Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en nå snart 3år gammel Airedale Terrier, han er en glad gutt, men har blitt utrolig skvetten av seg det siste året.

Første gang jeg merket det var for ett halvår siden når det parkerte en Tine tankbil utenfor med henger. Han ble helt fra seg, han snudde i døra da han så Lastebilen, halen mellom beina, ville ikke ut engang selv om han hadde gjentatte ganger i forkant gitt tegn på å ønske ut..

Jeg har misstanker om at det har en sammenheng med at han ble påkjørt i for 8-9 månder siden.. Men da av en bil, noe som han slapp unna med en hjernerystelse og ett skrubbsår på nesen (ett mirakel i seg selv at han ikke døde).. Men det som er rart, er at han er ikke redd biler bare store PARKERTE lastebiler.

Jeg har prøvet med klikketrening, klikke og gi godbit, distrahere ham med andre hunder til og med katter samtidig som vi er i nærheten av lastebiler.. Men han kobler helt av, klarer ikke å fokusere på noe annet en den farlige lastebilen.. Ser han er redd, halen mellom beina og går baklengs vekk fra den lastebilen. Det eneste som hjelper er når jeg herjer litt med han, kaster ball og løper mot lastebilen.. han løper en liten bue rundt den samtidig som halen går ned.. Men da tør han i det minste passere.

Kan vel legge til at han er også skuddredd, samt regarer på bjeffing og raketter som er på TV. Hører han bjeffing blir han vilter og tripper rundt leter etter den andre hunden. Raketter, da blir han nervøs og legger seg som regel under stolen eller ved siden av meg.

Noen tips, eller noen som har erfaring med lignende..

Skrevet

har du prøvd kinderegg metoden?

Her har du artikkelen til Arne Aarestad (Siddis Hundeskole) som beskriver kindereggøvelsen (sladremetoden) i detalj. Les og bli inspirert :

Kindereggøvelsen

Tekst: Arne Aarrestad

Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper.

positivhundetrening250.jpg

Denne artikkelen er et utdrag fra boka "100% positiv hverdagslydighet". Vi anbefaler at du leser denne for å forstå helheten i denne treningen.

Bestill boka her

Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal:

  • Bli værende med eier.
  • Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser.
  • Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet.
  • Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede.

Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse.

Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned.

Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på "sitt" øvelsene. I tillegg må belønningslyden ("klikket") være godt innlært.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter "klikket".

kinderegg468.jpg

Slik starter du med kinderegg øvelsen:

  • Det er en stor fordel at du bruker "klikker" som belønningslyd på denne øvelsen.

  • Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen.

  • Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet.

  • Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, "klikk" eller "bra", straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen.

  • Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten.

  • Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden.

  • Dersom du "klikker" og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette.

  • Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund.

  • Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket.

  • Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk.

  • Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke "klikke" når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å "klikke" og så gi godbiten.

  • Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen.

  • Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum.

  • Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere.

kinder1w.jpgØyekontakt belønnes av og til. kinder2w.jpgHunden snur på hodet, vær rask med å klikke! kinder3.jpgGi raskt godbit.

Effekter av treningen

De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil.

De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er:

  • Hunden blir sittende i ro og du har kontroll.
  • Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg.

  • Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig.

  • En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at "klikket" (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger.

Hunden vil lære at joggere:

  • Fører til klikk/godbit
  • Blir det samme som klikk/godbit
  • Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit
  • Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger.
  • Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren.

karin-og-trofast.jpgKarin og Trofast er klar for trening

Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere.

Praktisk bruk av kinderegg øvelsen

Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag.

  • Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v
  • Barn som leker
  • Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur.
  • Ikke løpe etter dyr, sauer o.l.
  • Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø.
  • Hjelp til å trene vekk redsel.
  • Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt.
  • Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen.
  • Passeringstrening med andre hunder.
  • I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv.

hest-litt-avstand.jpgTrening med hest, god avstandhest-nert.jpgOg nå, liten avstand

Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd.

Satt opp punktvis blir treningen slik:

  • Dere er ute og går tur i bånd
  • Du får øye på en person som kommer i mot dere.
  • Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en "kontaktlyd", eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig.
  • Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen.
  • Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende.
  • Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne.
  • Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre.
  • Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang.

Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet "Gå pent i bånd" (side 48).

I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen.

Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende.

Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer. biler,litt-avstand.jpgTrening i forhold til bil, stor avstand nermere-bil.jpgLiten avstand

Oppsummering

Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid.

Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin - Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til "mor" for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt "saueren" uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

Skrevet

Jeg opplevde faktisk sånn ca akkurat det samme med en blandingstispe jeg hadde. Hun ble påkjørt, og etterpå ble hun redd parkerte biler, fortrinnsvis lyse. Hun ble påkjørt av en sort bil. Helt merkelig.

Det gikk vel egentlig over av seg, jeg brydde meg ikke noe særlig om det og det bare forsvant etter en stund.

Jeg har en teori om at siden hun var litt blÅnd og vimsete så fikk hun ikke med seg bilen før den traff henne og stoppet, slik at hun forbandt ubehaget med stillestående bil. Fargefeilen kan komme av at sola muligens lyste på bilen og ga gjennskinn. Aner ikke, men rart var det..

