Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er plutselig blitt en morgenfugl!


soelvd
 Share

Recommended Posts

Monti er blitt 9 mnd nå. Han har alltid vært en slask på morgenen, sovet lenge og det passer meg utmerket. :lol: Så har vi jo klaget endel på at han er så rolig, så den siste tiden har vi bevisst brukt han mye mer enn vi pleier, han har fått noen km ekstra med tur hver dag, kanskje en tur og springe galmann på jordet og litt lydighet på kvelden. Bare for å se reaksjonen.

Reaksjonen? Vel, det ser ut som om reaksjonen er at han er blitt en morgenfulg. Som om han har enormt med energi plutselig. Rutinene våre er de samme ellers, vi har ikke endret noe annet i hverdagen så ser ikke helt at det kan være noe annet .

Fra å sove til 11-12 på dagen er han nå klar for nye eventyr i 05.00-05.30-tiden! Da starter pipekoret. Han sover i gangen. Har forsøkt å ta han ut om han må på do, men nei, han må ikke på do, han vil bare at det skal skje noe. I dag slapp jeg han inn på soverommet i håp om at han skulle roe seg. Det hele endte med at han rulla seg over meg og samboer, i håp om kos. Til slutt roet han seg og når jeg neesten hadde sovna våknet jeg av at hoppa galmann rundt i senga i jakt på halen sin før vi fikk oss en vask i ansiktet begge to. Satte han på gangen igjen og der fortsatte pipekoret. Da fikk han bare pipe alt han orket.

Han virker vanvittig kvikk og klar for å ut, rett og slett. Er dette konsekvensen av å bruke han mer? Skal vi bare la han hyle i noen uker (har allerede holdt på en stund) i håp om at det roer seg? :lol: For jeg gidder rett og slett ikke å ut på tur kl fem fordi han tenker vi skal det. Jeg har aldri hatt en morgenfulg hund, hva gjør dere som har hunder som gjerne vil det skal skje noe tiiiidlig?

Kan jo legge til at han ellers er en utrolig rolig og bedagelig fyr som tar livet med ro, han virker ikke stressa ellers noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hos meg så får sant et surt med ti still. Også lærer de fort at vekekrklokke da er det fullfres her i huset. Men en må jo være helt sikker på at han ikke skal tisse når en er sur og grinete til hunden. Da går det ikke lang tid før dem holder kjeft til vekkerklokka går. Ser på Maja som er sønnens at hun slumrer når han står opp for da skjer det ikke noe men når min vekkerklokke går så kommer det lave piiiiip for da er det ut og mat og sant

Editt: 9 mnder hmm stund siden jeg har hatt hanhund men tanken slo meg at kanskje det er løpetispe i nabolaget og hormoner bruser. Husker ikke om det er litt for tidlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga synes helst det skal skje noe hele tiden og etter kl 6 så står hun der klar bare vi snur oss eller noe i søvne.. Reaksjonen er gå å legg deg, hører hun ikke første gangen så blir det store bokstaver og tvang andre gangen. Jeg gidder bare ikke slikt tull på mårran. Hun har blitt mye bedre, men har litt igjen enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg så får sant et surt med ti still. Også lærer de fort at vekekrklokke da er det fullfres her i huset. Men en må jo være helt sikker på at han ikke skal tisse når en er sur og grinete til hunden. Da går det ikke lang tid før dem holder kjeft til vekkerklokka går. Ser på Maja som er sønnens at hun slumrer når han står opp for da skjer det ikke noe men når min vekkerklokke går så kommer det lave piiiiip for da er det ut og mat og sant

Editt: 9 mnder hmm stund siden jeg har hatt hanhund men tanken slo meg at kanskje det er løpetispe i nabolaget og hormoner bruser. Husker ikke om det er litt for tidlig

Vi har løpetispe i hus nå og merker ingenting på han :-P. han har sovet til elleve-tolv siden han car 3-4 mnd, så med mindre han er syk er det ikke på do han må. Men som du sier, man må jo være sikker. Takk for tips, begge to. Vi får bare bli hardwre på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har vi en morgenfugl, og en som ikke tar sjansen på å gå glipp av det eventuelt morsomme morgenfuglen skulle finne på. Men om de begynner å mase på oss før vi skal opp, får de beskjed om å legge seg og tie stille. Det er ingen som piper her, rett og slett fordi det aldri har ført frem til noe som helst. Hold deg hard og ignorer pipinga, så lærer han vel at det er dere som bestemmer når dagen begynner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga var terorrist i 3-4 mnd hun, om jeg så mye som leet på øyelokket begynte hun, herjet og hoppet og dro i meg og alt mulig. Prøvde den veldig rasjonelle kaste pute på hunden metoden, men da eskalerte hun jo for det var jo SKITGØY. Så det ble til at jeg måtte snu med med ryggen til gang på gang på gang og ignorerer hun til hun etterhvert ga opp morgenrutinen. Du må bare finne ut hva du kan gjøre for at han roer seg og slapper av og dere får sove videre. Nå er Amiga den sovegrisen på morran.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...