Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som nykommer ønsker jeg å presentere min lille lovende fuglehund.

Auris er litt over ett år gammel, født i februar 2011. Hun er en kleiner munsterlender, som er en av de mindre fuglehundrasene.

Auris skal i hovedsak brukes til jakt og jaktprøver, men for å ha litt allsidig trening jobber vi også med lydighet. Planen fremover i år er å få bronsemerket, og kanskje også gå et nybegynnerkurs i agility. Har nemlig en følelse av at hun vil synes det er mer moro enn lydighet, siden hun elsker å løpe og hoppe og sprette rundt.

I tillegg vil vil trene på apport og blodspor, med tanke på hhv apportprøver og godkjenning til ettersøkshund.

post-11048-0-91264400-1336419300.jpg

Auris ett år gammel

post-11048-0-17485000-1336419331.jpg

På fugletrening i skogen vår i vinter

  • Like 2
Skrevet

Velkommen hit! Så fin hun er! Vi er flere med fuglehund her inne. :)

Er dette søsteren til Yaris kanskje? Toyotanavn begge to så...

  • Like 1
Skrevet

Ja, Auris er søster av Yaris. Traff både han og to andre søsken på utstilling i helga. Stor søskenlikhet, både med tanke på utseende, og (manglende) evne til å sitte stille så fotograf kan ta et bilde :D

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Da var sesongen igang med en knall-start. Begynte sist helg med skogsfugl-taksering, og første stand på tiur. Denne helga var vi på trening i munsterlenderklubben, og hun gikk kjempebra. Vi fikk også flest fuglearbeid og ble da klubbmestere :-)

Gleder oss til resten av sesongen!

  • Like 7
Skrevet

Gleder meg masse til å følge dere!

Det bor jo masse i den frøkna der, og kan også undertegne hvor like de er. Hadde det ikke vært for såpass forskjellig farger (eller mønstre da) så er det ikke sikkert man hadde sett forskjell i det hele tatt. De tær seg liksom helt likt :P

  • 8 months later...
Skrevet

På tide med en liten oppdatering av tråden til Auris.

I høst fikk vi tatt NKK sitt bronsemerke i lydighet. Dessverre ikke hatt sjans til å starte Kl 1 enda, alle datoene til lokale stevner har en tendens til å kollidere med andre planer.

I dag fikk vi gjennomført mentalbeskrivelse. Det var en interessant og lærerik søndag, både det å se på andre hunder og å gå med sin egen. Jeg synes det er litt rart å se hunder uten jaktlyst når man har tre jakthunder selv, tenkte at det så fryktelig behagelig ut å ha en vofse som bryr seg katta om filler som fyker avgårde i skogen.

Auris fikk skryt for super avreagering, så dommerne lot seg ikke lure av konstant piping og rimelig høyt nivå. Hun roet seg noe etter å ha fått løpt av seg litt, og taklet de ulike monentene fint. Leken var som forventet ikke like spennende som å løpe rundt og snuse i skogen, men hun kom seg med etterhvert. Jeg var veldig fornøyd med reaksjonen under skuddtesten, akkurat passe balanse mellom interesse og "ro" (dvs. løpe rundt og snuse).

post-11048-0-94902400-1367158165_thumb.j

Woohoo, dette var gøy! "Haren" ble også apportert ved andre forsøk.

post-11048-0-87369800-1367158215_thumb.j

Nja, blå pressening ikke så spennende, mon tro det er noen fugler i skogen?

  • Like 3
Skrevet

Spennende! Kunne tenkt meg å gå med Zaraen min,for å se hvordan hun tar det :) (Ot: Har du tråd til dachsen din? Da må jeg inn å snike :P )

Skrevet

Dachsene er pensjonerte, så de har ikke innholdsrike liv nok til å få en egen tråd. Men kanskje Auris kommer med noen bilder av vennene sine etterhvert :)

Men dachsene mine er veldig ukompliserte, trenger ingen test på de.

