Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er plutselig blitt en morgenfugl!


Recommended Posts

Skrevet

Monti er blitt 9 mnd nå. Han har alltid vært en slask på morgenen, sovet lenge og det passer meg utmerket. :lol: Så har vi jo klaget endel på at han er så rolig, så den siste tiden har vi bevisst brukt han mye mer enn vi pleier, han har fått noen km ekstra med tur hver dag, kanskje en tur og springe galmann på jordet og litt lydighet på kvelden. Bare for å se reaksjonen.

Reaksjonen? Vel, det ser ut som om reaksjonen er at han er blitt en morgenfulg. Som om han har enormt med energi plutselig. Rutinene våre er de samme ellers, vi har ikke endret noe annet i hverdagen så ser ikke helt at det kan være noe annet .

Fra å sove til 11-12 på dagen er han nå klar for nye eventyr i 05.00-05.30-tiden! Da starter pipekoret. Han sover i gangen. Har forsøkt å ta han ut om han må på do, men nei, han må ikke på do, han vil bare at det skal skje noe. I dag slapp jeg han inn på soverommet i håp om at han skulle roe seg. Det hele endte med at han rulla seg over meg og samboer, i håp om kos. Til slutt roet han seg og når jeg neesten hadde sovna våknet jeg av at hoppa galmann rundt i senga i jakt på halen sin før vi fikk oss en vask i ansiktet begge to. Satte han på gangen igjen og der fortsatte pipekoret. Da fikk han bare pipe alt han orket.

Han virker vanvittig kvikk og klar for å ut, rett og slett. Er dette konsekvensen av å bruke han mer? Skal vi bare la han hyle i noen uker (har allerede holdt på en stund) i håp om at det roer seg? :lol: For jeg gidder rett og slett ikke å ut på tur kl fem fordi han tenker vi skal det. Jeg har aldri hatt en morgenfulg hund, hva gjør dere som har hunder som gjerne vil det skal skje noe tiiiidlig?

Kan jo legge til at han ellers er en utrolig rolig og bedagelig fyr som tar livet med ro, han virker ikke stressa ellers noe.

Guest lijenta
Skrevet

Hos meg så får sant et surt med ti still. Også lærer de fort at vekekrklokke da er det fullfres her i huset. Men en må jo være helt sikker på at han ikke skal tisse når en er sur og grinete til hunden. Da går det ikke lang tid før dem holder kjeft til vekkerklokka går. Ser på Maja som er sønnens at hun slumrer når han står opp for da skjer det ikke noe men når min vekkerklokke går så kommer det lave piiiiip for da er det ut og mat og sant

Editt: 9 mnder hmm stund siden jeg har hatt hanhund men tanken slo meg at kanskje det er løpetispe i nabolaget og hormoner bruser. Husker ikke om det er litt for tidlig

Skrevet

Varga synes helst det skal skje noe hele tiden og etter kl 6 så står hun der klar bare vi snur oss eller noe i søvne.. Reaksjonen er gå å legg deg, hører hun ikke første gangen så blir det store bokstaver og tvang andre gangen. Jeg gidder bare ikke slikt tull på mårran. Hun har blitt mye bedre, men har litt igjen enda.

Skrevet

Hos meg så får sant et surt med ti still. Også lærer de fort at vekekrklokke da er det fullfres her i huset. Men en må jo være helt sikker på at han ikke skal tisse når en er sur og grinete til hunden. Da går det ikke lang tid før dem holder kjeft til vekkerklokka går. Ser på Maja som er sønnens at hun slumrer når han står opp for da skjer det ikke noe men når min vekkerklokke går så kommer det lave piiiiip for da er det ut og mat og sant

Editt: 9 mnder hmm stund siden jeg har hatt hanhund men tanken slo meg at kanskje det er løpetispe i nabolaget og hormoner bruser. Husker ikke om det er litt for tidlig

Vi har løpetispe i hus nå og merker ingenting på han :-P. han har sovet til elleve-tolv siden han car 3-4 mnd, så med mindre han er syk er det ikke på do han må. Men som du sier, man må jo være sikker. Takk for tips, begge to. Vi får bare bli hardwre på det.

Skrevet

Her i huset har vi en morgenfugl, og en som ikke tar sjansen på å gå glipp av det eventuelt morsomme morgenfuglen skulle finne på. Men om de begynner å mase på oss før vi skal opp, får de beskjed om å legge seg og tie stille. Det er ingen som piper her, rett og slett fordi det aldri har ført frem til noe som helst. Hold deg hard og ignorer pipinga, så lærer han vel at det er dere som bestemmer når dagen begynner :)

Skrevet

Amiga var terorrist i 3-4 mnd hun, om jeg så mye som leet på øyelokket begynte hun, herjet og hoppet og dro i meg og alt mulig. Prøvde den veldig rasjonelle kaste pute på hunden metoden, men da eskalerte hun jo for det var jo SKITGØY. Så det ble til at jeg måtte snu med med ryggen til gang på gang på gang og ignorerer hun til hun etterhvert ga opp morgenrutinen. Du må bare finne ut hva du kan gjøre for at han roer seg og slapper av og dere får sove videre. Nå er Amiga den sovegrisen på morran.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...