi hadde tørrtrent hjemme og hun var ivrig, men ikke overivrig.

Så fort vi satte igang med kontakttrening første kurskvelden, ble hun plutselig en stressball av en annen verden (var godt sosialisert og miljøtrent og lekte fint med hundevenner uten å gire seg for mye opp, men så mange hadde hun riktignok ikke møtt på en gang før), og det var ikke snakk om å kunne roe seg ned overhodet. De andre valpene var også gira, men jeg så klart forskjell på normal valpegira og min som hylte og vrælte og nesten løp fra sitt eget skinn. Hun hadde litt problemer med å klare å roe seg ned selv hjemme også til tider (ikke så uvanlig vil jeg tro), men vi hadde trent på rotrening fra hun kom i hus, og hun hadde begynt å legge seg pal ned så fort båndet kom på inne, og var egentlig en helt normal valp av det litt aktive slaget. Derfor trodde jeg at valpekurset var trening hun skulle kunne takle, og i grunn bare hadde godt av.

Anywho. På slutten av timen var hun fullstendig på en annen planet. Det skal sies at vi sto langt unna de andre valpene da vi trente, men de minuttene vi fikk instruksjon mellom øvelsene, da måtte vi stå litt tettere (selv om jeg prøvde å stå så langt unna jeg kunne), og da eskalerte det hver gang. Hun var en hylende kålorm med rennaræv. Jeg var ikke klar over at hun var syk da (annen lang histore), og hadde jeg visst det, så hadde vi selvfølgelig ikke vært der i utgangspunktet, enda mindre fortsatt de to timene første kursdagen varte. Vi droppet resten av kurset, og det tok flere dager før magen var normal igjen, og minst en uke før hun lignet seg selv på noen måte.

Siden da har hun lagt seg på et tilsvarende stressnivå hver gang vi skal trene (litt i andre situasjone også, men det takler vi litt bedre), og hver gang flere hunder er samlet. Hun har en fart på hundreoghelvete i alle øvelser. Smeller ned i dekk og klasker til targeter så flisene fyker og dører detter av hengslene. Så sant det ikke er forstyrrelser av typen flere hunder samlet, that is. Dette gjelder uansett hva og hvordan vi trener. Og ja, jeg har prøvd å trene når hun er "sliten" og rolig i utgangspunktet, korte økter, mindre attraktive godbiter, mye omvendt lokking så hun i det minste kan lære seg litt selvbeherskelse, men det tar omtrent et nanosekund før hun er i rette lunet fortsatt, så jeg har på en måte bare vent meg til at hun er sånn nå. Hun får i tillegg bruke nesen sin en del, og vi har både roligdager og perioder da hun stort sett bare får fysisk trening.

Dette er ikke min første hund, men tidligere har problemet vært STIKK motsatt, og man tror man vet litt hva man driver med, helt til man får en hund som ikke ligner de man har hatt før.

Så det jeg egentlig lurer på er om det er dumt å fortsette å trene når vi ikke klarer å få ned stressnivået på et akseptabelt nivå? Hun klarer seg jo helt fint bare med fysisk fostring, og hun hadde helt klart valgt en tur i skogen over lydighetstrening hvilken som helst dag, samme hvor "gøy" det ser ut som hun har det. Eller burde jeg være glad for at jeg har en hund som er så gira når vi trener (selv om grunnen til at hun har lagt seg på det nivået er litt lei)? Nå har det seg sånn at jeg begynner å synes at det er veldig morsomt å trene, men jeg har aldri hatt noe annet enn hvis-jeg-gidder-polarhunder.

Eller er det noe jeg gjør fullstendig feil og riv ruskende galt i utgangspunktet?

Hilsen

vet ikke helt hva jeg driver med her

[Malamuten]

Jeg har ikke sett hunden da, men har du prøvd og ta henne med i en lignende setting og gjøre ingenting annet enn og vente på at hun 'gir opp' og legger seg ned? Evt tatt henne med i en lignende setting og bare belønnet kontakt, stillhet og ro? Ikke noe trening altså bare lære seg og være i slike miljøer først.

