Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som nykommer ønsker jeg å presentere min lille lovende fuglehund.

Auris er litt over ett år gammel, født i februar 2011. Hun er en kleiner munsterlender, som er en av de mindre fuglehundrasene.

Auris skal i hovedsak brukes til jakt og jaktprøver, men for å ha litt allsidig trening jobber vi også med lydighet. Planen fremover i år er å få bronsemerket, og kanskje også gå et nybegynnerkurs i agility. Har nemlig en følelse av at hun vil synes det er mer moro enn lydighet, siden hun elsker å løpe og hoppe og sprette rundt.

I tillegg vil vil trene på apport og blodspor, med tanke på hhv apportprøver og godkjenning til ettersøkshund.

post-11048-0-91264400-1336419300.jpg

Auris ett år gammel

post-11048-0-17485000-1336419331.jpg

På fugletrening i skogen vår i vinter

  • Like 2
Skrevet

Velkommen hit! Så fin hun er! Vi er flere med fuglehund her inne. :)

Er dette søsteren til Yaris kanskje? Toyotanavn begge to så...

  • Like 1
Skrevet

Ja, Auris er søster av Yaris. Traff både han og to andre søsken på utstilling i helga. Stor søskenlikhet, både med tanke på utseende, og (manglende) evne til å sitte stille så fotograf kan ta et bilde :D

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Da var sesongen igang med en knall-start. Begynte sist helg med skogsfugl-taksering, og første stand på tiur. Denne helga var vi på trening i munsterlenderklubben, og hun gikk kjempebra. Vi fikk også flest fuglearbeid og ble da klubbmestere :-)

Gleder oss til resten av sesongen!

  • Like 7
Skrevet

Gleder meg masse til å følge dere!

Det bor jo masse i den frøkna der, og kan også undertegne hvor like de er. Hadde det ikke vært for såpass forskjellig farger (eller mønstre da) så er det ikke sikkert man hadde sett forskjell i det hele tatt. De tær seg liksom helt likt :P

  • 8 months later...
Skrevet

På tide med en liten oppdatering av tråden til Auris.

I høst fikk vi tatt NKK sitt bronsemerke i lydighet. Dessverre ikke hatt sjans til å starte Kl 1 enda, alle datoene til lokale stevner har en tendens til å kollidere med andre planer.

I dag fikk vi gjennomført mentalbeskrivelse. Det var en interessant og lærerik søndag, både det å se på andre hunder og å gå med sin egen. Jeg synes det er litt rart å se hunder uten jaktlyst når man har tre jakthunder selv, tenkte at det så fryktelig behagelig ut å ha en vofse som bryr seg katta om filler som fyker avgårde i skogen.

Auris fikk skryt for super avreagering, så dommerne lot seg ikke lure av konstant piping og rimelig høyt nivå. Hun roet seg noe etter å ha fått løpt av seg litt, og taklet de ulike monentene fint. Leken var som forventet ikke like spennende som å løpe rundt og snuse i skogen, men hun kom seg med etterhvert. Jeg var veldig fornøyd med reaksjonen under skuddtesten, akkurat passe balanse mellom interesse og "ro" (dvs. løpe rundt og snuse).

post-11048-0-94902400-1367158165_thumb.j

Woohoo, dette var gøy! "Haren" ble også apportert ved andre forsøk.

post-11048-0-87369800-1367158215_thumb.j

Nja, blå pressening ikke så spennende, mon tro det er noen fugler i skogen?

  • Like 3
Skrevet

Spennende! Kunne tenkt meg å gå med Zaraen min,for å se hvordan hun tar det :) (Ot: Har du tråd til dachsen din? Da må jeg inn å snike :P )

Skrevet

Dachsene er pensjonerte, så de har ikke innholdsrike liv nok til å få en egen tråd. Men kanskje Auris kommer med noen bilder av vennene sine etterhvert :)

Men dachsene mine er veldig ukompliserte, trenger ingen test på de.

