Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som nykommer ønsker jeg å presentere min lille lovende fuglehund.

Auris er litt over ett år gammel, født i februar 2011. Hun er en kleiner munsterlender, som er en av de mindre fuglehundrasene.

Auris skal i hovedsak brukes til jakt og jaktprøver, men for å ha litt allsidig trening jobber vi også med lydighet. Planen fremover i år er å få bronsemerket, og kanskje også gå et nybegynnerkurs i agility. Har nemlig en følelse av at hun vil synes det er mer moro enn lydighet, siden hun elsker å løpe og hoppe og sprette rundt.

I tillegg vil vil trene på apport og blodspor, med tanke på hhv apportprøver og godkjenning til ettersøkshund.

post-11048-0-91264400-1336419300.jpg

Auris ett år gammel

post-11048-0-17485000-1336419331.jpg

På fugletrening i skogen vår i vinter

  • Like 2
Skrevet

Velkommen hit! Så fin hun er! Vi er flere med fuglehund her inne. :)

Er dette søsteren til Yaris kanskje? Toyotanavn begge to så...

  • Like 1
Skrevet

Ja, Auris er søster av Yaris. Traff både han og to andre søsken på utstilling i helga. Stor søskenlikhet, både med tanke på utseende, og (manglende) evne til å sitte stille så fotograf kan ta et bilde :D

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Da var sesongen igang med en knall-start. Begynte sist helg med skogsfugl-taksering, og første stand på tiur. Denne helga var vi på trening i munsterlenderklubben, og hun gikk kjempebra. Vi fikk også flest fuglearbeid og ble da klubbmestere :-)

Gleder oss til resten av sesongen!

  • Like 7
Skrevet

Gleder meg masse til å følge dere!

Det bor jo masse i den frøkna der, og kan også undertegne hvor like de er. Hadde det ikke vært for såpass forskjellig farger (eller mønstre da) så er det ikke sikkert man hadde sett forskjell i det hele tatt. De tær seg liksom helt likt :P

  • 8 months later...
Skrevet

På tide med en liten oppdatering av tråden til Auris.

I høst fikk vi tatt NKK sitt bronsemerke i lydighet. Dessverre ikke hatt sjans til å starte Kl 1 enda, alle datoene til lokale stevner har en tendens til å kollidere med andre planer.

I dag fikk vi gjennomført mentalbeskrivelse. Det var en interessant og lærerik søndag, både det å se på andre hunder og å gå med sin egen. Jeg synes det er litt rart å se hunder uten jaktlyst når man har tre jakthunder selv, tenkte at det så fryktelig behagelig ut å ha en vofse som bryr seg katta om filler som fyker avgårde i skogen.

Auris fikk skryt for super avreagering, så dommerne lot seg ikke lure av konstant piping og rimelig høyt nivå. Hun roet seg noe etter å ha fått løpt av seg litt, og taklet de ulike monentene fint. Leken var som forventet ikke like spennende som å løpe rundt og snuse i skogen, men hun kom seg med etterhvert. Jeg var veldig fornøyd med reaksjonen under skuddtesten, akkurat passe balanse mellom interesse og "ro" (dvs. løpe rundt og snuse).

post-11048-0-94902400-1367158165_thumb.j

Woohoo, dette var gøy! "Haren" ble også apportert ved andre forsøk.

post-11048-0-87369800-1367158215_thumb.j

Nja, blå pressening ikke så spennende, mon tro det er noen fugler i skogen?

  • Like 3
Skrevet

Spennende! Kunne tenkt meg å gå med Zaraen min,for å se hvordan hun tar det :) (Ot: Har du tråd til dachsen din? Da må jeg inn å snike :P )

Skrevet

Dachsene er pensjonerte, så de har ikke innholdsrike liv nok til å få en egen tråd. Men kanskje Auris kommer med noen bilder av vennene sine etterhvert :)

Men dachsene mine er veldig ukompliserte, trenger ingen test på de.