[Zitka]

Er hun slik hver gang du skal trene eller bare i treningssituasjoner sammen med andre hunder?

Er hun slik hver gang, så kan det tenkes at hun blir stressa fordi hun vet ikke hva hun skal gjøre. Noen hunder blir det av ren klikkertrening har jeg erfart. Er hun derimot bare slik i treningssituasjoner sammen med andre hunder, så er det tydelig at det er det som preger henne og jeg ville ha gjort slik som malamuten skrev over. Ta henne med på mye og fokuser på ro

[Guest Ulla-Britt]

  På 5/22/2012 at 12:06 PM, Krutsi skrev:

Er hun slik hver gang du skal trene eller bare i treningssituasjoner sammen med andre hunder?

Er hun slik hver gang, så kan det tenkes at hun blir stressa fordi hun vet ikke hva hun skal gjøre. Noen hunder blir det av ren klikkertrening har jeg erfart. Er hun derimot bare slik i treningssituasjoner sammen med andre hunder, så er det tydelig at det er det som preger henne og jeg ville ha gjort slik som malamuten skrev over. Ta henne med på mye og fokuser på ro

Herregud. Det er så vanskelig å forklare. Enda jeg har gått rundt og grubla på dette i ett år nå. Hun er sånn hver gang vi skal trene. Vi har stimuluskontroll på de vanlige sitt, dekk osv (har hatt det i et år omtrent), så jeg føler ikke helt det er fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre nå lenger i alle fall, selv om det selvfølgelig er mulig uten at jeg oppfatter det sånn. Men det har helt sikkert ikke hjulpet at jeg garantert har gjort feil under innlæringen av øvelser.

Vi kan trene inne og hun gjør alt som hun skal. Enkle kommandoer hun tilsynelatende kan. Det er ikke snakk om å bli frustrert i frishaping, eller at hun trenger å løpe rundt og tilby adferder til stadighet, tror jeg. Det er mer intensiteten i det hun gjør, og hvordan det påvirker henne etterpå som bekymrer meg. Det er som om noe har blitt koblet helt feil oppi topplokket. Hun peser frenetisk, blir dårlig i magen og må ut både for å både tisse og bæsje, og er generelt en oppspent fjær når hun først har klart å gire seg opp. Hun bruker ganske lang tid på å roe seg ned igjen, og det tar gjerne et par dager etter en skikkelig oppstresser, før hun ikke reagerer som et skudd på hver minste ting. Nervene ligger utenpå huden, og hun skvetter til hvis jeg tar på henne, selv om hun sitter ved siden av og ser rett på meg og vet at hånden er på vei for å klappe. Enhver godbit, rosende ord, klapp eller kommando kan sette henne i dette moduset, og jeg klarer ikke å bryte mønsteret, selv etter måneder jeg jeg bare har satt meg i sofaen og vært drita kjedelig når hun setter igang med pesinga.

Vi har trent på å sette oss ned og ta det kuli i alle situasjoner fra hun kom egentlig, og det skal vi fortsette med. Det går alt fra helt supert til ikke i hele tatt, alt etter hvordan stressnivået er for tiden, så jeg tror vi skal kunne klare å være rundt mange hunder uten at hun tror hun må bli helt crazy loop. Med tid og stunder. Men så fort jeg belønner f.eks kontakt, da er vi igang igjen, så der er vi ikke helt ennå.

[Zitka]

Er det noe forskjell om det er flere hunder tilstede eller ikke? Sammenheng med løpetid eller lignende? Virker hun stressa utenom treninger hjemme, borte osv?

[Guest Ulla-Britt]

Hun er nok ikke den mest rolige og avbalanserte typen i utgangspunktet. Er veldig glad når hun er glad, og veldig gira når hun er gira, veldig fokusert når hun er fokusert, men hun roer seg når hun må (ikke har noe valg), så det er ikke et stort problem i hverdagen. Jeg tåler litt glede og engasjement Dessuten er det ikke noe som girer henne så til de grader opp i det daglige, altså. Vi har bare fortsatt med å oppsøke steder der det krever stadig litt mer for å klare å slappe av, og det tror jeg nok vil fortsette å hjelpe også. På alt, egentlig. Vi har absolutt hatt framgang på det generelle, og der har hun ikke vært ekstrem heller. Roer seg etterhvert på besøk etc.