Mira sin mentalbeskrivelse hadde vel vært slik: Punkt 1, snuser etter rådyr, punkt 2, snuser etter rådyr, punkt 3, snuser etter rådyr, osv.

Buster sin hadde vært slik: Punkt 1, ser etter noen som kan kose han, punkt 2, ser etter noen som kan kose han, punkt 3, ser etter noen som kan kose han osv :lol:

  • 3 weeks later...
Skrevet

I helga har vi vært på apportprøvekurs og påfølgende apportprøve arrangert av munsterlenderklubben. Vi hadde det kjempekjekt, lærte masse, og at sommeren meldte sin ankomst samtidig som vi dro avgårde til kurset gjorde heller ingenting!

For de som ikke kjenner apportkonkurranser for stående fuglehunder består de av tre delmomenter, der man må bestå alle delene for å få godkjent resultat. Dårligste resultat gjelder, og stryker man på en del er man ferdig. De tre delene er søksapport (hente to stk fugl som på forhånd er lagt ut i skogen), vannapport (henting av fugl som kastes ut fra en båt på vannet, her skytes det også) og sporapport (henting av fugl på 200-300 meters avstand ved bruk av lukt fra slepespor).

Vi er helt ferske på dette, og hadde hverken hatt en skikkelig vannapport med fugl, eller trent sporapport. Vi lærte masse i løpet av helga, men har fremdeles en del igjen, da særlig på den siste lille biten med å få fuglen pent inn til meg. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med Auris, hun klarte en 8'er (av 10 mulig) på søket, og lå da an til en 1. premie, men så skar det seg på vannet med en måke som lå igjen i vannkanten.

post-11048-0-70127800-1369065532_thumb.j

Vår første sporapport, her viser jeg Auris sporet

post-11048-0-68537500-1369065574_thumb.j

Her henter Auris måke for første gang i vannet

post-11048-0-45036600-1369065616_thumb.j

Fin avlevering på treninga, her bærer hun pent måka uten å riste seg!

post-11048-0-26001000-1369065655_thumb.j

Fra apportkonkurransen i dag, fikk fin kritikk med tanke på fart og godt grep.

post-11048-0-81349700-1369065670_thumb.j

Her prøver Auris seg på en liten Wolverine-look :ahappy:

  • 4 months later...
Skrevet

Da var et mål til for 2013 fullført: Vi startet torsdag på vår første LP-konkurranse.

Før stevnet var jeg litt sånn :frantics: Spesielt da vi fikk startnummeret vårt uka før start var jeg rimelig panisk.

Da dagen kom var de frynsete nervene litt mer under kontroll, stevnet var innendørs, og jeg hadde lånt hallen et par dager i forveien for å trene. Vi var først ute i ringen, og jeg tenkte at det kunne være like greit så kunne jeg ihvertfall få med noen av de andre etterpå.

Etter endt Kl 1-program måtte jeg gå og høre med ringsektretæren og dommeren, jeg hadde ikke fått med så mye. Gleden ble stor da de fortalte at jeg akkurat hadde klart å sikre 1. premien!

Resultatet ble som følger:

Vising av tenner: 10 (hurra!)

Fellesdekk: 8 (piiiiiiiiiip)

Lineføring: 7,5 (litt snusing før kontakten kom på plass)

Dekk fra holdt: 10 (hurra!)

Innkalling: 8,5 (en skikkelig bump-innsitt som jeg trodde vi hadde fått trent bort)

Stå under marsj: 8 (førerfeil og en litt treig stå)

Hopp: 5 (litt ukonsentrasjon)

Kontroll på avstand: 10 (hurra)

Totalt: 166,5 poeng, 1. premie og 1. plass

post-11048-0-61119200-1379789843_thumb.j

  • Like 6
Skrevet

Tusen takk alle sammen! Nå får neste mål bli opprykket til klasse tre, men det må nok vente til neste år :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...