Gå til innhold
Hundesonen.no

Kleiner Munsterlender Auris og Drage


Gidske
 Share

Recommended Posts

Som nykommer ønsker jeg å presentere min lille lovende fuglehund.

Auris er litt over ett år gammel, født i februar 2011. Hun er en kleiner munsterlender, som er en av de mindre fuglehundrasene.

Auris skal i hovedsak brukes til jakt og jaktprøver, men for å ha litt allsidig trening jobber vi også med lydighet. Planen fremover i år er å få bronsemerket, og kanskje også gå et nybegynnerkurs i agility. Har nemlig en følelse av at hun vil synes det er mer moro enn lydighet, siden hun elsker å løpe og hoppe og sprette rundt.

I tillegg vil vil trene på apport og blodspor, med tanke på hhv apportprøver og godkjenning til ettersøkshund.

post-11048-0-91264400-1336419300.jpg

Auris ett år gammel

post-11048-0-17485000-1336419331.jpg

På fugletrening i skogen vår i vinter

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Auris er søster av Yaris. Traff både han og to andre søsken på utstilling i helga. Stor søskenlikhet, både med tanke på utseende, og (manglende) evne til å sitte stille så fotograf kan ta et bilde :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Da var sesongen igang med en knall-start. Begynte sist helg med skogsfugl-taksering, og første stand på tiur. Denne helga var vi på trening i munsterlenderklubben, og hun gikk kjempebra. Vi fikk også flest fuglearbeid og ble da klubbmestere :-)

Gleder oss til resten av sesongen!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gleder meg masse til å følge dere!

Det bor jo masse i den frøkna der, og kan også undertegne hvor like de er. Hadde det ikke vært for såpass forskjellig farger (eller mønstre da) så er det ikke sikkert man hadde sett forskjell i det hele tatt. De tær seg liksom helt likt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

På tide med en liten oppdatering av tråden til Auris.

I høst fikk vi tatt NKK sitt bronsemerke i lydighet. Dessverre ikke hatt sjans til å starte Kl 1 enda, alle datoene til lokale stevner har en tendens til å kollidere med andre planer.

I dag fikk vi gjennomført mentalbeskrivelse. Det var en interessant og lærerik søndag, både det å se på andre hunder og å gå med sin egen. Jeg synes det er litt rart å se hunder uten jaktlyst når man har tre jakthunder selv, tenkte at det så fryktelig behagelig ut å ha en vofse som bryr seg katta om filler som fyker avgårde i skogen.

Auris fikk skryt for super avreagering, så dommerne lot seg ikke lure av konstant piping og rimelig høyt nivå. Hun roet seg noe etter å ha fått løpt av seg litt, og taklet de ulike monentene fint. Leken var som forventet ikke like spennende som å løpe rundt og snuse i skogen, men hun kom seg med etterhvert. Jeg var veldig fornøyd med reaksjonen under skuddtesten, akkurat passe balanse mellom interesse og "ro" (dvs. løpe rundt og snuse).

post-11048-0-94902400-1367158165_thumb.j

Woohoo, dette var gøy! "Haren" ble også apportert ved andre forsøk.

post-11048-0-87369800-1367158215_thumb.j

Nja, blå pressening ikke så spennende, mon tro det er noen fugler i skogen?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dachsene er pensjonerte, så de har ikke innholdsrike liv nok til å få en egen tråd. Men kanskje Auris kommer med noen bilder av vennene sine etterhvert :)

Men dachsene mine er veldig ukompliserte, trenger ingen test på de.

Mira sin mentalbeskrivelse hadde vel vært slik: Punkt 1, snuser etter rådyr, punkt 2, snuser etter rådyr, punkt 3, snuser etter rådyr, osv.

Buster sin hadde vært slik: Punkt 1, ser etter noen som kan kose han, punkt 2, ser etter noen som kan kose han, punkt 3, ser etter noen som kan kose han osv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I helga har vi vært på apportprøvekurs og påfølgende apportprøve arrangert av munsterlenderklubben. Vi hadde det kjempekjekt, lærte masse, og at sommeren meldte sin ankomst samtidig som vi dro avgårde til kurset gjorde heller ingenting!

For de som ikke kjenner apportkonkurranser for stående fuglehunder består de av tre delmomenter, der man må bestå alle delene for å få godkjent resultat. Dårligste resultat gjelder, og stryker man på en del er man ferdig. De tre delene er søksapport (hente to stk fugl som på forhånd er lagt ut i skogen), vannapport (henting av fugl som kastes ut fra en båt på vannet, her skytes det også) og sporapport (henting av fugl på 200-300 meters avstand ved bruk av lukt fra slepespor).

Vi er helt ferske på dette, og hadde hverken hatt en skikkelig vannapport med fugl, eller trent sporapport. Vi lærte masse i løpet av helga, men har fremdeles en del igjen, da særlig på den siste lille biten med å få fuglen pent inn til meg. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med Auris, hun klarte en 8'er (av 10 mulig) på søket, og lå da an til en 1. premie, men så skar det seg på vannet med en måke som lå igjen i vannkanten.

post-11048-0-70127800-1369065532_thumb.j

Vår første sporapport, her viser jeg Auris sporet

post-11048-0-68537500-1369065574_thumb.j

Her henter Auris måke for første gang i vannet

post-11048-0-45036600-1369065616_thumb.j

Fin avlevering på treninga, her bærer hun pent måka uten å riste seg!

post-11048-0-26001000-1369065655_thumb.j

Fra apportkonkurransen i dag, fikk fin kritikk med tanke på fart og godt grep.

post-11048-0-81349700-1369065670_thumb.j

Her prøver Auris seg på en liten Wolverine-look :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Da var et mål til for 2013 fullført: Vi startet torsdag på vår første LP-konkurranse.

Før stevnet var jeg litt sånn :frantics: Spesielt da vi fikk startnummeret vårt uka før start var jeg rimelig panisk.

Da dagen kom var de frynsete nervene litt mer under kontroll, stevnet var innendørs, og jeg hadde lånt hallen et par dager i forveien for å trene. Vi var først ute i ringen, og jeg tenkte at det kunne være like greit så kunne jeg ihvertfall få med noen av de andre etterpå.

Etter endt Kl 1-program måtte jeg gå og høre med ringsektretæren og dommeren, jeg hadde ikke fått med så mye. Gleden ble stor da de fortalte at jeg akkurat hadde klart å sikre 1. premien!

Resultatet ble som følger:

Vising av tenner: 10 (hurra!)

Fellesdekk: 8 (piiiiiiiiiip)

Lineføring: 7,5 (litt snusing før kontakten kom på plass)

Dekk fra holdt: 10 (hurra!)

Innkalling: 8,5 (en skikkelig bump-innsitt som jeg trodde vi hadde fått trent bort)

Stå under marsj: 8 (førerfeil og en litt treig stå)

Hopp: 5 (litt ukonsentrasjon)

Kontroll på avstand: 10 (hurra)

Totalt: 166,5 poeng, 1. premie og 1. plass

post-11048-0-61119200-1379789843_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...