Skrevet

Her må du nok bare trene på å være i nærheten, ta det i rolig tempo og ikke stresse så mye over det. Jo mer du fokuserer på det negativt og synes synd på han, får han ferten av at noe er galt, så bare la det gå litt tid.

Hvis du ikke føler at klikkermetoden fungerer så gjør det som har gitt effekt; lek. Lek med han i nærheten av bilene og så tar du en pause og går på tur, og vær konsekvent på å komme nærmere bilene med leken, og gjøre lastebilene til en positiv opplevelse. Hvis han allerede låser seg ved synet av dem, så må du starte der du står og bevege deg nærmere etterhvert. Når han blir trygg, gir du han grenser som viser hvordan han skal være rundt bilene.

Hunder kan forandre seg raskere enn oss mennesker, men hunder som har angst ovenfor et spesifik item trenger litt ekstra tid på å komme seg over det, men du skal nok se at det løser seg. Og som nevnt over; jo mindre du fokuserer på at det er negativt, jo lettere blir det for hunden å komme seg videre.

Så hvis du bestemmer deg for å gjøre denne øvelsen, eller en variant av den, så ikke glem deg selv og din holdning mot hunden i det hele. Alltid gå inn for at dette skal være positivt og ikke vis nervøsitet ovenfor hunden så han kan få rom til å bli tryggere. Du må ta ansvaret og vise at bilene er ufarlige og at alt er trygt når han er med deg og bilene. lykke til! :))

Skrevet

Problemet for meg er at det har parkerer lastebiler utenfor inngangen min her, så hver gang det er tilfellet må jeg mer eller mindre tvinge hunden min ut, da det er den eneste utgangen jeg har.. Som regel må jeg bære ham ut og vekk fra lastebilen hvis det er parkert noen utenfor. Heldigvis for meg er han rimelig rolig, trygg og avslappet når jeg bærerer ham. Ellers har jeg nå gitt bedskjed til de aller fleste at de ikke har lov å parkere utenfor, så jeg håper jeg slipper det problemet så ofte. Men han blir seg selv rimelig kjapt så sant vi vel 30-40meter unna lastebilen..Ellers testet jeg ut en ny taktikk i dag, var utrolig nok en lastebil parkert utenfor, jeg drev å sa "psss pss pss" puset på en ikke eksisternde katt, og hunden nærmest krøp mot lastebilen, men med stor skeptisk :) Men ønsket da og nærme seg i fordel for å finne en katt :)

Skrevet

Det at hunden kopler til noe annet enn selve bilen som kjørte på de, kan forklares med hva hunden selv oppfattet av situasjonen...som kan være så mangt. Det kan være at den akkurat ved påkjørselen da så/hørte hunden en lastebil. Jeg har også opplevd at en hund jeg hadde for lenge siden desverre ble truffet av bil utenfor der vi bodde, og han ble ikke redd biler - men store busker. Dustesjåføren valgte å duste seg videre med å stikke av også. Nok om det.

Det fine er at man ikke trenger å tenke så mye på hvorfor hunden er redd lastebilene, men hvordan man kan hjelpe hunden til å ha det bedre med mindre redsel.

For min del ble det jo mye å ta av i begynnelsen. Store busker er det jo overalt, så mengdetrening blir det jo automatisk masse av. Jeg valgte å ikke dille så mye med det, men begynte med å avlede han FØR han reagerte...jeg oppførte meg rolig og "likegyldig" men passet på å belønne mestringen hans. Jeg la også tilrette for mestring hos hunden. Gradvis økte selvtilliten, tryggheten og progresjonen hos hunden, og det var tydelig det var meget nyttig og godt for han på alle måter. Til slutt betydde ikke "sjefs-busken" som sannsynligvis var den busken han så på ved påkjørselen ikke noe annet en normal busk for han til slutt også :)

Det er også viktig å huske å gå tilbake i framgangen slik at hunden får perioder med veldig lett vanskelighetsgrad hvor hunden får økt selvtilliten sin betraktelig fordi det blir svært enkelt for den.

Lykke til med å skape trygghet for hunden rundt parkerte lastebiler!

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har fått noen av tedensen vekk, Jeg preiket med en kompis som kjører lastebil daglig.. og fikk hunden inn og med på en liten kjøretur.. :) Samt matet ham godbiter hele turen :)

Han er fremdeles skeptisk til parkerte lastebiler, men logrer med halen og fokuserer mye på meg :)

Men det er veldig rart.. Ser helt klart at hunden er skeptisk og ikke har lyst, men trangen av å hilse på noe nytt samt godbiter overgår frykten :)

Jeg er usikker på om det er sunt for ham..

Føler jeg plaserer ei Tispe midt i ett minefelt..

Skrevet

Hvis han er nysgjerrig, gjerne oppmuntre ham, men la ham gå bort til lastebilene på eget initiativ og eget tempo. Ikke noe press. Og masse belønning og ros, såklart.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...