Mira sin mentalbeskrivelse hadde vel vært slik: Punkt 1, snuser etter rådyr, punkt 2, snuser etter rådyr, punkt 3, snuser etter rådyr, osv.

Buster sin hadde vært slik: Punkt 1, ser etter noen som kan kose han, punkt 2, ser etter noen som kan kose han, punkt 3, ser etter noen som kan kose han osv :lol:

  • 3 weeks later...
Skrevet

I helga har vi vært på apportprøvekurs og påfølgende apportprøve arrangert av munsterlenderklubben. Vi hadde det kjempekjekt, lærte masse, og at sommeren meldte sin ankomst samtidig som vi dro avgårde til kurset gjorde heller ingenting!

For de som ikke kjenner apportkonkurranser for stående fuglehunder består de av tre delmomenter, der man må bestå alle delene for å få godkjent resultat. Dårligste resultat gjelder, og stryker man på en del er man ferdig. De tre delene er søksapport (hente to stk fugl som på forhånd er lagt ut i skogen), vannapport (henting av fugl som kastes ut fra en båt på vannet, her skytes det også) og sporapport (henting av fugl på 200-300 meters avstand ved bruk av lukt fra slepespor).

Vi er helt ferske på dette, og hadde hverken hatt en skikkelig vannapport med fugl, eller trent sporapport. Vi lærte masse i løpet av helga, men har fremdeles en del igjen, da særlig på den siste lille biten med å få fuglen pent inn til meg. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med Auris, hun klarte en 8'er (av 10 mulig) på søket, og lå da an til en 1. premie, men så skar det seg på vannet med en måke som lå igjen i vannkanten.

post-11048-0-70127800-1369065532_thumb.j

Vår første sporapport, her viser jeg Auris sporet

post-11048-0-68537500-1369065574_thumb.j

Her henter Auris måke for første gang i vannet

post-11048-0-45036600-1369065616_thumb.j

Fin avlevering på treninga, her bærer hun pent måka uten å riste seg!

post-11048-0-26001000-1369065655_thumb.j

Fra apportkonkurransen i dag, fikk fin kritikk med tanke på fart og godt grep.

post-11048-0-81349700-1369065670_thumb.j

Her prøver Auris seg på en liten Wolverine-look :ahappy:

  • 4 months later...
Skrevet

Da var et mål til for 2013 fullført: Vi startet torsdag på vår første LP-konkurranse.

Før stevnet var jeg litt sånn :frantics: Spesielt da vi fikk startnummeret vårt uka før start var jeg rimelig panisk.

Da dagen kom var de frynsete nervene litt mer under kontroll, stevnet var innendørs, og jeg hadde lånt hallen et par dager i forveien for å trene. Vi var først ute i ringen, og jeg tenkte at det kunne være like greit så kunne jeg ihvertfall få med noen av de andre etterpå.

Etter endt Kl 1-program måtte jeg gå og høre med ringsektretæren og dommeren, jeg hadde ikke fått med så mye. Gleden ble stor da de fortalte at jeg akkurat hadde klart å sikre 1. premien!

Resultatet ble som følger:

Vising av tenner: 10 (hurra!)

Fellesdekk: 8 (piiiiiiiiiip)

Lineføring: 7,5 (litt snusing før kontakten kom på plass)

Dekk fra holdt: 10 (hurra!)

Innkalling: 8,5 (en skikkelig bump-innsitt som jeg trodde vi hadde fått trent bort)

Stå under marsj: 8 (førerfeil og en litt treig stå)

Hopp: 5 (litt ukonsentrasjon)

Kontroll på avstand: 10 (hurra)

Totalt: 166,5 poeng, 1. premie og 1. plass

post-11048-0-61119200-1379789843_thumb.j

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk alle sammen! Nå får neste mål bli opprykket til klasse tre, men det må nok vente til neste år :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...