Mira sin mentalbeskrivelse hadde vel vært slik: Punkt 1, snuser etter rådyr, punkt 2, snuser etter rådyr, punkt 3, snuser etter rådyr, osv.

Buster sin hadde vært slik: Punkt 1, ser etter noen som kan kose han, punkt 2, ser etter noen som kan kose han, punkt 3, ser etter noen som kan kose han osv :lol:

  • 3 weeks later...
Skrevet

I helga har vi vært på apportprøvekurs og påfølgende apportprøve arrangert av munsterlenderklubben. Vi hadde det kjempekjekt, lærte masse, og at sommeren meldte sin ankomst samtidig som vi dro avgårde til kurset gjorde heller ingenting!

For de som ikke kjenner apportkonkurranser for stående fuglehunder består de av tre delmomenter, der man må bestå alle delene for å få godkjent resultat. Dårligste resultat gjelder, og stryker man på en del er man ferdig. De tre delene er søksapport (hente to stk fugl som på forhånd er lagt ut i skogen), vannapport (henting av fugl som kastes ut fra en båt på vannet, her skytes det også) og sporapport (henting av fugl på 200-300 meters avstand ved bruk av lukt fra slepespor).

Vi er helt ferske på dette, og hadde hverken hatt en skikkelig vannapport med fugl, eller trent sporapport. Vi lærte masse i løpet av helga, men har fremdeles en del igjen, da særlig på den siste lille biten med å få fuglen pent inn til meg. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med Auris, hun klarte en 8'er (av 10 mulig) på søket, og lå da an til en 1. premie, men så skar det seg på vannet med en måke som lå igjen i vannkanten.

post-11048-0-70127800-1369065532_thumb.j

Vår første sporapport, her viser jeg Auris sporet

post-11048-0-68537500-1369065574_thumb.j

Her henter Auris måke for første gang i vannet

post-11048-0-45036600-1369065616_thumb.j

Fin avlevering på treninga, her bærer hun pent måka uten å riste seg!

post-11048-0-26001000-1369065655_thumb.j

Fra apportkonkurransen i dag, fikk fin kritikk med tanke på fart og godt grep.

post-11048-0-81349700-1369065670_thumb.j

Her prøver Auris seg på en liten Wolverine-look :ahappy:

  • 4 months later...
Skrevet

Da var et mål til for 2013 fullført: Vi startet torsdag på vår første LP-konkurranse.

Før stevnet var jeg litt sånn :frantics: Spesielt da vi fikk startnummeret vårt uka før start var jeg rimelig panisk.

Da dagen kom var de frynsete nervene litt mer under kontroll, stevnet var innendørs, og jeg hadde lånt hallen et par dager i forveien for å trene. Vi var først ute i ringen, og jeg tenkte at det kunne være like greit så kunne jeg ihvertfall få med noen av de andre etterpå.

Etter endt Kl 1-program måtte jeg gå og høre med ringsektretæren og dommeren, jeg hadde ikke fått med så mye. Gleden ble stor da de fortalte at jeg akkurat hadde klart å sikre 1. premien!

Resultatet ble som følger:

Vising av tenner: 10 (hurra!)

Fellesdekk: 8 (piiiiiiiiiip)

Lineføring: 7,5 (litt snusing før kontakten kom på plass)

Dekk fra holdt: 10 (hurra!)

Innkalling: 8,5 (en skikkelig bump-innsitt som jeg trodde vi hadde fått trent bort)

Stå under marsj: 8 (førerfeil og en litt treig stå)

Hopp: 5 (litt ukonsentrasjon)

Kontroll på avstand: 10 (hurra)

Totalt: 166,5 poeng, 1. premie og 1. plass

post-11048-0-61119200-1379789843_thumb.j

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk alle sammen! Nå får neste mål bli opprykket til klasse tre, men det må nok vente til neste år :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...