Gå til innhold
Hundesonen.no

Airedale Terrier


Karl Martin Sandnes
 Share

Recommended Posts

Ser det er ingen tråd her om rasen til min herlige bestekompis :)

Har en Airdale terrier selv, veldig tøff og glad i å leke, men er utrolig klossete flink til å gå rett i veggen, slår hodet i alle dører og stolper som er.

Han er energisk, drømmer høylytt og er en utrolig sterk og klok hund.. Klarer lett å trekke både meg og en pulk på 30KG om vinteren når jeg tar frem skiene :)

En hund som er klokere enn han kan gi utrykk for, stahet er som regel problemt.. Han velger selv å ikke lystre, men forstår deg som regel. Men han er rellativt lettlært og kreativ.

Ellers er han utrolig snill og selv om han er stor og tøff, er han også utrolig tergete, inviterer til lek til alle som ikke bjeffer mot ham.. Også gamle pensjonister, havner han i slåsskamp trekker han seg derimot unna, selv om han er større og sterkere. Slossing er ikke helt hans greie..

Han har ikke noe imot andre hannhunder, så lenge de ikke er aggresive mot han.. Men han har en sterk trang for å besøke alle tisper.. og havner i en egen verden når de er i rundt, merkelig nok oppsøker han duften av urin fremfor tispen i seg selv.. Han har muligens missforstått prosessen i å lage valper...

Dette er da min Airdale Terrier i ett nøtteskall, eller kan jeg vel legge til at jeg har fått opplyst at det er mindre enn 100stykker registrert i NKK..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Airedalen er verdens beste rase! :wub:

Jeg hadde en tispe i 12 år og hun var selvfølgelig verdens beste. Savner henne masse enda, selv om det snart er 4 år siden hun ble avlivet. Er bilde av hun i avataren min.... :)

Jeg skal ha Airedale igjen senere, for det er virkelig rasen i mitt :heart:

Noen bilder av godjenta mi:

DSC00363.jpg

DSC00082.jpg

dsc00018_001.jpg

cellphone_1230895419.jpg

Bilde_043.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min barndom ble preget av naboens airedale. Han het Ragg og var med venninna mi og meg over alt. Utrolig snill og tålmodig hund. Den rake motsetningen traff jeg på et terriertreff en gang, han bet instruktøren bare fordi han klappet den. Så airedaleterriere kan vel være så mangt, som de fleste raser. Men flotte er de uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kompisen min "biter" litt også.. Men han gjør det for å hilse hvis han er oppherjet.. Han biter ikke hard, bare napper litt til med fortenna i plagg man evnt har på seg... Jeg har ikke brydd meg så mye med å venne det av han. Da det verken er vondt eller virker skummelt.. Mer som lek en noe annet.

Her er forresten ett par bilder til av ham :)

DSCI0001.JPGSove i sofaen er godt når man er valp :)

DSCI0017.JPGOnkelungen, mor og vofsen min :)

DSCI0016.JPGTidkrevende, men av og til må det nappes litt hår :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krelise: Min hund er veldig sta av seg, så man må sørge for å ha rikelig med belønning hele tiden ved innkalling. Ellers når han er opptatt og fokusert på noe så er det vanskelig å få ham til å høre på meg.. Samt er han noe oppgiret på hester og som regel legger han seg ned og inviterer til lek når han ser de, da det er en del av de som traver forbi her :) han er ellers litt skeptisk til dyr som er større enn han selv... Har ingen trang i å jage etter de.. Men veldig nysgjerrig. Jeg gikk løs med ham i fjord sommer oppe på en turstid hvor det også er sauer.. Han enset de ikke engang, var mer opptatt av lukte på sauebæsjen enn sauene selv..

Men igjen katter, mus og små gnagere gjør ham spinnvill.. Da kicker det inn ett innstinkt for hunden min..

Edit: Ellers kan jeg legge til at jeg bruker og gå noen fjellturer av og til sammens med kompisen og hunden hans. Da går det alltid greit å ha ham løs, aldri hatt noen problemer med at han har stukket av.. Men han har en liten tedens til å kanskje holde seg litt for langt vekke en det jeg føler er greit.. Mister synet av ham til tider, men dukker alltids opp igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hunder :) Er veldig nysgjerrig på rasen selv. Hvordan er de å ha løse på tur, med tanke på innkalling, viltinterresse og sånt?

Min Airedale hadde ikke jaktinnstinkt i hvert fall. Inkalling var det litt verre med, hun kom når det passet hun... :P Men hun gikk aldri langt fra meg uansett. Hadde ikke stor radius med andre ord. Men vi var veldig bevisst på å trene på at hun skulle holde seg i nærheten.

En litt morsom episode for noen år siden var når foreldrene min var på fjelltur og Dina var løs som vanlig. Plutselig var hun ikke i nærheten, for da hadde hun oppdaget et par som satt å spiste. Så da hadde hun gått bort dit og stukket hodet nedi sekken deres, for å se om de hadde noe godt der... :D

Hun var også litt av en diva på sine yngre dager. Lå det f.eks en ball oppi sengen hennes, så klaget hun høylytt og mente at det var vår jobb å fjerne ballen så hun kunne legge seg.... :D Om vi ikke var rett i nærheten da, så ga hun grei beskjed om at vi måtte komme NÅ! :P

Jeg kunne fortalt mye, mye mer, men hun hadde en herlig personlighet og jeg var veldig knyttet til henne. Derfor er savnet etter henne stort, fremdeles. Jeg får aldri en hund som Dina igjen, det er helt sikkert... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn hilsenapping er ikke noe å bry seg om Karl Martin, det ser jeg på som hundespråk.

Han har mye svart i pelsen han gutten din! Fin er han. :)

Det er vanlig at de er mørke fram til ca 1 år alderen :) Da lysner de mer og mer. Er født nesten sorte, med noen tanmarkeringer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...