Jeg skulle bare så inderlig gjerne ha klart å forandre moduset hennes når vi trener. Men det er vel fortsatt lov å håpe på at det vil gå over så lenge vi holder oss til ting som i utgangspunktet ikke krever action, men kanskje heller det motsatte. Hadde vi klart det, vil det meste andre falle på plass etterhvert, tror jeg.

[tm100008]

Med en slik høy intensitet som du beskriver at hunden har på øvelsene, har du tenkt på å kanskje bruke dette til noe positivt i en annen hundegren enn lydighet? Så fremt at hunden ikke bedriver å soper opp negativt stress i treningen, så kan det være kjekt for både deg og hunden å heller bruke det til noe kjekt.

Jeg ser du har bedrevet slik "roligtrening med bånd". Jeg er en veldig stor fan av miljøtrening og tillære en hund å oppføre seg og takle forskjellige miljøer, miljøpåvirkninger og forstyrrelser - samt det å finne en naturlig trygghet og ro, og jeg skjønner ikke det med å binde fast hunden slik som du skriver dere har gjort fra den var valp for å finne ro. Jeg mener det kan skape frustrasjon, og ikke gjør nok med årsaken til uroen. Det gjør at en hund resignerer til ro, ikke lærer ro.

[Guest Ulla-Britt]

  På 5/22/2012 at 3:20 PM, Hundevennen skrev:

Med en slik høy intensitet som du beskriver at hunden har på øvelsene, har du tenkt på å kanskje bruke dette til noe positivt i en annen hundegren enn lydighet? Så fremt at hunden ikke bedriver å soper opp negativt stress i treningen, så kan det være kjekt for både deg og hunden å heller bruke det til noe kjekt.

Jeg ser du har bedrevet slik "roligtrening med bånd". Jeg er en veldig stor fan av miljøtrening og tillære en hund å oppføre seg og takle forskjellige miljøer, miljøpåvirkninger og forstyrrelser - samt det å finne en naturlig trygghet og ro, og jeg skjønner ikke det med å binde fast hunden slik som du skriver dere har gjort fra den var valp for å finne ro. Jeg mener det kan skape frustrasjon, og ikke gjør nok med årsaken til uroen. Det gjør at en hund resignerer til ro, ikke lærer ro.

Vi har stort sett gjort huskyting. Som løpe og trekke på ski og sykkel. I tillegg til vanlige gåturer i skogen, selvfølgelig. Og det skal ikke stå på intensiteten der heller. Så jeg skulle absolutt likt å gjøre noe mer med henne. Jeg er bare redd for at hun ikke har godt av å være så gira, og aller først vil jeg se at det går an å gjøre noe med det.

Er i grunn enig med deg, jeg. Men alle valper finner ikke automatisk roen av seg selv, og jeg vet ikke om det er så mye bedre å la henne kave seg opp til hun er så sliten at hun faller om i ren utmattelse? For med Ulla var det de to alternativene, og jeg trodde hun skulle falle til ro som de andre. Hun la seg ned for å sove med en gang hun fikk bånd på seg. Det var ingen kamp. For hun var sliten og ville gjerne sove, og da fikk hun bare en god grunn til å legge seg ned. Mine to forrige klarte helt fint å roe seg ned selv, og da kunne jeg også ha vært enig i naturlig trygghet og ro. De ble rolige av å oppleve ting, og de ble rolige av å kose. Ulla gjorde ikke det. Men valper må sove, og hun gikk til hun ble stoppet, hun.

Nå har jeg også en hund som aldri går uten bånd ute heller, så bånd er på en måte en del av pakka med husky. Det er med på alt vi gjør. Hun har jo ikke muligheten til å lære seg å finne roen uten bånd ute heller.