Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere om å "blottstille" barna i sosiale media?


ida
 Share

Recommended Posts

Synes det er greit frem til barnet er sånn ca 1 år, før det har det jo ikke fått sjel og sånn.

Neida, jeg synes det er helt utrolig at man kan henge ut sine egne barn på den måten, det samme gjelder egentlig resten av familien. Synes det er illojalt av tenåringer å skrive dritt om foreldrene sine på nett og, greit at man krangler og "hater" dem der og da, men hold det til virkeligheten da, og vennekretsen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder illustrasjonen/ facebookeksempelet: Sånt skriver man rett og slett ikke om andre mennesker, og spesielt ikke om (egne eller andres) barn. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

Om du synes den er overdreven ut fra ditt ståsted, kan det jo hende den treffer blink for noen andre.

Det gjelder jo ikke bare utlevering av småbarna sine, men i det hele tatt å bli for privat i det offentlige rom, tenker jeg. Vi trenger jo ikke å gå lenger enn til dette forumet før vi ser at folk som har delt mye svært privat informasjon, føler seg støtt, såret, oversett osv over tilbakemeldinger de får eller ikke får.

Jeg mener at man har et ansvar for selv å verne om sine egne og seg selv og velge med omhu hva man vil dele med en bunsj av fremmede som man igrunnen kan gå ut fra at gir fa en. Ikke bare med tanke på hva andre eller barna kan finne av informasjon om seg selv om noen år, men også for å ha et litt våkent blikk på hvordan man fremstiller seg og sine her og nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen på min venneliste på FB og heller ikke jeg selv, har noen gang skrevet noe stygt eller nedlatende om barna våre på FB. Heldigvis. Vanskelig å fatte at noen faktisk kan finne på å gjøre det. :blink:

Jeg kan ikke huske jeg har nevnt sønnen ved navn min mer enn en gang eller to på FB, jeg. Tror jeg skrev navnet hans en gang da jeg og han skulle reise på en liten ferietur uten pappaen, bare vi to, for et par år siden. Ellers kan jeg ikke huske navnet hans er nevnt eller noe spesielt om han er nevnt. Bortsett fra ting som at det "nå feires bursdag med et dusin 10 åringer" o.l.men da nevnes heller ikke navn, bare ting som "10 åringen" eller "12 åringen" og lignende.

Jeg kan heller ikke huske jeg noengang har postet noe bilde av sønnen min på FB.

Tenåringer...akk, ja. Hva de kan finne på. Det er umulig å si. De "hater" så mye og verden er i mot dem, særlig foreldrene. Det er fort gjort for en tenåring i opprør å si noe stygt om foreldrene på Facebook, kanskje for å fremstå som litt tøff og kul overfor venner og bekjente. Jeg bebreider egentlig ikke tenåringer for å uttrykke sin frustrasjon, men jeg tror nok mange av dem senere skammer seg over hva de fant på å si på FB i de verste hormon-årene. Det forstår de dessverre ikke "in the heat of the moment".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og siden vi nylig hadde en liten oppvask ang dette med å dele privat info her på forumet (noe jeg dessverre ikke fikk med meg konklusjonen av, da jeg ikke leste alt som ble skrevet) - så synes jeg jo det er et fint eksempel på hvor lite man tenker over at det man deler fort kan legges sammen til et helhetlig bilde. Jeg som ikke egentlig bryr meg om, eller vet hvem mer eller mindre alle er, på dette forumet - klarte å framstille en påstand om et medlem som alle trodde jeg hadde sittet og googlet fram. Alle trodde jeg hadde sittet på skattelister.no og diverse, når jeg egentlig har fulgt med forumet i en moderat mengde og bitt meg merke i enkelte uttalelser.

Tenk hvis man virkelig gikk inn for det da? For et helhetlig bilde man egentlig hadde fått av medlemmene her inne? Hvis man ikke har noe problem med det så er det fint og flott, men jeg tror ikke alle tenker like godt *igjennom* akkurat det. Åpenbart, siden man trodde jeg hadde sittet på nettet og pirket i andres privatliv, når jeg egentlig bare la sammen 2 separate uttalelser på offentlig forum (man trenger ikke en gang registrere seg) til én slutning.

Tror ikke så mange tenker over at å dele bilder kanskje er uheldig, at å dele den eller den informasjonen kanskje er uheldig...

Forøvrig er det da lov å omtale ungen sin som "lille jævel" uten at man mener det? Jeg har flere bekjente som f.eks har omtalt barnet på 5-6 mnd som "lille skrikunge de helst skulle pælmet ut vinduet", de sier det jo med glimt i øyet også ler vi. Det er jo ikke sånn at man mener det, og så lenge man ikke skriver det på nett (for da er det ikke like lett å plukke opp kroppsspråk og sammenheng ;) ) så ser jeg ikke noe problem i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å ikke blottstille mine barn i sosiale medier. Bilder av bane kan kun sees av en håndfull mennesker, og skal jeg skrive noe offentlig, som f.eks at jeg brukte hele dagen på å rydde et av barnerommene, så skriver jeg f.eks "puh...der var rommet til dronning minstejente ryddet" Bruker aldri navn i innlegg som kan sees av hele vennelisten min.

Jeg legger ikke ut noe offentlig, og profilen min er skjult

Alle de rundt meg som kan ha en grunn til å kunne legge ut bilder av mine barn, vet bedre og gjør det ikke uten tillatelse

Hva andre velger å gjøre er helt opp til den enkelte, og jeg synes at enhver foreldre selv får ta et standpunkt til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett lignende tilfeller av utlevering av privatliv her på forumet mange mange ganger, og også reagert et par ganger på Facebook med egne bekjente.

Fettern min har bestemt at barna hans ikke skal eksistere på Facebook, og det syns jeg er helt greit! Det får de heller velge når de kommer til den alderen at de kan logge på selv. Når det er sagt, så ser jeg ikke noe feil med å legge ut bilder innimellom eller dele ting fra hverdagen, men noen må jo såklart alltid dra det til det ekstreme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...